Legemiddelverket melder om ytterligere to dødsfall blant pasienter med blodpropp på Oslo universitetssykehus. Nå undersøkes det om det kan ha en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.
– Jeg synes det er veldig trist. Dette er tragiske dødsfall, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket til NRK.
Legemiddelverket kan ikke utelukke at disse tilfellene kan ha en sammenheng med AstraZeneca-vaksinen.
– Man vet en god del om hva som har hendt, men det er flere undersøkelser som må gjøres, sier Madsen.
Det er ennå ikke påvist en sammenheng mellom de alvorlige tilfellene av blodpropp og vaksinen.
Ytterligere to dødsfall
I pressemelding fra Legemiddelverket står det at det tidligere er meldt om fem pasienter med kombinasjonen av blodpropp, blødning og lavt antall blodplater innlagt ved Oslo universitetssykehus (OUS) etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen.
- Les også:
Alle de fem innlagte var under 55 år, og tre av disse er nå døde.
Norge satt vaksineringen av AstraZeneca-vaksinen på vent etter meldinger om et sjeldent sykdomsforløp hos enkelte som hadde fått vaksinen.
Det uvanlige sykdomsbildet med blodpropp, blødning og lavt antall blodplater, er ikke sett etter vaksinasjon med de andre koronavaksinene som brukes i Norge.
– OUS har gjort en formidabel innsats for å undersøke hva som har skjedd, og det gjøres nå også forskning i andre land. Det er nå sett betydelig flere tilfeller av dette i Europa, sier Madsen.
Symptomer
Direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet ber folk som er vaksinert med AstraZeneca-vaksinen være oppmerksomme på fire symptomer:
- om de har uttalt og vedvarende sykdomsfølelse.
- om de har uttalte smerter.
- om de har fått uvanlige blåmerker.
- om de har tegn til blødninger i huden.
Det er vaksinert rundt 120.000 personer i Norge med AstraZeneca-vaksinen. Disse har fått én dose hver.
Kartlagt sammenheng
Forskere fra OUS mener en kraftig immunrespons på grunn av AstraZeneca-vaksinen er forklaringen på hvorfor tre helsearbeidere fikk blodpropp.
Lege og forsker Pål Andre Holme har ledet teamet som har kartlagt om de mistenkte bivirkningene har en sammenheng med vaksinen.
– De funnene understøtter vår hypotese, som vi lanserte tidlig, om at disse pasientene har fått en kraftig immunrespons, som har medført antistoffdannelse som kan tenne blodplatene, og således gi en trombe (blodpropp), sa Holme på en pressekonferanse torsdag denne uken.
Aktivering av immunsystemet ved infeksjon kalles også en immunrespons. På direkte spørsmål om Man er sikre på at vaksinen er årsaken til bivirkningene, svarte Holme slik:
– Dette er indisier, selvfølgelig. Det er pasienter som er vaksinert fra 3–10 dager som har fått disse komplikasjonene. Jeg ser ingen annen mulighet per i dag.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har stor medfølelse med de pårørende som har veldig mange spørsmål rundt dødsfallene.
– Dette er ytterligere to tragiske tilfeller. Og vi må besvare de pårørendes spørsmål. Nå er det et stort arbeid som gjøres for å kartlegge detaljer rundt dette her og hvilke sammenhenger det har med vaksiner og hvorfor det skjer, sier Nakstad til NRKs Nyhetsmorgen.
Avgjørelse kommende uke
Legemiddelverket samarbeider med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) for å gjennomgå lignende bivirkningsmeldinger i andre deler av Europa.
Folkehelseinstituttet har signalisert at det vil komme en avgjørelse om hvorvidt vaksinen kan tas i bruk igjen i Norge i løpet av kommende uke.
EMAs bivirkningskomité har konkludert med at AstraZeneca-vaksinen er trygg.
Bivirkningsorganet sier at de ikke kan utelukke en sammenheng med blodpropp-tilfeller, men at den positive siden ved vaksinen oppveier for risikoen.