Hopp til innhold

Zahra (17): – Uten hjelpen fra Norge hadde jeg vært død

Zahra Maow kom til Norge som 17-åring med en rygg så skjev at legene på Haukeland universitetssykehus nesten ga opp. – Dersom jeg hadde blitt i flyktningleiren i Jemen, hadde jeg vært død i dag, sier hun.

Zahra Maow fikk opphold i Norge og operasjon som gjorde henne frisk

– Det er vondt å se på bildene fra sykehuset, sier søstrene Zahra og Shukriya Maow. Nå er de lykkelig over å være friske og i trygghet, og vil tenke framover.

Etter seks måneder på sykehus i Bergen, og knallhard opptrening, står Zahra trygt oppreist på egne ben i dag. Men for ett år siden måtte den vesle pukkelryggede jenta omtrent krype inn døra på Haukeland.

Fikk tuberkulose som barn

Zahra Maow med bilde av ryggen hennes før operasjon

Legene på Haukeland sykehus hadde aldri sett maken, og måtte eksperimentere seg fram til en løsning på Zahras omfattende ryggskader.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Som barn i en flyktningleir i Jemen fikk Zahra lungesykdommen tuberkulose. Sykdommen forkrøplet kroppen hennes i en slik grad at alle regnet med at hun ville dø i ung alder.

Legene på Haukeland hadde aldri sett maken, og måtte eksperimentere seg fram til en behandling som innebar en tre store operasjoner, en rekke med stålnagler i ryggraden og måneder med smertefull strekkbehandling.

Jeg ble slått, spyttet på og hånet på grunn av mitt utseende. I flyktningleiren har funksjonshemmede mindre verdi enn hunder.»

Zahra, handicappet flyktning fra Jemen

Zahra stråler i dag, og understreker på ny og på ny hvor takknemlig hun er for all hjelp hun har fått og all vennlighet hun har møtt.

Og aller mest takknemlig er hun over at storesøster Skukriya med kallenavnet Shou-Shou hele tiden har stått ved hennes side og holdt henne i hånden.

– Aldri, aldri gi opp

Zahra Maow

– Man må aldri, aldri, aldri gi opp, sier Zahra Maow.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

– Noen ganger har det vært så vondt at jeg har vært nær ved å gi opp. Men jeg har bitt tennene sammen og sett framover. Det er viktig å aldri, aldri, aldri gi opp, sier den spinkle jenta.

De to søstrene kom alene til Norge en kald marsdag i fjor, og ble dumpet pengeløse og alene foran Oslo S av mannen som hadde ledsaget dem på reisen. Reisen ble delvis finansiert ved at faren solgte et hus i Somalia, som familien måtte flykte fra da Zahra var baby.

Lykkeligvis fikk de hjelp av en snill forbipasserende som satte dem i kontakt med politiet – og asylsøkerkverna begynte å male.

Veien til et nytt liv begynte på et asylmottak i Sogndal. Først der ble Zahras funksjonshemning tatt på alvor, og hun fikk legehjelp.

Ble spyttet på

I mange flyktningleirer blir funksjonshemmede hånet og må tåle vold og overgrep. Barn gjemmes bort og får ikke skolegang fordi familiene skammer seg.

Zahra forteller at hun ble hånet og spyttet på, og at hun foretrakk å gjemme seg hjemme, til tross for at det gikk utover skolegangen.

Zahra Maow

– Jeg vil gjerne gi noe tilbake for all hjelp og vennlighet jeg har møtt, sier Zahra Maow.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Nå er det lite annet enn skolegang som står i hodet på henne, og drømmen er å bli lege. Men veien fram har vært smertefull.

På bussen fra Sogndal til Bergen, hvor eksperter skulle undersøke om de kunne gjøre noe med den forkrøplede ryggen hennes, klarte hun knapt å sitte i setet.

Ryggen hennes var alvorlig deformert, og sto nærmest i vinkel. Hun slet med å gå, og måtte hjelpes inn døra på Haukeland..

Et smertehelvete

Shukriya og Zahra Maow med bilde av Zahras rygg før operasjonene

– Slik så ryggen min ut da jeg kom til Norge, sier Zahra Maow. Uten medisinsk hjelp og søsteren Shukriyas støtte, hadde jeg ikke overlevd, sier hun.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Det var over 100 år siden noen hadde sett noe lignende på Haukeland da den lille, pukkelryggede jenta kom inn døra. Legene måtte slå opp i lærebøkene.

Det var starten på et seks måneder langt smertehelvete, som lykkeligvis har endt i at Zahra i dag delvis kan rette ut ryggen.

Onsdag skal hun fortelle sin historie på en konferanse i Oslo om de glemte flyktningene – de som sliter med alvorlige helseproblemer. Konferansen har tittelen «People with disabilities in war situations – ignored and forgotten» (Mennesker med funksjonsnedsettelser i krigsområder – oversett og glemt).

For Zahra er ikke alene. I verdens flyktningleirer er det nok av håpløse tilfeller som det lokale helsestellet verken har ressurser eller kunnskaper nok til å ta seg av. Ofte er det også skambelagt. Mange land vil heller ikke ta imot så krevende flyktninger.

Sa nei til de sykeste

Zahra og Shukriya Maow ser på bilder fra sykehuset

– Det er vondt å se på bildene fra sykehuset, sier begge søstrene. Nå vil de tenke framover.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Norske myndigheter sa tidligere i år nei til å ta imot hver fjerde FN-flyktning fra Syria. 123 syriske flyktninger fikk nei fordi de var for syke og for dyre å bosette. Norske kommuner hadde ikke kapasitet til å gi dem hjelp.

I flere år har den såkalt «medisinske kvoten» vært på 20 personer av de 1500 FN-flyktningene Norge tar imot årlig. FNs høykommissær for flyktninger sier behovet er enormt og har bedt Norge ta imot flere som trenger helsehjelp.

Nederst på rangstigen

En rapport fra Handicap International og HelpAge International viser at rundt 30 prosent av flyktninger fra borgerkrigen i Syria trenger ekstra helsehjelp. De to organisasjonene undersøkte hvordan 3200 flyktninger i Jordan og Libanon ble fulgt opp. De fant ut at eldre, funksjonshemmede og sårede ofte blir oversett når hjelpepakker settes sammen og deles ut.

De 2,6 millioner syrere som har flyktet til nabolandene sliter med det samme: Mangel på mat, helsestell og husly. Men 30 prosent har tilleggsbehov som ikke blir ivaretatt. Det dreier seg om funksjonsnedsettelser av fysisk eller psykisk art.

  • 20 prosent er funksjonshemmet
  • 14 prosent har kronisk sykdom
  • 5 prosent har en helseskade som i hovedsak skyldes krigen

– Denne gruppen er den svakeste blant de svake, og blir ofte utstøtt, forteller Unni Clausen i Plan Norge.

Å være på flukt er ekstra vanskelig for funksjonshemmede og kronisk syke. De trenger god tilgang til helsetjenester og langsiktig medisinsk, økonomisk og sosial støtte, ifølge rapporten.

Ifølge FN er 50 millioner mennesker på flukt i verden i dag, og dette er det høyeste tallet som er registrert.

– Dette betyr at minst 7,5 millioner mennesker med funksjonshemninger er på flukt fra krig og konflikter. Midt oppi dette er funksjonshemmede, og særlig barn, ekstra sårbare og utsatt for brudd på menneskerettighetene, sier Claussen.

Zahra Maow

– Man må aldri, aldri, aldri gi opp, sier Zahra Maow.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Hun sier Zahras historie dessverre er representativ. I artikkelen «Rakrygget» i Bergens Tidende fortalte Zahra for første gang sin historie.

Hun fortalte at hun hadde opplevd å bli hånet, slått og spyttet på. Hun sier at i flyktningleiren i Jemen hadde de funksjonshemmede mindre verdi enn hunder.

Rapporten fra leirene i Syrias naboland dokumenterer at dette ikke er uvanlig, men tvert om regelen:

  • Funksjonshemmede blir sett ned på, hånet og utsatt for vold og overgrep.
  • De gjemmes bort og stenges inne, både fordi familien skammer seg over dem, og i et forsøk på å beskytte dem.
  • Barn med funksjonshemning får ofte ikke skolegang på grunn av negative holdninger og manglende tilrettelegging.
  • Toaletter, vannposter og vaskemuligheter er ofte ikke tilgjengelige for funksjonshemmede. Dette gjør dem avhengig av andre og ekstra utsatt for sykdommer og skader.
  • De sliter også med å få tilgang på grunnleggende tjenester i flyktningleirene, som for eksempel matutdeling, helsesentre, og registreringskontor

Konflikter fører også til at flere blir funksjonshemmet, både fordi de får skader under flukt og fordi eksisterende handikap forverres gjennom mangel på helsestell.

Zahra og Shukriya Maow

Shukriya er både storesøster, mot og hele familien for Zahra Maow.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Men Zahras historie forteller også at det er håp. Hennes drøm er å bli lege, og den drømmen er nå faktisk blitt en mulighet. Hun har fått varig opphold i Norge. Nå er hun i gang med å lære seg norsk.

Med riktig helsehjelp og trygge rammer, kan hun skaffe seg utdanning, og delta i, og bidra til, det samfunnet hun lever i.

– Jeg er lykkelig nå, og har nesten glemt smertene. Jeg ønsker å gi noe tilbake til Norge. Uten hjelpen jeg har fått her, tror jeg ikke jeg ville være i live i dag. Nå vil jeg bruke mitt liv til å hjelpe andre, sier hun, og tar et godt tak i søster Shou-Shou.

– Jeg vil takke alle fra bunnen av mitt hjerte, sier hun stille.

Har du en historie om flukt? Del den her!

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger