– Jeg er jo egentlig bekymret for de unges evne til å spare slik situasjonen er nå. Men bekymringen gjelder for resten av befolkningen også, sier Linda Tofteng Eliassen, forbrukerøkonom i Sparebanken Nord-Norge (SNN).
BarometerX er en del av Konjunkturbarometeret for Nord-Norge. En del av spørsmålene i undersøkelsen for unge voksne omhandler privatøkonomi.
Det viser seg at mange faktisk er bekymret for privatøkonomien sin.
– Vanskelig å få endene til å møtes
Og denne undersøkelsen ble laget før bensinprisene og strømprisene skøyt i været, før matprisene gjorde det samme.
Levi Try er innholdsprodusent i DNB, blant annet for bankens Instagram-konto. Han er ofte ute og møter mennesker for å snakke om økonomi.
– En del unge har ikke et veldig sterkt forhold til renter og avdrag, i og med at de ikke har tatt opp lån ennå. Men de bekymrer seg for at det er dyrt å handle mat, og at de kanskje ikke får mulighet til å delta på alt de ønsker å delta på, sier han.
Det samme opplever student Maria Strand Munkhaug (19).
– Det er vanskelig å få endene til å møtes. Pensumbøker er dyrt, husleia er høy og matvareprisene har også økt. De fleste må stramme inn på fritidsaktiviteter. Det påvirker deg.
– Hva med sparing, får du prioritert det?
– Først og fremst kommer faste utgifter som husleie og mat i første rekke, så sparer man gjerne det man har til overs.
Selv sparer hun i BSU, i tillegg til litt penger på en bufferkonto.
Sparebanken Nord-Norge og flere andre banker opplever at unge er interesserte i å spare.
Men når utgiftene øker, er det ikke like enkelt å sette av penger til sparing.
Forventer mindre sparing
– Da er det naturlig at det går ut over noe annet, sier Linda Tofteng Eliassen i SNN.
For det koster å være student.
Og dersom du er ung og ny i arbeidslivet, er det ikke sikkert at du starter med topplønn heller.
Ingjerd Blekeli Spiten, leder for Personmarked i DNB, sier at de forventer en nedgang i sparing blant de unge.
– Mange av oss vil få det tøffere økonomisk. Heldigvis har mange unge spart opp en buffer som vil være til stor hjelp når utgiftene øker, sier hun.
Og slik den økonomiske situasjonen er i dag, er nettopp bufferen et nøkkelord.
Ta et årsmøte med deg selv
De fleste er enige i at det er smart å spare i BSU når du er ung, og at det kan lønne seg å tenke langsiktig ved å starte tidlig med pensjonsparing, mener Linda Tofteng Eliassen i SNN at det er en type sparing som er aller viktigst å prioritere:
– Akkurat nå er bufferkontoen den viktigste. Det er penger som kan gå til uforutsette utgifter. Det kan vise seg å bli svært lønnsomt. Dersom du plutselig må kjøpe nytt kjøleskap eller reparere bilen, vil det være veldig lurt kunne betale for det med en gang, i stedet for å måtte ta opp lån eller bruke kredittkort som du kanskje bruker tid på å betale ned.
Det samme mener Ingjerd Blekeli Spiten i DNB.
Men når alt blir dyrere, hvordan skal du klare å spare penger da?
OPP TIL DEG SELV: Linda Toften Eliassen i Sparebanken Nord-Norge mener at det først og fremst er opp til deg selv å ta grep om økonomien din.
Foto: Marit Garfjeld / NRKLevi Try i DNB mener det beste er å starte med å få en enkel oversikt.
– Få oversikt over de faste utgiftene dine. Da vet du hva du har å bruke på andre ting, sier han.
Linda Tofteng Eliassen i SNN tar det hele litt lenger. Hun mener du må ta et ekstraordinært årsmøte med deg selv.
– Privatøkonomien er din egen butikk. Det er ingen andre som kan ta ansvar for den, men økonomiske utfordringer kan bli ganske slitsomt. Så er du i det minste bekymret for økonomien, bør du ha et ekstraordinært årsmøte med deg selv. Med det mener jeg rett og slett en gjennomgang av økonomien din, sier Eliassen.
Med det mener hun at du skal droppe en episode med «Stranger Things», logg deg inn i nettbanken og se på hva du bruker penger på i løpet av en måned.
SPARING TIL NOE KUL: Levi Try mener det er enklere å motivere seg til å spare dersom pengene går til noe kult, som en ferie eller en festival. – For en på 25 år er det ganske usexy å tenke på å spare til pensjon når du er 67.
Foto: Tobias Myklebust Fjeldheim / DNBSlik får du oversikt
Sett utgiftene dine opp i fire poster:
- Faste utgifter, som bolig, strøm, mobilregning, internett, treningssenter og slike ting.
- Mat og drikke.
- Andre utgifter.
- Sparing.
– Derfra må du se på hvor du eventuelt kan kutte. Og det kan være krevende. Vi i Norge har verdens beste privatøkonomi, noe som har gitt oss et høyt forbruk og dyre vaner, men nå må vi nok tenke oss litt om, sier Eliassen.
Økonomen understreker videre at du ikke skal si nei til all moro som koster penger. Du må bare gjøre ting i riktig rekkefølge.
– Jeg pleier å si at det er viktig å kose seg, men du koser deg mer når du har kontroll. Sett av penger til faste utgifter og sparing først. Pengene du da sitter igjen med kan du kose deg med.
Og skulle du se at utgiftene spiser opp inntektene, har Levi Try i DNB en gladnyhet til deg:
– Jobbmarkedet, innenfor servicenæringen for eksempel, er bedre enn noen gang. Det er mye enklere å få seg jobb nå enn på mange år. Så sliter du med å senke utgiftene kan du høyne inntektene, sier han.
