Dette må du vite om studielånet fra Lånekassen

Det kan være mye å tenke på før og under studietiden. Den økonomiske situasjonen du som student står i kan også være en bekymring.

Annbjørg Leden Nytrøen (29) er student og kundeveileder hos Lånekassen. Hun har noen huskeregler for deg som skal ta opp eller allerede har studielån.

Lånet tilpasses deg og din situasjon

– Mange synes tanken på å ha lån er ubehagelig, men akkurat lånet i Lånekassen har veldig unike vilkår, forteller Leden Nytrøen.

Studielånet er et personlig lån. Det innebærer at det kan tilpasses etter din livssituasjon, både under og etter studietiden.

Blir du syk, arbeidsledig eller opplever andre utfordringer, kan dette tas hensyn til.

– Livet skjer jo. Man skal ikke kvie seg for å melde ifra om vanskeligheter til Lånekassen.

Søk så fort du har studieplass

Lånekassen gir deg støtte til å ta 480 studiepoeng. Det tilsvarer åtte år med fulltidsstudier.

Du kan søke om stipend, begrenset eller maksimalt lån. Dette er basislånet, eller det de fleste kjenner som studielån.

I tillegg kan du få støtte til skolepenger. Det bør søke om så snart du har fått studieplass.

Du kan også få tilleggslån eller stipend om du er over 30 år eller har barn under 16 år.

Frist for å søke er 15. november 2022 hvis du søker for høsten 2022 eller hele studieåret, og 15. mars 2023 hvis du søker for våren 2023.

Finner du ut at du trenger mer eller mindre enn lånet du har, er det mulig å sende inn en ny søknad før fristen eller ta kontakt skriftlig via Lånekassens portal «Dinesider» innen studieåret er over.

Kundeveilederen oppfordrer deg likevel til å forholde deg til fristene for å raskest mulig få det du har krav på. I tillegg minner hun om at Lånekassen må ha en skriftlig søknad.

Inntil 40 prosent kan omgjøres til stipend

Alle som tar opp studielån kan få gjort om inntil 40 prosent av lånet til stipend.

I utgangspunktet er 25 prosent av omgjøringen basert på eksamensresultater, og 15 prosent på fullført grad. Dette gjelder for de fleste som studerer høyere utdanning.

Dersom du tar årsstudium eller ikke fullfører en grad vil du dermed kun få omgjort inntil 25 prosent av basislånet.

For omgjøring fra lån til stipend må du oppfylle disse tre kravene:

• Du må være borteboer
• Du må bestå utdanningen din
• Du kan ikke ha for høy inntekt eller formue

Disse faktorene kan endre seg fra semester til semester, derfor er det viktig at du melder fra om endringer til Lånekassen.

Hvis du eksempelvis bor hjemme hos foreldrene dine ett semester, vil du ikke få lånet omgjort til stipend for den perioden. Likevel vil du omgjort lånet til stipend for de andre semestrene du er borteboer.

– Det kan gjøre at omgjøringen din blir litt redusert, men det betyr ikke at du plutselig må tilbakebetale hele lånet ditt, understreker Leden Nytrøen.

Inntektsgrense og formue

Lånekassen henter tall fra skatteetaten for å avgjøre om du har for høy inntekt eller formue. Skatteoppgjøret gjelder for hvert kalenderår – ikke hvert studieår.

Det er to inntektsgrenser for deg som får basislån. Du kan ikke tjene mer enn:

• 199 591 kr når du får støtte i mer enn sju måneder i løpet av 2022.
• 498 977 kr når du får støtte i sju måneder eller mindre i løpet av 2022.

Disse grensene er satt opp slik at det skal være mulig for deg å ha en fulltidsjobb før eller etter studiet ditt, uten at dette går ut over lånet.

Er du usikker på om du vil overskride grensen, anbefaler Leden Nytrøen å logge inn på Skatteetaten sine sider og følge med på hvor mye du har tjent i løpet av året.

Husk at du får utbetalt like mye penger, men må tilbakebetale fullt lån uten omgjøring til stipend.

Det finnes flere stipender

I tillegg til basislån og stipender, kan du også søke om andre stipender:

Foreldrestipend:
Får du barn mens du studerer, kan du få gjort om lån til stipend i inntil 49 uker. Om begge foreldrene er studenter, kan kun én av dem få stipendet.

Du kan også få barnestipend om du har barn under 16 år, men dette inngår i den ordinære søknaden for basislån, og må ikke sendes inn som egen søknad.

Sykestipend:
Dette stipendet gjør at lånet blir gjort om til stipend i perioden du er syk. Kravet er at du er minst 50 prosent studieufør, og syk i mer enn to uker i strekk. Du kan få sykestipend i inntil 4 måneder og 15 dager i løpet av et studieår.

Tilleggsstipend for nedsatt funksjonsevne:
Hvis du ikke kan jobbe ved siden av studiet på grunn av din helsetilstand, for eksempel ved en kronisk sykdom, kan du søke om tilleggsstipend.

Det gir deg 4000 kr i måneden om du er fulltidsstudent. Du kan søke om støtte per semester, eller for hele året om du heller ikke evner å jobbe i feriene.

Lengre behandling for studenter i utlandet

De fleste søknadene som Lånekassen får behandles av maskiner, alt skjer automatisk. Men for mange som studerer i utlandet må søknaden vurderes av en saksbehandler. Når en saksbehandler skal vurdere saken tar det lenger tid å få svar.

– Send derfor søknad så tidlig som mulig. Du vil ikke sitte i utlandet i september uten å ha fått støtten din, råder kundeveileder Leden Nytrøen.

Hvis du ikke er på utveksling gjennom lærestedet ditt her i Norge, men studerer direkte hos et utenlandsk lærested, må du selv huske å sende inn karakterene dine til Lånekassen etter eksamen.

Hvis du er på utveksling, sender lærestedet ditt her hjemme inn karakterene dine.

Renter løper fra dagen etter semesterslutt

Lånet er i utgangspunktet rentefritt til du er ferdig med studiet ditt, eller om du går over til deltidsstudier eller tar en pause fra studiet.

Primært begynner rentene å løpe fra dagen etter semesterslutt. Så hvis du for eksempel har permisjon et år, løper det renter på lånet ditt.

– Det som er greit å vite er at avhengig av situasjonen der, så kan du søke om å få slettet de rentene, forklarer Leden Nytrøen.

Den første regningen kommer omtrent et halvt år etter siste utbetaling av lån og stipend.

Du kan få slettet studielån

På lik linje med å få slettet renter finnes det ordninger som kan redusere eller slette studielånet ditt.

– Det er mange som ikke er klar over at disse ordningene finnes, påpeker Leden Nytrøen.

Om du bor og jobber i Finnmark eller Nord-Troms i 12 måneder sammenhengende, kan du få slettet 10 prosent av studielånet ditt hvert år, maks 25 000 kr i året.

I tillegg er det flere ordninger for deg som er utdannet lærer eller lektor, der du kan få omtrent 50 000 kr slettet.

Om du jobber som lege i enkelte kommuner, kan du få slettet inntil 25 000 kr.

Er du ufør, kan du også søke om å få slettet studiegjeld. Hvor mye, avgjøres av inntekten din.

Du kan søke om betalingsutsettelser

Hvis du ikke kan betale regningen fra Lånekassen, kan du utsette regningen. Det er mulig å gjøre 36 ganger, som tilsvarer tre år.

Det kan du gjøre både med regninger du allerede har fått, eller de som kommer.

Du kan også søke om utsettelse hvor betalingsfristen er passert, men du slipper gebyrer om du gjør det før fristen utgår.

Når du får betalingsutsettelse utvides nedbetalingstiden tilsvarende, og det blir lagt til renter for de månedene du ikke betaler.

I 2022 er det ekstra betalingsutsettelser på grunn av korona. Kvoten på 36 utsettelser vil gjelde fra januar 2023.

Spør om du er usikker

Annbjørg Leden Nytrøen understreker at det er lav terskel for å ta kontakt med Lånekassen.

Hun vet at det er mange spørsmål en kan sitte med, både som fersk student og når tiden er inne for å starte nedbetaling.

Mange finner ut av det selv, men det er bedre å spørre en gang for mye, enn en gang for lite, om noe er uklart.

– Vi liker at studenter prøver å finne ut av ting selv, men er du usikker, er det bare å ta kontakt. Vi er her for å hjelpe.

Det er viktig å gi riktige opplysninger og melde ifra om endringer underveis. Men husk at om du har glemt å melde fra om noe, trenger det ikke være verdens undergang.

– Vi er jo mennesker vi også. Hvis man bare har glemt seg litt, så finner man ofte en løsning på det, betrygger Leden Nytrøen.