Blindern-vekteren nekter straffskyld for trusler

Fredag klokken 13 startet fengslingsmøtet i Oslo tingrett. Iført en grå joggedress kom den siktede inn i rettssalen, der han fremsto alvorlig, men rolig.

Mannen erkjente straffskyld for falsk forklaring, falsk nødmelding og falsk anmeldelse. Selv om han innrømmer at det var han som plasserte en falsk bombe på universitetsområdet på Blindern natt til onsdag, erkjenner han ikke straffskyld for trusler.

Politiet ba om fire ukers varetektsfengsling av mannen, mens retten besluttet varetektsfengsling med brev- og besøkskontroll i én uke. Begge parter har tatt betenkningstid knyttet til eventuell anke av kjennelsen.

• Les også: Positiv til helsesjekk av vektere

– Fare for bevisforspillelse

– Vi har bedt om varetektsfengsling fordi vi mener det er fare for bevisforspillelse i saken, sier politiadvokat Kari Kirkhorn til NRK.

Politiet begjærte lukkede dører før rettsmøtet, mens den siktede ønsket åpne dører. Retten besluttet å åpne dørene, men la ned referatforbud for deler av rettsmøtet.

Avga falsk forklaring

Torsdag ble det klart at Nokas-vekteren avga falsk forklaring til politiet om skytingen og funnet av en falsk bombe på Blindern natt til onsdag.

Store politistyrker rykket ut for å undersøke det man først antok var et angrep på vekteren og en ekte bombetrussel.

Mannen har i ettertid erkjent at han ble såret da han selv avfyrte skudd med en startpistol mens han var på vakt, og plasserte den falske bomben på universitetsplassen.

• Les også: Vekter fikk psykologhjelp i fjor

– Har tatt en rekke beslag

Politiadvokat Kirkhorn sier at siktelsen mot vekteren ble utvidet på bakgrunn av det totale bildet.

– Siktelsesposten om trusler knytter seg til bombeetterligningen, og den frykt og situasjon den skapte, sier hun.

Politiadvokaten vil foreløpig ikke spekulere på om handlingen var planlagt.

– Vi etterforsker bakgrunnen for handlingen taktisk og teknisk. Vi har tatt en rekke beslag som vi vil gjennomgå sammen med avhør i saken, for å se om vi får bedre oversikt over om det finnes et motiv, sier Kirkhorn.

– Vi vet ennå ingen ting om motiv, bortsett fra at det er elementer i saken som gjør at det fremstår delvis planlagt.

– Ville skape konsistens i forklaringen

Vekterens forsvarer, Trygve Staff, understreker at klienten hans erkjenner de faktiske forhold, selv om han ikke erkjenner straffskyld for trusler.

– Han sier at han ikke hadde den subjektive skyld som er nødvendig, men han erkjenner at han har gjort det som er beskrevet, sier Staff til NRK.

Ifølge Staff hevder klienten at han ikke hadde noe ønske om å spre frykt da han kastet fra seg den bombelignende gjenstanden på universitetsområdet.

– Han ville skape konsistens i en forklaring som han senere har gått tilbake på, fordi den ikke var riktig, sier Staff.

Den siktede skal være dypt fortvilet og angrer på at han ikke fortalte politiet sannheten med en gang, ifølge forsvareren. Vekteren skal ha sagt at han fryktet for jobben sin etter å ha brukt et skytevåpen mens han var uniformert og i vektertjeneste.

• Les også: Nokas: – Var ingen grunn til å mistro vekteren

Har meldt om tre drapsforsøk

Vekteren har vært ansatt i Nokas siden 2011, og har hevdet at han er blitt utsatt for totalt tre drapsforsøk i løpet av denne tiden.

– I utgangspunktet er det ingen sammenheng mellom disse sakene, men det er riktig at han har vært fornærmet i to voldssaker som har vært knyttet til hans vektergjerning. Det er naturlig for etterforskningsgruppen å se på disse sakene i fortsettelsen, men per nå er det ingenting som skulle tilsi at det er noe lignende, sier politiadvokat Kari Kirkhorn.

Hun opplyser at den siktede nå får tilbud om en samtale med politilegen. Vekteren er foreløpig suspendert fra jobben i Nokas.

Trusler og falsk nødmelding

Siktelsen mot vekteren omfatter disse punktene:

Straffelovens § 227 første straffalternativ:

For i ord eller handling å ha truet med en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn 6 måneders fengsel, under slike omstendigheter at trusselen var skikket for å fremkalle alvorlig frykt.

Straffelovens § 166 først ledd:

For å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis.

Straffelovens § 171 nr 1:

For mot bedre vitende for påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var forøvet, eller ha foretatt seg noe som tilsikter å vekke mistanke om at en slik er forøvet.

Straffelovens § 349 første ledd:

For ved ugrunnet rop om hjelp, misbruk av nødsignal eller lignende å ha voldt skrekk blant et større antall mennesker, sammenstimling eller uttrykning av politi, brannvesen, ambulansebil eller den væpnede makt.

• Les også: – Det er for mange våpen i omløp
• Les også: – Når sånt skjer ødelegges vekternes pålitelighet