Polfareren som ga navn til Hurtigrutens skandaleskip: – Ville snudd seg i graven

MS «Roald Amundsen» skulle bli Hurtigrutens store stolthet. Nå ligner skipet mest av alt på et mareritt. – Stort ansvar å bruke navnene til våre felles nasjonalhelter.

Roald Amundsen i "Gjøa"s kahytt

NORGESHELT: Roald Amundsen i «Gjøa»s kahytt i 1906 etter at han hadde seilt gjennom Nordvestpassasjen.

Foto: Harry Randall / Nasjonalbiblioteket

Hva har Helge Ingstad, Alexander Kielland, Johan Castberg og Roald Amundsen til felles?

Jo, de har alle hatt den ære å få skip, oljeplattformer og oljefelt oppkalt etter seg.

Noen ganger blir æren skjebnesvanger. Som da boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantret i 1980 og 123 mennesker omkom.

Andre ganger trøblete. Som da fregatten, oppkalt etter eventyreren, oppdageren og helten, Helge Ingstad gikk ned i Hjeltefjorden etter å ha kollidert med et tankskip i november 2018.

Over natten ble Helge Ingstads navn synonymt med et milliardvrak i fjæresteinene utenfor Bergen.

Etterforskes av politiet

Nå er det polarhelten og nasjonalikonet Roald Amundsen som ufrivillig har havnet i medias kritiske søkelys – 82 år etter sin død.

UTENFOR MS "Roald Amundsen"

STRENGT: Da koronasmitten på MS «Roald Amundsen» ble kjent satte både Hurtigruten og Tromsø kommune i gang tiltak for å kartlegge og begrense smitten.

Foto: Terje Pedersen / Scanpix

Roald Amundsen utforsket polområdene med skip, hunder, luftskip og fly i 30 år. Det var fra den første ufrivillige overvintringen i Antarktis i 1898 til han omkom på leting etter Umberto Nobiles ekspedisjon i 1928.

Mest kjent ble han da han i 1911 nådde Sydpolen før briten Robert F. Scott.

Men det er ingen av disse bragdene det snakkes om. Det er cruiseskandalen med Hurtigrutens ekspedisjonsskip «MS Roald Amundsen».

Video Film Roald Amundsens sydpolferd

BRAGD: 14. desember 1911 nådde Amundsen og hans menn Sydpolen. Amundsen selv ytterst til venstre.

Foto: Nyhetsspiller

Til tross for forsikringer om gode smittevernrutiner, ble totalt 62 personer koronasmittet på om bord på MS «Roald Amundsen» mellom 17. og 31. juli.

Så kom avsløringene om hvordan Hurtigruten holdt tilbake informasjon i flere dager.

Nå etterforsker politiet om Hurtigruten har brutt lovverket. Også Sjøfartsdirektoratet og Fylkeslegen i Troms og Finnmark gransker utbruddet.

– Ville snudd seg i graven

Reiselivsjournalist Odd Roar Lange driver Nordens største reisenettside The Travel Inspector.

Odd Roar Lange

DRAR NAVNET NED: – Hurtigruten påtar seg et veldig ansvar ved å bruke nasjonalskatt som Roald Amundsen, sier Odd Roar Lange.

Foto: The Travel Inspector

Her skriver han at Roald Amundsen trolig ville snudd seg i graven hvis han hadde sett hvordan hans navn nå blir knyttet til dagens cruiseskandale.

Han spør seg om ikke store norske hedersmenn og -kvinner heller hedres ved at deres navn ikke brukes på nytt.

– For meningen er vel ikke at navnet skal bli tilsmusset, slik Forsvaret klarte med fregatten «Helge Ingstad»? Og nå med Hurtigrutens stolthet «MS Roald Amundsen», sier Lange til NRK.

Ville gjøre Roald Amundsen stolt

Det var i november i fjor at Hurtigrutens ekspedisjonsskip MS «Roald Amundsen» ble døpt i en spektakulær seremoni i Antarktis.

MS Roald Amundsen blir døpt i Antarktis

DÅPEN: Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam, gudmor Karin Strand og kaptein Kai Albrigtsen jubler etter at skipet var døpt.

Foto: Andrea Klaussner / Hurtigruten

Konsernsjef Daniel Skjeldam la ikke skjul på at navnet var valgt for å hedre polarhelten.

– Jeg tror Roald Amundsen ville vært stolt. (...) Slik Amundsen var symbolet på en ny æra innen oppdagelse, er MS «Roald Amundsen» symbolet på en ny æra i cruisenæringen, uttalte Skjeldam i en tale under dåpen, ifølge en pressemelding.

MS Roald Amundsen blir døpt i Antarktis

DÅP I ANTARKTIS: Champagnen var byttet ut med is da «MS Roald Amundsen» ble døpt på Brabant Island i Antarktis i november 2019.

Foto: Andrea Klaussner / Hurtigruten

Forfatter Tor Bomann-Larsen har skrevet biografi om Roald Amundsen. Han tror også at polarhelten nok ville vært stolt av å få et skip oppkalt etter seg.

– Han gjorde det samme selv da han kalte opp polarskipet «Maud» etter dronning Maud. Den skuta hadde ingen ærerik seilas. Da han gikk konkurs, ble skuta solgt på tvangsauksjon. «Maud» gikk ned i 1931, sier han.

Men Bomann-Larsen tror ikke Amundsen ville likt å bli assosiert med en sykdom som covid-19. Polarhelten var svært opptatt av å holde seg frisk.

Polarskuta Maud

HANS SKIP: Polarskuta «Maud» er oppkalt etter dronning Maud. Den ble sjøsatt 7. juni 1917. «Maud» sank på grunt vann i 1931.

Foto: Nasjonalbiblioteket

– All sykdom skulle bekjempes. God helse var helt avgjørende for å gjennomføre og overleve polarekspedisjoner. For ham ville det kanskje vært bedre om skipet hadde kjørt på et isfjell, sier han.

Bomann-Larsen tviler imidlertid på at Amundsen ville snudd seg i graven dersom han hadde fått med seg de siste ukers hendelser.

– Roald Amundsen har et sterkt navn internasjonalt. Jeg tror ikke vi skal være altfor fintfølende på hans vegne. Dette vil han riste av seg, sier han.

Tor Bomann-Larsen

VILLE IKKE VÆRT FAN: Forfatter Tor Bomann-Larsen tror ikke at Roald Amundsen ville vært begeistret for de arktiske cruisene.

Foto: Caroline Bækkelund Hauge / NRK

Likevel mener forfatteren at man kanskje skal være litt forsiktig med navnene til våre felles nasjonalhelter.

– Ved å kalle opp et skip etter Roald Amundsen bærer Hurtigruten et ansvaret for at navnet forblir ubesudlet, sier Bomann-Larsen.

Omdømmeekspert: – Bærer et ansvar

Tor Bang er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI.

Også han mener at aktører som benytter navn på historiske personer, bærer et ansvar for at navnene forblir plettfrie.

Roald Amundsen

NASJONALIKON: Roald Amundsen er mest kjent for nådd Sydpolen før briten Robert F. Scott. For tiden forbindes navnet hans med noe mye mindre flatterende. Her et portrett fra 1899.

Foto: Daniel Georg Nyblin/Nasjonalbiblioteket

– Hurtigruteskandalen har fått stor oppmerksomhet også internasjonalt. Det er ingen tvil om at ekspedisjonsdivisjonen i Hurtigruten har fått en omdømmeknekk. Men jeg ville vært mer bekymret hvis jeg var aksjonær i Hurtigruten enn familien til Roald Amundsen, sier Bang.

– Burde lyttet til Amundsen

Det kan reiselivsjournalist Odd Roar Lange skrive under på.

Roald Amundsen

STORHET: Roald Amundsen ble en legende i sin egen samtid. Ingen polfarer satte flere rekorder enn ham.

Foto: LOMEN BROS / Afp

Han har fulgt Hurtigruten tett i 30 år, og mener at tilliten til reiselivsgiganten nå er nær nullpunktet.

– De har bygd opp en ekstremt sterk merkevare internasjonalt. Som de i løpet av tre uker har klart å rive ned. Under en pandemi må reiselivet selge tillit. Folk må vite at de kan være trygge selv om de reiser. Hurtigruten har lovet oss dyrt og hellig at vi er trygge. Og så skjer dette, sier Lange.

Han sier det gjenstår å se hvor langvarig krisen blir.

– Dette er mye større enn bare Hurtigruten. Det rammer hele reiselivet, som må være med på en enorm dugnad for å bygge opp tilliten som Hurtigruten har revet ned, sier Lange.

Direktør i Hurtigruten Daniel Skjeldam

BEKLAGET: Konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam, sa unnskyld til Tromsø da han denne uka møtte pressen i noen minutter på kaia i byen.

Foto: Annika Byrde / Annika Byrde

Da Roald Amundsens ekspedisjon nådde Sydpolen i desember i 1911 skal han ha sagt følgende:

«Jeg vil si at dette er den største faktoren – måten ekspedisjonen er utstyrt på – måten hver vanskelighetsgrad er forutsett, og forholdsregler tas for å møte eller unngå det. Seier venter den som har alt i orden – flaks, er hva folk kaller det. Nederlag er sikkert for ham som har unnlatt å ta de nødvendige forholdsregler i tide; dette kalles uflaks.»

Roald Amundsen da han nådde Sydpolen

De ordene burde Hurtigrutens ledelse ha fått med seg, mener Lange.

– Det er en klok manns ord. Hadde Hurtigruten fulgt dem, så hadde dagens situasjon ikke oppstått, sier Lange.

Hurtigruten: – Vi bør fortsette å ære dem

NRK har forelagt Hurtigruten uttalelsene fra reiselivsjournalist Odd Roar Lange.

Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege svarer per e-post:

Rune Thomas Ege

BEKLAGER: – Vi skulle gjerne vært denne saken foruten, sier Ege.

Foto: Hurtigruten

– Vi kan ikke komme dit at vi av frykt for å gjøre feil skal lukke øynene for historien. Tvert imot. Vi bør fortsette å ære norske hedersmenn og -kvinner, sier han.

– Som polarheltene må vi heller lære av våre feil, og komme enda sterkere tilbake, sier Ege.

Han sier det for stå for Langes regning at de har revet ned sin merkevare.

– Det er ikke et bilde vi kjenner oss igjen i. Gjennom snart 130 år har Hurtigruten seilt gjennom storm og stilla, og blitt dømt nedenom og hjem flere ganger. Hver gang har vi gjort dystre spådommer til skamme. Det skal vi gjøre også denne gangen, sier Ege.

  • Se spørsmålene og les de hele svarene fra Hurtigruten her: