Ett år med lakseskatt: – Oppdrettsnæringen tjener gode penger

– Oppdrettsnæringen tjener gode penger, sier Peder Weidemann Egseth.

Han er fagsjef for skatt, avgift og næringspolitikk i Sjømat Norge.

– Det er mye takket være valutasituasjonen, men i hovedsak skyldes det dyktige arbeidsfolk, dyktige eiere og en fremoverlent næring, forklarer Egseth.

For ett år siden ble den såkalte lakseskatten, eller grunnrenteskatten, innført.

Kort fortalt handler det om at oppdrettsnæringen må betale ekstra skatt fordi de får utnytte vår felles natur til produksjon.

Skatten var svært omdiskutert.

• Synes du det er vanskelig å forstå hva de kranglet om? Kanskje denne artikkelen kan være hjelpe deg å forstå grunnrenteskatten.

Næringa selv fryktet at skatten ville få konsekvenser, blant annet med permitteringer og nye prosjekter lagt på is.

– Dette er å slukke lysene langs kysten. Det vil være en håndbrekk på investeringene rundt kystdistriktene, sa administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge den gang.

Ett år etter innføringen, tjener de fortsatt gode penger.

Nylig ble det kjent at selskapet Mowi har utbetalt nærmere 1 milliard kroner i utbytte til sine aksjonærer etter fjerde kvartal i fjor. Også Salmar noterte seg for et rekordår, mens Norge slo ny eksportrekord for laks i året som gikk.

Likevel er ikke alt rosenrødt i oppdrettsnæringen. I alle fall ifølge en rapport Sjømat Norge har bestilt fra selskapet NHHS Consulting.

Investeringer for over 30 milliarder kroner

Rapporten viser blant annet færre permitteringer enn næringen fryktet.

Samtidig er investeringer til over 30 milliarder kroner satt på vent.

– Det er en stor frustrasjon i næringen knyttet til risikoen for å måtte betale skatt på inntekt de ikke har. Det rammer leverandørindustrien hardt, sier Egseth.

Professor ved Nord Universitet, Frode Nilssen, ser det samme.

– En del prosjekter eller investeringer som var planlagt, er lagt på is. Det rammer blant annet bygg- og anleggsbransjen, som skulle være med på nye prosjekter med bygging av nye anlegg eller infrastruktur, sier Nilssen.

Han mener oppdrettsselskapenes rolle i distriktene er underkommunisert.

– Selskapene er viktige bidragsytere til det vi kan kalle kritisk infrastruktur, som idrettshaller og skolebygg. Slike ting er viktig for å skape bolyst langs kysten, sier Nilsen og peker blant anna på øya Lovund i Nordland, som klarer å friste unge folk til å bo ute i havgapet.

Samtidig er det verdt å ta med at investeringer lagt på is kan bli virkelighet senere

– Det er riktig. Men det er fortsatt usikkerhet rundt sentrale elementer i denne skatten, som gjør at risikoen for å bli overbeskattet fortsatt er stor. Dessverre tror jeg mange av prosjektene som ligger på is vil forbli i skuffen så lenge dagens skattemodell gjelder, sier Peder Weidemann Egseth i Sjømat Norge.

Forslag til endringer

Helt siden debatten rundt lakseskatten kom opp, har næringen vært tydelig på at de er innstilt på betale mer i skatt. Utfordringen er at de er uenige i hvordan den nye skatten treffer.

Selskapet Mowi gikk til søksmål mot staten fordi de mente at skatten rammet de store selskapene mye hardere enn de små.

I rapporten kommer det også frem hvordan næringen selv skulle ønske at skatten var utformet. De ønsker seg:

• Produksjonsavgift – en avgift per slaktet laks.
• Finansskattemodell som baserer seg på dagens skattemodell – ekstra påslag på inntektsskatten.
• Øke selskapsskatten – ekstra påslag på selskapsskatten.

– Myndighetene må åpne øyene og komme med en modell som gjør at motoren starter langs kysten igjen samtidig som næringen skal betale noe mer i skatt, slik de har vært innstilt på å gjøre fra dag én, sier Peder Weidemann Egseth.

– Vi mener det er viktig at denne skatten reduserer konfliktnivået, samtidig som den øker veksten, verdiskapningen og antallet lønnsomme jobber langs kysten.

Professor Frode Nilssen er tydelig på at det på ingen måte er krise i oppdrettsnæringen.

– De har jo veldig store økonomiske overskudd. Jeg tror det hele er en modningsprosess. Næringen må venne seg til å betale denne skatten, samtidig som man må finne et skatteregime som er rimelig.