9 spørsmål og svar: Dette vet vi om den sørafrikanske mutasjonen

Den engelske mutasjonen har fått fotfeste flere steder i landet etter romjulen, og ført til flere store utbrudd, både i Nordre Follo og Ulvik.

De siste to ukene har en ny variant, den sørafrikanske mutasjonen, dukket opp flere steder.

Mange frykter at de muterte virusvariantene er farligere enn det opprinnelige koronaviruset.

Her får du noen viktige svar:

1. Når muterte koronaviruset i Sør-Afrika?

Den sørafrikanske mutasjonen er spredt til 30 land i verden, men ble oppdaget første gang i Sør-Afrika i desember i fjor.

Men det er ikke sikkert at det er der den har oppstått.

– Sammenlignet med andre afrikanske land, har de en høy teknologi i helsetjenester og analyserer mange flere prøver, sier fagdirektør Frode Forland i Folkehelseinstituttet (FHI).

Den sørafrikanske mutasjonen har tatt over spredningen i flere land i det sørlige Afrika. Den er også dominerende i Malawi.

2. Når kom den sørafrikanske mutasjonen til Norge?

Det første tilfellet av den sørafrikanske mutasjonen ble oppdaget like før nyttår i Norge. En person som kom fra Sør-Afrika til Norge i desember, fikk påvist varianten etter innreise.

Det er likevel usikkert om dette er det første tilfellet i Norge. Mutasjonen kan ha kommet inn i landet tidligere, uten at det har blitt oppdaget.

– Vi tror at vi klarer å fange opp 50–60 prosent av dem som er smittet i landet, totalt sett. Det har hele tiden vært et stort mørketall.

3. Hvordan spredte viruset seg i Norge?

Tidligere tok Folkehelseinstituttet (FHI) stikkprøver fra ulike laboratorium for å overvåke mutantvirusene.

Men funksjonen var å kartlegge smitte i samfunnet, ikke oppdage og stoppe utbrudd.

Da Haukeland universitetssjukehus startet med å analysere alle positive koronaprøve for mutasjoner mandag 1. februar, oppdaget de to tilfeller av den sørafrikanske mutasjonen.

Fram til da var det ikke kjent at denne varianten fantes i området.

Det var også første gang at den sørafrikanske mutasjonen ble oppdaget i Norge, uten at kunne knyttes direkte til innreise.

Bergen kommune har gitt opp å finne pasient null, smittekilden er fortsatt ukjent. To byggeplasser i Bergen er knyttet til spredning av den sørafrikanske mutasjonen i Bergen.

Mandag fikk en ansatt i hjemmetjenesten i Bergen påvist den sørafrikanske varianten av koronaviruset. Personen har vært på flere hjemmebesøk, og foreløpig har en bruker fått påvist smitte etter besøket.

4. Er det sørafrikanske og britiske viruset farligere enn «det vanlige» koronaviruset?

Nei, det virker ikke slik.

– Vi vet at de etter all sannsynlighet ikke er farligere. De muterte virusene gjør ikke folk som blir smittet, sykere, sier avdelingsleder Elling Ulvestad ved Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus.

Mange har fryktet at den sørafrikanske mutasjonen gir mer alvorlig sykdom. Det er ikke faste holdepunkt for det, i form av gode studier, sier Forland.

– Det er vanskelig å sammenligne tallene på tvers av landegrensene. Viruset har spredt seg mest i Afrika. Hvor mange som blir syke og dør er knyttet til hvordan sykehuset og helsetjenester kan ta imot deg.

5. Er den sørafrikanske mutasjonen mer smittsom enn den britiske?

– Den sørafrikanske mutasjonen regnes å være like smittsom som den engelske. Fortsatt er det usikkerhet knyttet til hvor mye mer smittsomme de to variantene er, sier Forland.

De muterte virusene regnes å være 30 til 50 prosent mer smittsomme. Det betyr at de muterte virusene smitter lettere, også blant barn.

– Det sørafrikanske viruset kan trolig gi en redusert følsomhet for noen av vaksinene. Det har man ikke sett for den engelske virusvarianten, så langt. Det betyr at du kanskje får en mild sykdom, istedenfor en alvorlig sykdom, sier Forland.

6. Hvor mange er smittet av den sørafrikanske mutanten?

Det var onsdag påvist totalt 42 tilfeller av den sørafrikanske mutasjonen i Norge, viser en oversikt fra FHI. Over halvparten, 33 av tilfellene, er påvist i Helse Bergen.

Den sørafrikanske mutasjonen har blitt oppdaget i både Oslo, Trondheim, Bodø, Drammen og Austrheim.

Flere norske sykehus har de siste to ukene startet å analysere positive koronaprøver for mutasjoner, etter at det ble kjent at FHI brukte 13 dager på å analysere det muterte viruset i Nordre Follo.

Det er til sammenligning påvist 671 tilfeller av den engelske varianten.

7. Vil de muterte virusene dominere i Norge fremover?

– Et mer smittsomt virus vil normalt ta over og bli dominerende. Det har allerede skjedd i mange land, sier Forland.

Danmark regner med at det muterte viruset vil bli det mest dominerende i landet løpet av februar måned.

Om det skjer i Norge, er det store spørsmålet.

– Vi håper at vi kan skyve det lenger fram i tid, ved at vi effektivt, tydelig og skarpt slår ned lokale utbrudd der dette viruset sirkulerer.

8. Er man immun mot muterte virus når man har hatt koronavirus?

Ja, sannsynligvis. I hvert fall en stund.

En studie fra Sverige viser at man har antistoffer i minst ni måneder etter sykdom.

– Det er godt nytt og et tegn på at man er mer eller mindre immun. Man kan ikke vite sikkert om man vil være immun mot alle mulige virusvarianter, men gjennomgått infeksjon gir sannsynligvis god beskyttelse mot å få sykdommen igjen, sier Forland.

9. Kan man smitte andre med viruset selv om man har tatt koronavaksine?

Dette vet man ikke nok om ennå.

– Hittil har vaksinene vist at de er effektive i å hindre utvikling av mild og alvorlig sykdom. Sannsynligvis vil de også ha effekt på smittespredning, men det gjenstår å bevise gjennom gode studier, sier Forland.