Den sørafrikanske mutasjonen kom med en flypassasjer fra Midtøsten – da ble alt annerledes

I lunsjrommet på Helsehuset i Bodø henger det ei hvit tavle på den ene kortveggen. Øverst til venstre på tavla står det et navn og en dato. Mandag 1. februar 2021.

På resten av tavla står det flere navn og datoer, med streker hit og dit. Men utgangspunktet er en flypassasjer som kom til Bodø den mandagen, etter å ha besøkt et land i Midtøsten.

– Jeg har jobbet mye i mitt liv, men aldri så mye som i de siste ukene, sier Benthe Westgaard, pensjonisten som tidligere jobbet for fylkesmannen i Nordland.

Hun en av dem som har ansvaret for smittesporingen i Bodø. NRK har fått være med på innsiden av sporingsarbeidet.

Tavla på lunsjrommet deres sier mye om det som skjedde i tiden etter 1. februar.

Smittebølgen som er vanskelig å stoppe

Før jul begynte vi å snakke om at koronaviruset hadde mutert. Den britiske mutasjonen var kommet til Norge, og den skulle være mer smittsom en den opprinnelige varianten. Bodø hadde ikke hatt koronasmitte på flere uker, men like før nyttår registrerte de nye tilfeller.

To av dem var smittet av den britiske mutasjonen. Det var også snakk om en sørafrikansk mutasjon. Også den skulle være ekstra smittsom.

Men at den lille endringen i viruset skulle få så store konsekvenser for en hel by var vanskelig å forutse, da passasjeren som kom fra Midtøsten landet i Bodø den 1. februar.

Vedkommende hadde testet negativt to ganger på vei til Bodø. Men resultatene på hurtigtestene var tydeligvis feil.

Dagen etter, den 2. februar, meldte Bodø kommune om ett nytt smittetilfelle. Det samme dagen etter der igjen.

– I begynnelsen følte vi at vi hadde kontroll. Det var stort sett bare snakk om nærkontakter som hadde blitt smittet, sier Tor Claudi, kommuneoverlege i Bodø.

– Vi gjorde det vi tidligere hadde erfaring med at ga oss kontroll på smitten, men der tok vi feil, sier han.

Smittetilfellene fortsatte å komme inn. Den 9. februar var det 11 nye tilfeller.

– Vi lurte litt på hva skjer nå, forteller Benthe Westgaard.

To skoler og Bodø/Glimt i karantene

Ifølge Westgaard kunne de fleste smittetilfellene spores tilbake til hverandre i starten. Smitten var konsentrert rundt Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i Bodø. De holder til på Aspmyra, stadionanlegget til fotballklubben Bodø/Glimt. Både NTG og ungdomsskolen NTG-U ble stengt. Alle spillerne på Bodø/Glimt ble satt i karantene etter at tre spillere hadde testet positivt.

Kommunen ønsket ikke å innføre strengere restriksjoner for hele byen. Planen var å prøve å slå ned viruset der det var, uten at det skulle få så store konsekvenser for resten av kommunen.

Viruset spredte seg til andre ungdomsmiljøer. På Bodø videregående skole ble musikk, dans og dramalinja satt i karantene etter et bekreftet smittetilfelle.

– Plutselig var vi bare ti i klassen som møtte opp, fordi folk var nærkontakter med dem på musikklinja, forteller Tuva Margrethe Wiik Bergquist, elevrådsleder på Bodø VGS.

Kommunen hadde valgt en strategi med å sette mange i karantene.

– Flere enn de som strengt tatt skal i karantene, ble også satt tidlig i karantene. Dermed har vi veldig tidlig fått en god oversikt over situasjonen, sa ordfører Ida Pinnerød den 12. februar.

Da hadde 18 personer fått påvist å være smittet av den sørafrikanske mutasjonen.

Likevel fortsatte smittetilfellene å dukke opp.

I tillegg var det ikke lenger en klar kobling mellom de smittede. Det fikk både smittesporerne og kommunelegene til å klø seg i hodet.

Smitte i oppganger

Tidligere var det slik at det var langt fra sikkert at du ble smittet, selv om noen i husstanden din hadde fått korona. Slik er det ikke med den sørafrikanske varianten.

I Bodø må alle som har fått påvist smitte isolere seg. Enten i eget hjem, eller på isolasjonshotell.

– Men de vi legger inn på isolasjonshotellet, kan vi sende hjem igjen ganske kjapt. Får du det inn i familien, kan du nå regne med at de andre smittes. Slik var det ikke tidligere, sier helsesjef i Bodø, Stian Wik Rasmussen.

De opplever også at smitten sprer seg langt ut over de naturlige nærkontaktene.

– Det nye nå er at vi også må høre med de smittede hvor de har vært. Vi må kanskje be dem om å sjekke bankkortene sine for å se hvor de har handlet, sier smittesporer Benthe Westgaard.

Da her nemlig hatt flere tilfeller hvor smitten er umulig å spore til personer. Men den kan spores til steder.

– Vi hadde fem tilfeller der vi ikke klarte å finne smittekilden. Den eneste fellesnevneren var at alle fem hadde vært på kjøpesenteret City Nord, forteller Westgaard.

De siste ukene har de også hatt flere tilfeller der folk i samme blokk er smittet, uten å ha hatt noen annen kobling til hverandre enn at de deler oppgang.

– Jeg tar ikke i håndtak eller gelender når jeg er ute, for å si det sånn, sier Westgaard.

Selv om Bodø kommune ikke kan konkludere med at smitten har spredt seg via gelender eller andre flater, er det noe de tar utgangspunkt i.

– Vi har mistanke om en del trappeoppgangsmitte. Det gjelder tilfeller der vi ikke finner andre fellespunkter mellom de smittede enn for eksempel trappeoppganger eller felles dørhåndtak, sier kommuneoverlege Tor Claudi.

Dette er noe også FHI registrerer.

– Vi har foreløpig ikke data på det, men vi mottar rapporter som kan tyde på slik smitte, uten at vi kan bevise det, Frode Forland, fagdirektør i FHI.

Han kjenner godt til situasjonen i Bodø, og ser med bekymring på situasjonen med den sørafrikanske mutasjonen.

– Både den britiske og den sørafrikanske mutasjonen smitter lettere enn de tidligere kjente variantene. De smitter lettere blant unge og gir mer alvorlig sykdom, sier han.

Større fare for alvorlig sykdom

Studier fra Danmark tyder på at de som blir smittet av den britiske eller den sørafrikanske mutasjonen har en 30–40 prosent større risiko for å bli innlagt på sykehus, og at de som blir innlagt får en verre infeksjon enn tidligere.

Også studier fra Storbritannia tyder på en 30 til 50 prosents økning i sykehusinnleggelser.

– Det gjelder alle aldersgrupper. De unge er ikke lenger fritatt, sier Forland.

– Og når vi nå får flere unge som smittes, vil det også være naturlig at flere unge blir innlagt, sier han.

Den første versjonen av koronaviruset rammet først og fremst de eldre og voksne. Nå har en god del av dem fått vaksine. I tillegg har mulighetene for de voksne til å være sosiale vært minimale det siste året.

Blant annet har serveringssteder hatt skjenkestopp, breddeidretten for voksne har vært satt på pause, festivaler, teater og konserter har hatt strenge begrensninger. Hvis de i det hele tatt har blitt arrangert.

Men barn og ungdom har fått holde på mer eller mindre som normalt. I alle fall i perioder. Når vi i tillegg har to virusvarianter som smitter lettere, mener Frode Forland at det er naturlig at vi opplever mer smitte blant de unge.

Det opplever de i stor grad i Bodø.

– Vi hadde ungdommer som ble smittet tidligere også, men nå opplever vi at barn helt ned til noen måneder gammel blir smittet, sier smittesporer Benthe Westgaard.

Tuva Margrethe Wiik Bergquist forteller at de siste ukene har vært spesielle.

– Vi har jo kjent på at vi får litt av skylda. Det er vanskelig å forklare, men du merker det for eksempel på butikken. Folk tar litt mer avstand til oss, sier hun.

Selv er hun fra Inndyr i Gildeskål kommune. Den siste tiden har hun for det meste hatt en nærkontakt. Ei venninne fra hjemkommunen som også studerer i Bodø.

– Jeg har gått litt tur og kanskje trent litt med andre også, men det er ingen jeg har vært sammen med og for eksempel laget mat eller herjet med og sånn.

– Hva savner du?

– Jeg savner å møte mennesker og få nye impulser. Før reiste jeg mye. Jeg var med i politikken. Jeg savner å kunne snakke med folk uten å måtte tenke over smitte.

Så hvordan skal de stoppe utbruddet i Bodø?

– Evig optimist

Rundt 280 personer har blitt smittet av koronaviruset i Bodø siden 1. februar. Flesteparten av dem er smittet med den sørafrikanske varianten.

For hver smittede ringer Benthe Westgaard og hennes kolleger til mellom åtte og ti personer som kan ha blitt smittet videre.

I slutten februar stengte kommunen treningssentrene. Serveringsstedene fikk full skjenkestopp. Men det hjalp ikke. Bare noen dager senere fikk byen en smittetopp. 25 nye tilfeller på et døgn.

– Da var jeg redd for at vi skulle miste oversikten, at det skulle glippe. Jeg tenkte om det nå var noen vi ikke hadde fått satt i karantene i tide, sier Benthe Westgaard.

Smittevernoverlege Kai Brynjar Hagen innrømmer at de nå med fasit i hånd valgte litt feil taktikk for å slå ned den sørafrikanske mutanten.

– Det er jo en kunst å ikke skyte spurven med kanon. Vi har prøvd å ha veldig målrettet og spesifikke tiltak, noe vi har lyktes godt med gjennom et år, sier han og legger til:

– Men så møtte vi denne varianten, og det var lite kunnskap om hvordan den ville oppføre seg. I ettertid kunne vi sagt at vi skulle slått ned enda hardere, sier han.

Nå har de strammet til skruen enda mer.

De strengeste tiltakene siden starten av pandemien for ett år siden. Butikker og serveringssteder ble stengt. Det samme med svømmehaller, idrettsanlegg, kino og teater.

Uka etter stengte frisørene, og to videregående skoler.

Benthe Westgaard har følt uro for situasjonen i mange dager.

– Det er så stor usikkerhet rundt hvordan viruset smitter nå, og vi har mange der vi ikke vet hvor smitten kommer fra. At vi stenger ned vil forhåpentligvis bidra til å redusere spredningen, sier hun.

Helsesjef i Bodø Stian Wik Rasmussen er fortsatt bekymret.

– Vi ser fortsatt at det er en god andel vi ikke rekker å få satt i karantene før det er for seint og smitten får spredt seg. Det er derfor vi har de stramme retningslinjene, sier han.

Frode Forland i FHI mener sterke lokale tiltak i de kommunene med høyt smittepress er bra. Han hyller arbeidet til smittesporerne rundt om i landet, og deres bidrag til å skaffe oversikt over situasjonen. Videre understreker han viktigheten med å bruke munnbind, holde avstand, sprite seg og vaske seg på hendene.

Kommuneoverlege Tor Claudi i Bodø håper nå at kurven over smittede vil gå ned. Det samme gjør Benthe Westgaard. Hun og de andre smittesporerne i kommunen begynner å bli slitne.

– Vi må bare stå på og håpe at det skal gi seg snart. Vi er evige optimister, sier hun.

Men i helgen ble 20 nye tilfeller registrert.