Da stormen «Hilde» slo inn over landet gikk det jordras på jordras i Sogn og Fjordane. Veier ble dekket av rasene, og noen steder var det nære på at også hus gikk med i jordmassene.
Flere hus er bygget i områder som viser seg å være utsatt for ras. Spesielt flere eldre hus står på slike steder. Erna Solberg avviser ikke tanken om å stramme inn på regelverket når det gjelder bygging av nye hus i slike områder.
– Det kan være at vi trenger sterkere regler i regelverket. Men vi kan aldri hindre at slikt skjer, plutselig kommer rasene på et sted der vi ikke kunne forutsatt et ras i det hele tatt. Men vi kan gjøre en bedre jobb på dette, og planlegge bedre, sier Solberg.
- LES OGSÅ: Skred gjorde stor skade på bøane
- LES OGSÅ: Riksveg 15 truleg stengd ei veke
Vil gi kommunene ansvar
Det er i dag de ulike kommunene sin jobb å kartlegge hvilke områder som er rasutsatte. Solberg ønsker å gi kommunene et erstatningsansvar fra det tidspunkt en byggetillatelse blir gitt, og at det på den måten kan bli gjort en enda bedre kartlegging enn i dag.
– Det tror jeg er mye enklere enn at staten skal overprøve. Det å sørge for å sette ansvar for ting på de riktige stedene og sørge for kartlegging, da tror jeg du automatisk får ny adferd, sier Solberg.
- LES OGSÅ:
- Elva grov seg under hus på campingplassen
- LES OGSÅ:
(Saken fortsetter under bildegalleriet)
Godkjenner bygging
Debatten om hvor i Norge det tillates bygging av ny infrastruktur og nye bygninger blusser som regel opp etter uvær eller flom. Forrige gang var i vår, da storflommen i Gudbrandsdalen og på Østlandet forårsaket skader for flere hundre millioner kroner.
I september ble det kjent at norske kommuner langs store vassdrag i Norge har gitt grønt lys til bygging av over 1000 hus i kjente flomsoner. Dette vil si steder som vil oversvømmes med vann minst én gang på 50 år.
Forsikringsselskaper varslet da at de kan komme til å kreve regress fra kommunene hvis det kommer en ny flom i områder de har tillatt bygging av nye bygg.
Flomstore Storåa gjorde store skader i Veikledalen og Kvam sentrum i mai i år. Husene i dette området er
Foto: Lars Erik Skrefsrud / Lars Erik Skrefsrud– Det kan bli aktuelt. Kommunene er ikke helt uten ansvar når det kommer til regulering av bygg. Vi kan kreve regress når vi mener at byggene er bygget på et feil område, sa kommunikasjonsansvarlig Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til NRK i september.
– Det er ikke lurt å bygge boliger i flomutsatte soner. Verken å bygge opp skadde hus eller regulere nye flomutsatte soner for bebyggelse, la han til.
Dalsbø advarte mot høyere forsikringspriser for folk som bygger hus i flomutsatte soner.
– Det kan faktisk gå så langt at forsikringsselskapene ikke er villige til å forsikre i det området fordi risikoen for og få en skade er såpass høy, sa han.
E6 lagt for lavt
Store infrastrukturprosjekter har også blitt satt under lupen etter uvær og flom.
I juni innrømmet veisjefen i Oppland at nye E6 mellom Øyer og Tretten i Gudbrandsdalen er bygget for lavt i terrenget, og at den dermed er mer flomutsatt. Dette førte til at Statens vegvesen måtte gå en ny runde med veien, som har kostet flere milliarder.
Samme måned la Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem planer for flomsikring av områder i Gudbrandsdalen. NVE skal bygge masselagringsdammer hvor de store vann- eller rasmassene fra dalsidene skal samles opp. I tillegg skal også sikringstiltak gjennomføres langs elveløp.
- LES OGSÅ: Aksjonerer for flomvern
- LES OGSÅ:
