– Vi lar de sykeste flyktningene dø

Da UDI valgte hvilke syriske flyktninger som skulle komme til Norge, fikk mange avslag fordi de trengte for mye helsehjelp. – Norge er i ferd med å bli et sorteringssamfunn, sier advokat Geir Lippestad.

Geir Lippestad

Geir Lippestad drar til Libanon for å samle mer kunnskap i debatten han ønsker å reise om norsk flyktningpolitikk.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Da Norge valgte ut syriske flyktninger i Tyrkia tidligere i år, ble en av fire saker avvist fordi flyktningene hadde medisinske oppfølgingsbehov. Det har aldri før skjedd at Norge har avvist et stort antall flyktninger med en slik begrunnelse.

Syriske kurdere i en flyktningleir i Suruc, Tyrkia.

FN har lister med tusentalls flyktninger de mener trenger å bli flyttet ut av Midtøsten.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

– Norge er i ferd med å bli et sorteringssamfunn, vi plukker vekk de sykeste, de funksjonshemmede, de som trenger vår hjelp mest med begrunnelsen at de ikke må belaste helsesystemet vårt. I ytterste konsekvens lar vi altså de sykeste flyktningene dø, sier advokat Geir Lippestad.

Lippestad reiser nå til Libanon for å samle mer kunnskap i debatten han ønsker å reise om norsk flyktningpolitikk. Målet hans er å møte flyktninger fra Syria med stort beskyttelsesbehov, men som ikke blir hjulpet fordi de trenger medisinsk oppfølging.

– Mitt spørsmål er; hvorfor hjelper vi egentlig, hjelper vi for å importere arbeidskraft slik at Norge kan bli enda rikere? Hvorfor hjelper vi ikke de som trenger det aller mest, sier Lippestad.

– Jeg er opprørt over den klare beskjed som våre justismyndigheter har gitt, sa Lippestad nylig til Magasinet Plot, der han første gang tok opp standpunktene sine til uttaket av kvoteflyktninger fra Syria.

Flyktninger som har overlevd vold og tortur

Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som velger ut hvilke flyktninger som skal få muligheten til å komme til Norge dersom de blir godkjent som kvoteflyktninger av UDI. Norge har i en årrekke tatt imot rundt 1.000 kvoteflyktninger og blant dem har det også vært en liten andel med sterke medisinske oppfølgingsbehov.

Bill Lipsit

William Lipsit sier Libanon ikke har kapasitet til å ta seg av alle flyktningene som kommer fra Syria.

Foto: Olav Njaastad / NRK

FN legger vekt på hvor stort beskyttelsesbehov en flyktning har.

– UNHCR har holdt på med bosetting av flyktninger helt siden andre verdenskrig, sier sjefen for FNs operasjon i Midtøsten, kanadieren William Lipsit.

FN har nå en lister med tusentalls flyktninger de mener trenger å bli flyttet ut av Midtøsten, og har anslått gjenbosettingsbehovet til å være opp mot 100.000 personer de nærmeste årene. Norge blir bedt om så mange det er vilje og mulighet for.

– Alle flyktningene vi velger ut har behov for gjenbosetting, men noen har enda sterkere behov enn andre. Vi jobber nært med mottakerlandene om hvem de ønsker å ta imot. Generelt sett faller de innenfor kategorier som kvinner og unge jenter der det er fare for overgrep, barn uten pårørende og personer med sterke medisinske behov. Det kan være behandlingsbehov som ikke fins der de er nå, og det kan være behov for livreddende medisinsk innsats. Svært mange av flyktningene vi ønsker å gjenbosette fra Syria har overlevd tortur, vold og mishandling, sier Lipsit.

Det er tre millioner syriske flyktninger i Midtøsten, og norske myndigheter har bestemt at tusen av dem skal få komme til Norge som kvoteflyktninger. Hvordan velger UDI ut de som får komme til Norge? Og hvordan kan vi være sikre på at de utvalgte ikke er muslimske krigere, eller personer som selv har brutt menneskerettighetene? Brennpunkt har fulgt UDI i deres vanskelige arbeid, samtidig som vi har fulgt en syrisk familie og en ung mann som håper på å bli valgt.

Se Brennpunkt-dokumentaren «UDIs nåløye».

Medisinsk kvote på 20 personer også neste år

I 2014 har den såkalt medisinske kvoten vært på 20 personer av de 1.500 flyktningene Norge tar imot. Denne har stått uendret i flere år, selv om UNHCR ønsker at Norge skal ta imot flere.

Det er Integrerings og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) som jobber opp mot norske kommuner for å skaffe bosted og i noen tilfeller behandlingssted for flyktningene. IMDI mener at Norge kan klare å ta imot og bosette dobbelt så mange flyktninger med behandlingsbehov neste år.

IMDI har foreslått at kvoten for 2015 blir på 40 personer, basert på erfaringene med uttaket av syriske flyktninger i 2014. Regjeringen har bestemt at kvoten for 2015 blir 1.500 kvoteflyktninger slik den var i år og at 1.000 av dem skal være kvoteflyktninger. Regjeringens vedtak går ikke inn i detaljene og oppdelingen av kvoten.

Det er UDI som lager "bestillingen" til UNHCR over fordelingen og Utlendingsdirektoratet ønsker ikke å øke den medisinske kvoten i 2015, men holder den uendret på 20 personer.

Hver fjerde fikk avslag på grunn av behandlingsbehov

Under arbeidet i Tyrkia med uttaket av flyktninger fra Syria ble hver fjerde sak avslått med begrunnelse i et medisinsk oppfølgingsbehov. Dette skjedde etter inngripen fra Justisdepartementet da uttaket i Tyrkia startet opp i mai 2014, og er tidligere omtalt av Aftenposten.

Totalt ble 24 prosent av flyktningene fra FNs liste avvist av UDI, dette utgjør rundt 100 personer med stort beskyttelsesbehov.

– Jeg har et bilde som sitter fast. Det er denne familien fra Syria som ikke er ønsket i Norge fordi vi ikke ønsker at de skal belaste helsetjenestene våre, et av verdens rikeste land. Alternativet for dem er at de ikke har noen helsetjeneste, og at de kanskje går døden i møte som følge av det. Dette må fortone seg som fullstendig uforståelig for de menneskene som får den beskjeden, sier Geir Lippestad.

Han er snart på vei til Midtøsten for å forsøke å finne ut hva som skjer videre i livene til noen av disse menneskene som har et medisinsk oppfølgingsbehov.

Kurdiske flyktninger fra Syria i en flyktningeleir i Suruc, Tyrkia

1,5 millioner har flyktet fra Syria til Tyrkia. Noen har et spesielt sterkt behov for å få et nytt hjemland, på grunn av helsetilstand og livssituasjon.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters