– Usivilisert å avvise funksjonshemmede

– Det er uttrykk for en usivilisert kultur når regjeringen sier nei til å ta imot funksjonshemmede flyktninger fordi de er krevende å bosette og må ha mye legehjelp, sier Arne Holte i Atlas-Alliansen.

I høst avviste regjeringen å ta imot 123 syriske FN-flyktninger fra Syria under hevisning til at kommunene ikke hadde kapasitet. Det har opprørt både Atlas-Alliansen og Plan Norge som onsdag markerte Funksjonshemmedes dag med en konferanse,.

Holte som selv er blind, har reist i mange verdensdeler og opplevd hvordan funksjonshemmede behandles. Han sier mange av dem bukker under i flyktningleirer.

– Det er så brutalt, så direkte. Det er en kamp om maten, om vannet – en kamp for å overleve. Mange funksjonshemmede dør i disse leirene, sier han.

Holte peker på at de som har funksjonsnedsettelser stiller sist i køen, og at de ofte også overses av hjelpeorgaisasjonene som ikke har ressurser til å hjelpe alle.

– De blir oversett, stengt inne og forbigått. De er mer utsatt for vold og overgrep.

• – Vi lar de sykeste flyktningene dø

– Vi bør ta imot flere

Olaf Thommessen i Plan Norge sier Norge bør ta imot flere funksjonshemmede flyktninger.

– Det er en fallitterklæring fra regjeringen å skylde på at det er vanskelig å bosette funksjonshemmede flyktninger. Jeg tror det norske folk ble like rystet som vi, når de hørte at Norge helst bare vil ha friske flyktninger, sier han.
500 000 krigsskadde

Borgerkrigen i Syria pågår på fjerde året. 140 000 mennesker har mistet livet. Ifølge det Internasjonale Røde Kors er over en halv million skadet i krigshandlingene. Et uvisst antall har hatt traumatiske opplevelser som vil prege dem for livet.

Mistet venstrebeinet

Én av de over tre millionene som har klart å flykte til et av Syrias naboland, er 24 år gamle Ziad Zehori. Han har søkt tilflukt i en flyktningleir i Bekaadalen i Libanon.

Hvordan fremtiden blir vet han ikke. Han måtte amputere det venstre beinet etter at han ble truffet i et luftangrep fra regjeringshæren i Syria september i fjor.

Men han er blant de heldige som har fått hjelp, og har begynt å øve seg på å bruke et kunstig bein som er tilpasset i leiren.

I Bekaadalen sitte også to brødre med en ødeleggende, arvelig muskelsykdom. De sitter begge i rullestol. Moren fortviler over at guttene verken får skolegang eller legehjelp.

I to år har de vært flyktninger i Libanon, hvor hele familien på 10 bor på ett rom. Moren har en rekke ganger forsøkt å få hjelp til de to guttene uten å lykkes.

– Hjemme i Syria fikk guttene skolegang, i dag sitter de kun inne uten mulighet for undervisning. Zaid og Ahmad har ikke vært ute på mange dager, sier hun ifølge Atlas-Alliansen.

– Beskyttelsesbehovet må styre

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen sier Norge yter altfor lite bistand til Syrias naboland, hvor flyktningstrømmen har strukket helsevesenet forbi bristepunktet.

Han peker på at et lite land som Libanon, som er på størrelse med Rogaland med fire millioner innbyggere, har tatt imot over én million syriske flyktninger. Da sier det seg selv at helsetilbudet blir magert, sier han.

– Norge bør sette inn mye mer hjelp i nærområdene for konflikten. Vi bør bistå hjelpeorganisasjonene og lokale myndigheter. Men vi bør også ta flere hit til Norge. Først og fremst gjelder det de flyktningene som har beskyttelsesbehov, sier han.

– Om de i tillegg har helseplager eller er funksjonshemmede, skal det ikke trekke ned – tvert imot, sier Nesse.

Også Røde Kors vil at beskyttelsesbehovet skal være det viktigste kriteriet, ikke helsesituasjonen.

– Røde Kors forventer at Norge gir asyl til alle personer, også funksjonshemmede, som har krav på beskyttelse etter flyktningkonvensjonen, sier Mads Harlem, leder av folkerettsseksjonen i Røde Kors.

7 mill funksjonshemmede på flukt

Over 40 millioner mennesker er på flukt i verden i år, ifølge FN-tall. Over sju millioner av dem er funksjonshemmede, og de er ekstra utsatt når de må flykte fra sine hjem og faste rammer.

• – Regjeringen må bli rausere overfor syriske flyktninger

17 år gamle Zahra Maow fra Jemen fikk først helsehjelp etter at hun klarte å rømme til Norge. Hun sier at hun ikke tror hun hadde overlevd lenge i flyktningleiren.

– Jeg ble slått, spyttet på og hånet. I flyktningleiren har funksjonshemmede mindre verdi enn hunder.

• Zahra (17): – Uten hjelpen fra Norge hadde jeg vært død

Mørke utsikter for de 123

Men det ser mørkt ut for de 123 syriske flyktningene som regjeringen sa nei til i høst.

– De skyldte på at kommunene ikke hadde kapasitet, men det var ikke riktig, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). Storbyene Bergen, Trondheim, Oslo, Stavanger og Tromsø sa seg villige.

Andersen har fremmet et forslag i Stortinget om at Norge skal ta imot de 123 krigsskadde syrerne i år. Men forslaget kommer til å bli nedstemt. Barne- og inkluderingsdepartementet har beregnet at mottak av de 123 ville ha kostet 26,9 millioner kroner i år.

Saken ligger nå i kommunalkomiteen på Stortinget, men får ikke oppslutning fra regjeringen og dens støttepartier. De vil bruke pengene annerledes.

• Venstre og Krf er enig med SV om syriske flyktninger, men stemmer i mot

Budsjettforliket på borgerlig side i oktober innebar at kvoten fra Syria blir utvidet med 500 neste år, men det inkluderer ikke de 123 sykeste som allerede er avvist.

– Det er leit, for jeg tror at de fleste nordmenn har et moralsk instinkt som sier at det er riktig å hjelpe de svakeste, og ikek bare de friiske, sier Andersen.

LES OGSÅ: Dette lærer de om Norge i flyktningleiren