Hopp til innhold

To pasienter døde av blodpropp ved OUS – undersøker sammenheng med vaksinering

Legemiddelverket kan ikke utelukke at disse tilfellene kan ha en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.

OUS

To pasienter døde av blodpropp ved Oslo Universitetssykehus. Nå undersøkes sammenheng med vaksinering.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Legemiddelverket melder om ytterligere to dødsfall blant pasienter med blodpropp på Oslo universitetssykehus. Nå undersøkes det om det kan ha en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.

– Jeg synes det er veldig trist. Dette er tragiske dødsfall, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket til NRK.

Legemiddelverket kan ikke utelukke at disse tilfellene kan ha en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Foto: Statens legemiddelverk

– Man vet en god del om hva som har hendt, men det er flere undersøkelser som må gjøres, sier Madsen.

Det er ennå ikke påvist en sammenheng mellom de alvorlige tilfellene av blodpropp og vaksinen.

NRK-journalist Hallvard Sandberg forteller om myndighetenes videre arbeid etter melding om ytterligere to dødsfall blant pasienter med blodpropp på Oslo universitetssykehus etter å ha mottatt AstraZeneca-vaksinen.

NRK-journalist Hallvard Sandberg forteller om myndighetenes videre arbeid etter melding om ytterligere to dødsfall blant pasienter med blodpropp på Oslo universitetssykehus.

Ytterligere to dødsfall

I pressemelding fra Legemiddelverket står det at det tidligere er meldt om fem pasienter med kombinasjonen av blodpropp, blødning og lavt antall blodplater innlagt ved Oslo universitetssykehus (OUS) etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen.

Alle de fem innlagte var under 55 år, og tre av disse er nå døde.

Norge satt vaksineringen av AstraZeneca-vaksinen på vent etter meldinger om et sjeldent sykdomsforløp hos enkelte som hadde fått vaksinen.

AstraZeneca-vaksine

Det er ennå ikke påvist en sammenheng mellom de alvorlige tilfellene av blodpropp og vaksinen. Men Legemiddelverket kan ikke utelukke at disse tilfellene kan ha en sammenheng.

Foto: Joel Saget / AFP

Det uvanlige sykdomsbildet med blodpropp, blødning og lavt antall blodplater, er ikke sett etter vaksinasjon med de andre koronavaksinene som brukes i Norge.

– OUS har gjort en formidabel innsats for å undersøke hva som har skjedd, og det gjøres nå også forskning i andre land. Det er nå sett betydelig flere tilfeller av dette i Europa, sier Madsen.

Symptomer

Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet ber folk som er vaksinert med AstraZeneca-vaksinen være oppmerksomme på fire symptomer:

  • om de har uttalt og vedvarende sykdomsfølelse.
  • om de har uttalte smerter.
  • om de har fått uvanlige blåmerker.
  • om de har tegn til blødninger i huden.

Det er vaksinert rundt 120.000 personer i Norge med AstraZeneca-vaksinen. Disse har fått én dose hver.

NRK forklarer

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Det vet man ikke sikkert, men...

...norske forskere ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener de har funnet en sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og en sjelden kombinasjon av et lavt antall blodplater, blødning og blodpropp. 

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Vaksinen kan ha ført til en kraftig imunrespons. Hva betyr det?

Immunsystemet vårt hjelper oss å bekjempe virus og bakterier i kroppen. Av og til kan immunforsvaret overreagere og utløse kraftige betennelsesreaksjoner. De norske forskerne mistenker at noen har reagert slik på vaksinen, noe som igjen har ført til de sjeldne sykdomsbildene. 

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Hva er blodpropp?

Blodpropp betyr at blodet levrer seg lettere og blokkerer normal sirkulasjon. Årlig blir mellom 5000–6000 pasienter innlagt med blodpropp på norske sykehus.

 

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

«Nedsatte blodplater i blodet», hva betyr det?

Blodet består av blodvæske, røde og hvite blodlegemer og blodplater. Blodplatene er viktige for blodets evne til å levre seg.
 

Flere av pasientene har hatt et lavt antall blodplater i blodet, noe som vanligvis gir motsatt problem av blodpropp, nemlig blødning. Tegn på blødning kan være blåmerker, at man blør i tannkjøttet når man pusser tenner eller punktformede blødninger i huden, spesielt på beina.

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Hvor mange er døde?

Søndag 21. mars er tre personer er døde etter å ha vært innlagt på sykehus med det sjeldne sykdomsbildet. Alle var under 55 år. 

 

I Tynset kommune døde en helsearbeider i 30-årene med et annerledes sykdomsbilde. Det undersøkes om også dette sykdomsbildet kan ha hatt en sammenheng med vaksinen.

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Hvor mange er alvorlig syke?

Søndag 21. mars er to vaksinerte personer innlagt på Oslo universitetssykehus med den sjeldne kombinasjon av lave blodplater, blødning og blodpropp. 

 

Det er satt 121.820 doser med AstraZeneca i Norge, 17 millioner er vaksinert globalt. 

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

Man kan få blodpropp av covid-19

Koronaviruset trigger også en sterk immunreaksjon, slik forskerne mistenker at AstraZeneca-vaksinen har gjort for noen pasienter. Det er denne reaksjonen som gjør at en del koronasmittede får et alvorlig sykdomsforløp. Observasjoner viser at pasienter med alvorlig covid-19-sykdom er spesielt utsatt for å få blodpropp.

Kan man få blodpropp av AstraZeneca-vaksinen?

EMA gir vaksinen grønt lys

Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) konkluderte torsdag 18. mars med at en sammenheng mellom blodproppene og vaksinen ikke kan utelukkes, men at nytten er større enn risikoen. Flere land tok etter dette i bruk AstraZeneca-vaksinen igjen, mens Norge avventer. 

Har du fått AstraZeneca-vaksinen? Dette må du følge med på

Kartlagt sammenheng

Forskere fra OUS mener en kraftig immunrespons på grunn av AstraZeneca-vaksinen er forklaringen på hvorfor tre helsearbeidere fikk blodpropp.

Lege og forsker Pål Andre Holme har ledet teamet som har kartlagt om de mistenkte bivirkningene har en sammenheng med vaksinen.

– De funnene understøtter vår hypotese, som vi lanserte tidlig, om at disse pasientene har fått en kraftig immunrespons, som har medført antistoffdannelse som kan tenne blodplatene, og således gi en trombe (blodpropp), sa Holme på en pressekonferanse torsdag denne uken.

Aktivering av immunsystemet ved infeksjon kalles også en immunrespons. På direkte spørsmål om Man er sikre på at vaksinen er årsaken til bivirkningene, svarte Holme slik:

– Dette er indisier, selvfølgelig. Det er pasienter som er vaksinert fra 3–10 dager som har fått disse komplikasjonene. Jeg ser ingen annen mulighet per i dag.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har stor medfølelse med de pårørende som har veldig mange spørsmål rundt dødsfallene.

– Dette er ytterligere to tragiske tilfeller. Og vi må besvare de pårørendes spørsmål. Nå er det et stort arbeid som gjøres for å kartlegge detaljer rundt dette her og hvilke sammenhenger det har med vaksiner og hvorfor det skjer, sier Nakstad til NRKs Nyhetsmorgen.

Avgjørelse kommende uke

Legemiddelverket samarbeider med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) for å gjennomgå lignende bivirkningsmeldinger i andre deler av Europa.

Folkehelseinstituttet har signalisert at det vil komme en avgjørelse om hvorvidt vaksinen kan tas i bruk igjen i Norge i løpet av kommende uke.

EMAs bivirkningskomité har konkludert med at AstraZeneca-vaksinen er trygg.

Bivirkningsorganet sier at de ikke kan utelukke en sammenheng med blodpropp-tilfeller, men at den positive siden ved vaksinen oppveier for risikoen.