MS «Roald Amundsen» skulle bli Hurtigrutens store stolthet

Hopp til innhold

Hva har Helge Ingstad, Alexander Kielland, Johan Castberg og Roald Amundsen til felles?

Jo, de har alle hatt den ære å få skip, oljeplattformer og oljefelt oppkalt etter seg.

Noen ganger blir æren skjebnesvanger. Som da boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantret i 1980 og 123 mennesker omkom.

Andre ganger trøblete. Som da fregatten, oppkalt etter eventyreren, oppdageren og helten, Helge Ingstad gikk ned i Hjeltefjorden etter å ha kollidert med et tankskip i november 2018.

Over natten ble Helge Ingstads navn synonymt med et milliardvrak i fjæresteinene utenfor Bergen.

Etterforskes av politiet

Nå er det polarhelten og nasjonalikonet Roald Amundsen som ufrivillig har havnet i medias kritiske søkelys – 82 år etter sin død.

Roald Amundsen utforsket polområdene med skip, hunder, luftskip og fly i 30 år. Det var fra den første ufrivillige overvintringen i Antarktis i 1898 til han omkom på leting etter Umberto Nobiles ekspedisjon i 1928.

Mest kjent ble han da han i 1911 nådde Sydpolen før briten Robert F. Scott.

Men det er ingen av disse bragdene det snakkes om. Det er cruiseskandalen med Hurtigrutens ekspedisjonsskip «MS Roald Amundsen».

Til tross for forsikringer om gode smittevernrutiner, ble totalt 62 personer koronasmittet på om bord på MS «Roald Amundsen» mellom 17. og 31. juli.

Så kom avsløringene om hvordan Hurtigruten holdt tilbake informasjon i flere dager.

Nå etterforsker politiet om Hurtigruten har brutt lovverket. Også Sjøfartsdirektoratet og Fylkeslegen i Troms og Finnmark gransker utbruddet.

– Ville snudd seg i graven

Reiselivsjournalist Odd Roar Lange driver Nordens største reisenettside The Travel Inspector.

Her skriver han at Roald Amundsen trolig ville snudd seg i graven hvis han hadde sett hvordan hans navn nå blir knyttet til dagens cruiseskandale.

Han spør seg om ikke store norske hedersmenn og -kvinner heller hedres ved at deres navn ikke brukes på nytt.

– For meningen er vel ikke at navnet skal bli tilsmusset, slik Forsvaret klarte med fregatten «Helge Ingstad»? Og nå med Hurtigrutens stolthet «MS Roald Amundsen», sier Lange til NRK.

Ville gjøre Roald Amundsen stolt

Det var i november i fjor at Hurtigrutens ekspedisjonsskip MS «Roald Amundsen» ble døpt i en spektakulær seremoni i Antarktis.

Konsernsjef Daniel Skjeldam la ikke skjul på at navnet var valgt for å hedre polarhelten.

– Jeg tror Roald Amundsen ville vært stolt. (...) Slik Amundsen var symbolet på en ny æra innen oppdagelse, er MS «Roald Amundsen» symbolet på en ny æra i cruisenæringen, uttalte Skjeldam i en tale under dåpen, ifølge en pressemelding.

Forfatter Tor Bomann-Larsen har skrevet biografi om Roald Amundsen. Han tror også at polarhelten nok ville vært stolt av å få et skip oppkalt etter seg.

– Han gjorde det samme selv da han kalte opp polarskipet «Maud» etter dronning Maud. Den skuta hadde ingen ærerik seilas. Da han gikk konkurs, ble skuta solgt på tvangsauksjon. «Maud» gikk ned i 1931, sier han.

Men Bomann-Larsen tror ikke Amundsen ville likt å bli assosiert med en sykdom som covid-19. Polarhelten var svært opptatt av å holde seg frisk.

– All sykdom skulle bekjempes. God helse var helt avgjørende for å gjennomføre og overleve polarekspedisjoner. For ham ville det kanskje vært bedre om skipet hadde kjørt på et isfjell, sier han.

Bomann-Larsen tviler imidlertid på at Amundsen ville snudd seg i graven dersom han hadde fått med seg de siste ukers hendelser.

Roald Amundsen

Norsk polfarer og oppdagelsesreisende, født i Borge i Østfold i 1872.
Roald Amundsen utforsket polområdene med skip, hunder, luftskip og fly i 30 år, fra den første ufrivillige overvintringen i Antarktis 1898 til han omkom på leting etter Umberto Nobiles ekspedisjon 1928. Mest kjent ble han da han 1911 nådde Sydpolen før Robert F. Scott.
Ble den første til å seile gjennom hele Nordvestpassasjen. Den tre år lange ekspedisjonen ble gjennomført med «Gjøa».
I 1911 ledet han den aller første ekspedisjonen som nådde Sydpolen.
Fløy over Nordpolen i 1926 med luftskipet «Norge». Turen fra Ny-Ålesund til Alaska tok tre døgn.
Roald Amundsen forsvant i forbindelse med en leteaksjon etter den italienske polfareren Umberto Nobile i 1928.

– Roald Amundsen har et sterkt navn internasjonalt. Jeg tror ikke vi skal være altfor fintfølende på hans vegne. Dette vil han riste av seg, sier han.

Likevel mener forfatteren at man kanskje skal være litt forsiktig med navnene til våre felles nasjonalhelter.

– Ved å kalle opp et skip etter Roald Amundsen bærer Hurtigruten et ansvaret for at navnet forblir ubesudlet, sier Bomann-Larsen.

Omdømmeekspert: – Bærer et ansvar

Tor Bang er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur på BI.

Også han mener at aktører som benytter navn på historiske personer, bærer et ansvar for at navnene forblir plettfrie.

– Hurtigruteskandalen har fått stor oppmerksomhet også internasjonalt. Det er ingen tvil om at ekspedisjonsdivisjonen i Hurtigruten har fått en omdømmeknekk. Men jeg ville vært mer bekymret hvis jeg var aksjonær i Hurtigruten enn familien til Roald Amundsen, sier Bang.

– Burde lyttet til Amundsen

Det kan reiselivsjournalist Odd Roar Lange skrive under på.

Han har fulgt Hurtigruten tett i 30 år, og mener at tilliten til reiselivsgiganten nå er nær nullpunktet.

– De har bygd opp en ekstremt sterk merkevare internasjonalt. Som de i løpet av tre uker har klart å rive ned. Under en pandemi må reiselivet selge tillit. Folk må vite at de kan være trygge selv om de reiser. Hurtigruten har lovet oss dyrt og hellig at vi er trygge. Og så skjer dette, sier Lange.

Han sier det gjenstår å se hvor langvarig krisen blir.

– Dette er mye større enn bare Hurtigruten. Det rammer hele reiselivet, som må være med på en enorm dugnad for å bygge opp tilliten som Hurtigruten har revet ned, sier Lange.

Da Roald Amundsens ekspedisjon nådde Sydpolen i desember i 1911 skal han ha sagt følgende:

De ordene burde Hurtigrutens ledelse ha fått med seg, mener Lange.

– Det er en klok manns ord. Hadde Hurtigruten fulgt dem, så hadde dagens situasjon ikke oppstått, sier Lange.

Hurtigruten: – Vi bør fortsette å ære dem

NRK har forelagt Hurtigruten uttalelsene fra reiselivsjournalist Odd Roar Lange.

Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege svarer per e-post:

– Vi kan ikke komme dit at vi av frykt for å gjøre feil skal lukke øynene for historien. Tvert imot. Vi bør fortsette å ære norske hedersmenn og -kvinner, sier han.

– Som polarheltene må vi heller lære av våre feil, og komme enda sterkere tilbake, sier Ege.

Han sier det for stå for Langes regning at de har revet ned sin merkevare.

– Det er ikke et bilde vi kjenner oss igjen i. Gjennom snart 130 år har Hurtigruten seilt gjennom storm og stilla, og blitt dømt nedenom og hjem flere ganger. Hver gang har vi gjort dystre spådommer til skamme. Det skal vi gjøre også denne gangen, sier Ege.

Se spørsmålene og les de hele svarene fra Hurtigruten her:

Dette svarer Hurtigruten

– Lange sier Amundsen ville snudd seg i graven, og at navnene til norske helter bør hedres ved ikke å brukes på nytt. Hva er Hurtigrutens kommentar til dette?

– Helt siden starten har MS Roald Amundsen hedret en av verdenshistoriens største oppdagere ved å bryte barrierer. Fra Nordvestpassasjen i nord til sør for den sydlige polarsirkelen i Antarktis har skipet flyttet grenser, og vist verden hva som er mulig med grønn teknologi og norsk skipsbyggerkunst – som en pioner helt i Roald Amundsens ånd, sier Ege.

– Flere av skipene våre har navn med røtter i polarhistorien. Fremover blir det enda flere. Det finnes oljeplattformer, krigsskip og fly som er oppkalt etter polfarere og andre historiske skikkelser. Vi kan ikke komme dit at vi av frykt for å gjøre feil skal lukke øynene for historien. Tvert imot. Vi bør fortsette å ære norske hedersmenn og -kvinner. Som polarheltene må vi heller lære av våre feil, og komme enda sterkere tilbake, fortsetter han.

– Han sier også at dere har bygd opp en ekstremt sterk merkevare internasjonalt, men at dere har klart å rive nesten hele greia ned i løpet av tre uker. Hva er Hurtigrutens kommentar til dette?

– Dette må nesten stå for hans regning. Men det er ikke et bilde vi kjenner oss igjen i. Gjennom snart 130 år har Hurtigruten seilt gjennom storm og stilla, og blitt dømt nedenom og hjem flere ganger. Hver gang har vi gjort dystre spådommer til skamme. Det skal vi gjøre også denne gangen, sier Ege.

– Lange sier også at skaden er stor for dere, men også for alle andre. At dette rammer hele det norske reiselivet som går en vanskelig høst i møte. Hva er Hurtigrutens kommentar til dette?

– Vi skulle gjerne vært denne saken foruten. Og vi har beklaget det som har skjedd. Den globale pandemien setter hele reiselivsindustrien i en ekstremt vanskelig situasjon. Det gjelder også oss i Hurtigruten, våre 3000 ansatte og de flere hundre små og store bedriftene vi samarbeider med over hele landet. Sammen med dem skal vi jobbe oss tilbake. Hurtigruten skal være en drivkraft i reiselivet også framover, sier Ege.

Koronautbrudd på MS «Roald Amundsen»

Onsdag 29. juli fikk Hurtigruten beskjed om at en passasjer var bekreftet smittet etter reise på MS «Roald Amundsen» fra 17. juli til 24. juli.
Hurtigruten fikk råd fra FHI om å varsle passasjerene da, men det ble ikke gjort.
31. juli klokka 13.22 sender Hurtigruten ut pressemelding om at to ansatte om bord på ekspedisjonsskipet MS «Roald Amundsen» neste seilas har testet positivt for covid-19.
Skipet kom til Tromsø tidlig om morgenen 31. juli etter en ukes cruise på Svalbard.
Senere på dagen 31. juli blir det bekreftet at fire ansatte i besetningen har testet positivt. Alle fire ble innlagt på UNN.
42 av de 156 ansatte ble smittet. Av de smittede er de fleste fra Filippinene.
I tillegg ble 29 passasjerer smittet av viruset.
Totalt var det 386 passasjerer på de to seilasene. FHI har varslet 69 kommuner om å følge opp de passasjerene som hører til i deres kommuner.
24. august bekrefter selskapet at alle de smittede nå er friskemeldte.
Politiet skal etterforske eventuelle brutt på smittevernloven. Også fylkeslegen i Troms og Finnmark skal granske saken.
1. september kommer Sjøfartsdirektoratet med sin rapport etter utbruddet. Det viser seg blant annet at rederiet ikke gjorde nye risikovurderinger, at mistanke om smitte ikke ble varslet, at smitte og mistanke om smitte ikke ble loggført og at skipet ikke hadde hadde utstyr for testing av covid-19 om bord.
17. september presenterer Hurtigruten sin granskingsrapport etter utbruddet. Dommen er knusende, både når det kommer til vurdering av smitterisiko, organisering i selskapet, og ikke minst håndteringen av situasjonen om bord.