Hopp til innhold

Små oppdrettere mener Mowis søksmål mot staten er smålig

Verdens største oppdrettsselskap saksøker staten på grunn av en ordning som er ment å skjerme de minste. Det liker de små selskapene dårlig.

Fredd-Jarle Wilsgård

Fredd-Jarle Wilsgård driver et oppdrettsselskap i Senja kommune, og vil måtte betale vesentlig mer skatt dersom bunnfradraget blir fjernet.

Foto: Arild Moe / NRK

I slutten av august ble det kjent at verdens største oppdrettsselskap Mowi vil gå til søksmål mot staten for å få teste lovligheten av lakseskatten.

Mowi-sjef Ivan Vindheim mener skatten er urettferdig mot store selskaper.

Blant annet reagerer man på det såkalte bunnfradraget, som gjør at alle oppdrettsselskaper kan gå med 70 millioner kroner i overskudd – før grunnrenteskatten slår inn.

Altså; De første 70 millioner kronene rammes ikke av lakseskatten men det gjør hver krone over dette beløpet.

– Et bunnfradrag på 70 millioner kroner innebærer at bare selskaper med betydelige overskudd vil betale grunnrenteskatt, skrev regjeringen da lakseskatten ble sendt ut på høring i vår.

Det er en skattemodell som Mowi liker dårlig.

– Fradraget gjør at grunnrentemodellen ikke er nøytral lenger. De små blir favorisert over de store, sa sjefen for verdens største oppdrettsselskap til NRK i august.

Mowi sitt anlegg i Herøy.

Mowi har 141 oppdrettsanlegg i Norge. Her fra slakteriet på Herøy på Helgelandskysten.

Foto: Mowi

– Begrunnelsen er feil

Tidligere i år noterte Mowi seg for selskapet beste kvartal noensinne.

I andre kvartal i år hadde oppdrettsselskapet inntekter på rundt 15 milliarder kroner.

Derfor vekker det varslede søksmålet reaksjoner hos flere mindre oppdrettere i Norge.

Mowi mener bunnfradraget på grunnrenteskatten er «urettferdig» og «diskriminerende», da de mindre oppdrettsselskapene har større nytte av et fast beløp i fradrag enn de store. Den påstanden mener jeg er feil. Begrunnelsen er også feil, sier Fredd-Jarle Wilsgård til NRK.

Han er sjef for Wilsgård Fiskeoppdrett som holder til på Torsken i Senja kommune.

Intrafish omtalte Wilsgårds utspill mot Mowi først.

Selskapet har kun enkelte år hatt et resultat før skatt som har oversteget 70 millioner kroner.

De er dermed ett av selskapene som ofte havner under grensen for å betale grunnrenteskatt.

– De større oppdrettsselskapene har over tid påvirket regelverket på en måte slik at de i det daglige har betydelig større fleksibilitet enn de mindre har.

Fredd Wilsgård går på anlegget i Torsken. Merdene ligger i havet i bakgrunnen.

– De større selskapene har ordninger som gjør at de kan flytte tillatelser og utnytte disse over fylkesgrensene og mellom regioner. I egenskap av størrelse har de fordeler med konsernbiomasse-regelverket, sier Fredd Wilsgård.

Foto: Marita Andersen / NRK

Wilsgård retter også en pekefinger mot bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, som har uttalt at de støtter søksmålet.

– Sjømat Norge skal ivareta både store og små medlemmer. At det fra Mowi pekes på «urettferdigheter» er marsjordre nok til organisasjonen. Det ønsker de mindre oppdretterne velkommen, sier Wilsgård.

– Smålig av Mowi

På Selsøyvik i Rødøy kommune i Nordland har Aksel Olsen slått seg opp med lakseoppdrett.

Som gründer og eier for ett av Norges minste oppdrettsselskaper, Selsøyvik havbruk, er han kritisk til Mowis søksmål.

– De begrunner det med at mindre oppdrettere ville få et fortrinn. Det mener jeg er litt smålig av Mowi å ta det opp.

Selsøyvik, Rødøy kommune.

SELSØYVIK: Aksel Olsen sier at hans motivasjonen for å drive oppdrett på kysten det å skape aktivitet i lokalsamfunnet. – Det sitter ganske dypt.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Hvorfor?

– Mowi er et stort selskap og kan ikke sammenlignes med måten vi jobber på. De får det samme fradraget, men for dem betyr det ingenting – for oss betyr det jo litt.

Han mener selskapet ville fått et «voldsomt» skattetrykk, dersom de ikke hadde hatt bunnfradraget å lene seg på. Det ville igjen gjort det vanskelig å bidra til lokalmiljøet, hevder Olsen.

– Men må ikke også de små oppdretterne bidra til fellesskapet?

– Vi bidrar og skatter til fellesskapet som de andre bedrifter i Norge. Vi har formuesskatt, inntektsskatt, produksjonsavgift, utbytteskatt og kjøp av tillatelser. Så vi bidrar mye allerede.

Olsen sier han ikke er direkte kritisk til rollen Sjømat Norge har tatt i denne saken.

– Men jeg mener de må ta hensyn til alle.

Selsøyvik Havbruk

Selsøyvik Havbruk er et lite selskap med få ansatte. Det er kun i 2022 at de har kommet over grensen for bunnfradrag.

Foto: Yngve Brox Guldbjørnsen

Styreleder Jarle Solemdal i Selsøyvik Havbruk tror Mowi har en dårlig sak i retten.

– Alle får et fradrag per selskap, det er ikke ulovlig. Så skal dette prøves i rettssystemet utenfor Norge, og fiskeri ikke en del av EU-samarbeidet. Det blir en spennende sak.

Mener Mowi begår omdømmemessig selvmord

Det er ikke bare de små lakseoppdretterne som reagerer på søksmålet fra laksegiganten.

Søksmålet er trolig nytteløst, skrev Fiskeribladet i en leder i august.

– Å gå til søksmål mot politiske prioriteringer er trolig nytteløst, og Mowi vil ikke oppnå noe annet enn et ødelagt omdømme, skrev redaktøren.

Og la til:

– Vi synes derfor direkte synd på alle små og mellomstore oppdretter rundt omkring i landet som prøver å fremsnakke næringen når de samtidig opplever at noen av landets rikeste personer håndterer skattesakene på denne måten. Dette er et rent omdømme-selvmord for Mowi. I verste fall for hele laksenæringen.

Mowi på Herøy på Helgeland.

Mowi er verdens største oppdrettsselskap og har aktivitet i 25 land.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Mowi: Vil teste lovligheten

NRK har sendt kritikken fra oppdretterne til Mowi og bedt dem kommentere hvorfor de ønsker å gå til sak mot staten.

I en kort kommentar svarer kommunikasjonsdirektør Ole Helge Hjetland at Mowi ønsker å «teste lovligheten av bunnfradraget i den nye grunnrentemodellen og regjeringens uttrykte ønske om å ramme de store med denne skatten».

– Vi har et ansvar for å kjempe for rammevilkårene våre og for resten av næringen. Dette er en juridisk prosess vi hverken kan eller ønsker å føre i media.

Sjømat Norge: Har ikke tatt stilling

– Vi har bevisst ikke tatt stilling i den saken, fordi vi vet at det er ulike oppfatninger hos små og store oppdrettere.

Det sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

Geir Ove Ystmark

Geir Ove Ystmark er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge.

Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRK

Han sier at Mowi er i sin fulle rett til å få prøvd ut lovligheten i lakseskatten.

– Men som medlemsorganisasjon har vi valgt å ikke gå inn i det tekniske rundt bunnfradrag.

– Tvert imot er våre medlemmer kritiske til lakseskatten og innretningen på denne, og har derfor jobbet med å belyse konsekvensene av skatten. Vi jobber for å få en justering av hele innretningen etter neste stortingsvalg i 2025.