Friluftsmannen og eventyreren som ga navn til den forliste fregatten

Mye er blitt skrevet og sagt om «Helge Ingstad» de siste ukene. Kollisjonen mellom den militære fregatten og tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden har skapt overskrifter verden over.

Mindre har blitt sagt om mannen som gav navn til fregatten. De fem fregattene Sjøforsvaret fikk bygd mellom 2003 og 2010, er alle oppkalt etter kjente norske oppdagere.

Helge Ingstad er aller mest kjent for å ha bevist at Christofer Columbus ikke var den første europeeren til å oppdage Amerika.

Den norrøne oppdagelsesreisende, Leiv Eiriksson, kom til den nye verdenen 500 år før Columbus la ut på sin sjøreise. Uten Helge Ingstad og ektefellen Anne Stine Ingstad sitt arbeid på 1960-tallet, ville dette kanskje aldri blitt dokumentert.

Arkeologiske spor

Lenge viste man ikke hvor Eiriksson hadde gått i land i Nord-Amerika.

Ekteparet Ingstad fant arkeologiske spor på nordsiden av provinsen Newfoundland and Labrador i Canada. På et sted som heter L'Anse aux Meadows i dag.

– Utgravningen varte i åtte år. De fant veldig mye, men det mest sentrale var en spinnestein og en bronsenål. Det var svært gode beviser for at dette norrøne tufter, sier biolog og forfatter, Frode Skarstein.

Selv er han en av Norges fremste Helge Ingstad-kjennere. I 2010 ga han ut boken «Helge Ingstad – en biografi».

Vokste opp i Bergen

Helge Ingstad ble født i Meråker i 1899. Familien flyttet til Bærum tre år senere og til Bergen i 1905.

Ti år gammel begynte Ingstad på middelskolen ved Bergen Katedralskole. Senere fulgte gymnaset ved samme skole.

Han tok juridisk utdannelse og praksis i Levanger. Etter å ha solgt praksisen, samt hatt et kort opphold i Frankrike, reiste Ingstad til Canada for å leve som pelsjeger i fire år.

– Han opplevde nok at han var i ferd med å bli fanget av et A4-liv han ikke var klar for. Derfor bega han seg ut i verden for å oppleve ting, sier Skarstein.

Hjemme igjen i Norge ble han berømt etter å ha gitt ut boken «Pelsjegerliv blant Nord-Kanadas indianere» i 1931.

Sysselmann på Grønland

Helge Ingstad ble utnevnt til sysselmann på Grønland og senere Svalbard. Under krigsutbruddet i Norge tjenestegjorde han for Røde Kors.

I 1941 giftet han seg med Anne Stine Moe. Sammen begynte de å søke etter det norrøne Vinland.

Hustuftene de til slutt oppdaget på Newfoundland er nå oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Miljøforkjemper

Helge Ingstad engasjerte seg sterkt i naturvernsaken. Under demonstrasjonene mot utbyggingen av Alta-vassdraget i 1981 var han blant de mest profilerte deltagerne som lenket seg fast.

Han var også en aktiv motstander av EU.

Helge Ingstad er tildelt en rekke ordener for sitt arbeid. Han har også et fjell og en elv oppkalt etter seg i Canada, i tillegg til en asteroide.

Naturelsker

Hvordan kunne så en slik mann få oppkalt et militærskip etter seg?

– Det var veldig lite krigersk over Helge Ingstad, sier Frode Skarstein.

– Han kunne riktignok være ganske tydelig hvis folk var uenig med han.

Skarstein mener Helge Ingstad har definert villmarksliv og friluftsliv i Norge.

– Han hadde et eget blikk for naturen og ønsket ikke å bli fanget i et kjedelig liv. På denne måten har han vært en inspirasjonskilde for generasjoner av nordmenn siden boken hans om pelsjegerlivet i Canada kom ut i 1931.

– Det er ikke mulig å snakke om det friluftslivet vi har i Norge i dag uten å snakke om Helge Ingstad.

Helge Marcus Ingstad døde på Diakonhjemmet i Oslo i mars 2001, 101 år gammel.

Kilder: NRKs arkiv og Wikipedia