Nord-Norgebanen vil koste over 200 milliarder – anbefales ikke bygget

Onsdag legger Jernbanedirektoratet fram en ny rapport som har sett på mulighetene for en jernbane mellom Fauske og Tromsø.

Etter det NRK erfarer vil rapporten vise at kostnadene for bygging av Nord-Norgebanen har skutt i været, og at den ikke anbefales bygget.

Det opplyser flere kilder til NRK.

Kostnadene skal være beregnet til noe over 200 milliarder kroner.

Det har vært laget flere utredninger av jernbanestrekningen tidligere. I 1992, 2011, og den siste i 2019.

Kostnadene har hele veien økt for traséen på hele 370 kilometer.

For fire år siden var de beregnet til 133 milliarder kroner, inkludert en sidetrase til Harstad.

Etter det NRK forstår vil dagens prislapp på 200 milliarder kun omhandle traséen mellom Fauske og Tromsø.

Bred støtte på Stortinget

Ambisjonen om å bygge en jernbane til Tromsø har hatt brei støtte på Stortinget.

Det var Arbeiderpartiet som i 2021 sikret flertall for nok ei utredning av Nord-Norgebanen.

– Det handler om at vi skal satse på Nord-Norge. Det er store verdier som skal være med å bygge landet i mange år framover. Da trenger vi også bærekraftig, klimavennlig infrastruktur i Nord-Norge, sa stortingsrepresentant Cecilie Myrseth fra Troms.

Senterpartiet, SV og Frp ville i utgangspunktet vedta at jernbanen i nord skulle realiseres, og det utenfor nasjonal transportplan. Arbeiderpartiet ville ikke støtte et slikt vedtak, og ønsket en utredning først.

Det er denne utredninga som nå kommer.

Torgeir Knag Fylkesnes, nestleder i SV og stortingsrepresentant for Troms, forventer at regjeringa følger opp det store flertallet på Stortinget der også regjeringspartiene inngikk.

– Det var å sette i gang et arbeid med mål om å realisere Nord-Norgebanen.

– Hva tenker du om at det vil koste over 200 milliarder?

– Det koster å bygge landet. 200 milliarder er til sammenligning det man investerer i olje og gass et vanlig år, sier Knag Fylkesnes.

Han mener Nord-Norgebanen vil redusere behovet for annen infrastruktur som veier, og på sikt vil føre til at man kan gjøre mindre inngrep i natur og reinbeiteområder.

I en konseptvalgutredning vil det vanligvis ikke anbefales hva som bør gjøres, men i dette tilfellet anbefales det altså etter det NRK erfarer, å ikke gå videre med planene om Nord-Norgebanen.

– Jeg er litt forferdet over at de konkluderer og kommer med en anbefaling, sier Gunnar Wilhelmsen (Ap), ordfører i Tromsø.

– Jeg trodde de skulle komme med en utredning, så skulle det være opp til politikerne å konkludere.

Han tror ikke toget har gått for Nord-Norgebanen, og mener den geopolitiske situasjonen har endret seg så mye at det er annerledes enn da forrige utredning kom.

I tillegg mener han økt turisme og økt behov for eksport og import av sjømat spiller inn.

– Jeg tenker at vi bør begynne med strekninga Narvik-Tromsø først, også tar vi det derfra, foreslår Wilhelmsen.

Det skal være flere årsaker til at jernbanedirektoratet ikke anbefaler bygging av jernbanen, opplyser kilder til NRK.

• Kostnadene med bygging av banen
• Naturinngrepene.
• Begrenset persontrafikk i nord.
• Nord-Norgebanen dekker ikke næringslivets behov godt nok.

Aksjonsgruppa: – Tar vi et etterslep, har vi midler

– Man må tenke litt langsiktig. Dette er en landsdel som skal henge sammen med resten av landet på en effektiv måte.

Det sier Svein Arnt Uhre i Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen.

De har siden 2009 kjempet for at Nord-Norgebanen skal bygges.

– Man må komme i gang med planlegging på et eller annet tidspunkt. Hvis man utsetter kommer vi aldri så langt at vi er klare til å realisere.

Han mener det er på tide at det blir brukt penger på jernbane i Nord-Norge.

– Vi har råd til det. I mange år har 40 prosent av NTP gått til jernbane. Nord-Norge har ikke fått en krone av det.

– Det har skjedd i mange tiår. Tar vi et etterslep har vi midler, mener Uhre i Aksjonsgruppa.

Vil heller prioritere Ofotbanen og Nordlandsbanen

En så tydelig negativ konklusjon kommer til tross for at Jernbanedirektoratet i denne KVU-rapporten har stått helt fritt når det gjelder trasévalg og byggetrinn.

Det er også sagt fra flere politiske hold og vært ønskelig fra både Jernbanedirektoratet og Bane Nor at investeringene på samferdsel skal ned, mens vedlikehold skal prioriteres.

Laksenæringen og Sjømat Norge skal hele tiden ha vært tydelig på at det er veiene inn og ut av Narvik, samt dobbeltspor på Ofotbanen som er viktigst for sjømatnæringen.

Sjømatnæringen sender 250.000 tonn fersk fisk over Ofotbanen i året og 100.000 tonn over Nordlandsbanen.

Ny forsvarssituasjon

Også krigen i Ukraina skal ha påvirket konklusjonene rundt bygging av Nord-Norgebanen.

Kilder i Forsvaret sier til NRK at for dem har de vært tydelig på at øst-vest korridoren aldri har vært viktigere nå som Finland og trolig Sverige kommer inn i Nato.

– Dobbeltspor på Ofotbanen vil være viktigere for Forsvaret i fremtiden, både for forflytning av materiell over bane, men også for å frakte dem ut ved Narvik Havn, sier en kilde til NRK.

Forsvaret er ikke representert under fremleggelsen av rapporten på onsdag.

Men kilder i Forsvaret bekrefter til NRK at de har vært bidragsyter i arbeidet med utredningen.

Stortingsrepresentant for Nordland, Bård Ludvig Thorheim (H), mener den nye forsvarssituasjonen kan trumfe behovet for Nord-Norgebanen.

– Vi må se på forsvarets behov, men også næringslivets behov. De er opptatt av bane og vei øst-vest. Det er kanskje ikke noen overraskelse.

Han sier folk kommer seg veldig mye raskere opp med fly. I tillegg til at det er behov for gode veier nordover.

– Så er spørsmålet om det er bedre med jernbane eller om vi kan bruke pengene på annen infrastruktur.

– Jeg vil ikke si noe sikkert før jeg har sett rapporten, men det tyder vel på at de har en annen anbefaling enn jernbane.