Slik mener eksperter at oppdretterne kan unngå ny lakseskatt

– Jeg syns egentlig forslaget om ny lakseskatt er pinlig dårlig. Hvis ikke frigrensen blir endret, så vil ingen betale grunnrenteskatt om 3–4 år.

Det sier investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, til NRK.

Han er en av rundt 350 som har kommet med innspill til regjeringens foreslåtte lakseskatt – omtalt som grunnrenteskatt – før fristen gikk ut natt til torsdag.

Grunnrenteskatten for havbruksnæringen innebærer at 40 prosent av overskuddet skal gå til staten.

Denne skatten kommer i tillegg til selskapsskatten på 22 prosent.

Det betyr at aktiviteten som foregår i havet vil beskattes med 62 prosent.

Derfor ville regjeringen skjerme de minste oppdretterne fra det største skattetrykket, mens de store skulle ta støyten.

Den grensen, bunnfradraget, skal settes et sted mellom 4000 og 5000 tonn MTB.

– De største selskapene får størst skattetrykk. Alle vil få nytte av bunnfradraget, men dess større selskap, jo større virkninger får skatten, sa fiskeriminister Bjørnar Skjæran da forslaget ble lagt frem i september.

Splitt selskapet – unngå lakseskatt

Næss mener derimot at denne grensen kan virke stikk mot sin hensikt.

Der er fordi han mener fordelene av å havne under frigrensen er større enn ulempen av å organisere seg slik.

Han legger frem et eksempel:

– Man kan selge laks for opptil 400 millioner kroner i året uten å betale grunnrenteskatt. Hvis Per og Jens eier et selskap som sammen selger laks for 800 millioner kroner kan man unngå grunnrenteskatt ved å splitte selskapet i to og eie hver sin del, skriver Næss i høringsinnspillet.

Dermed senkes det totale skattetrykket fra 62 prosent til 22 prosent, samtidig som det mer enn dobler resultatet etter skatt, skriver han videre.

Sammenligner med hotell

Næss tror også at de aller største oppdretterne i Norge kommer til å tilpasse selskapene sine for å unngå å betale grunnrenteskatt.

For i praksis er det bare eierskapet i merdene som utløser grunnrenteskatt.

Dette har allerede ført til at flere oppdrettsselskaper som Mowi, Lerøy, Cermaq, Grieg Seafood har plassert laksekonsesjonene i egne selskaper, skriver iLaks.

– Hvis man lager et titalls selskaper med ulike eiere, og man holder produksjonen under 5000 tonn, vil ingen av disse måtte betale grunnrenteskatt, sier Næss.

Samtidig vil de store selskapene få bruke merdene slik de gjør i dag, altså sette ned fisk, fôre, slakte og selge som tidligere.

– Den eneste forskjellen er at de som nå eier merdene skal ha en avkastning.

Han drar en parallell til hotellbransjen hvor hotellkjedene sjelden eier alle hotellbyggene, selv om de drifter alle.

– Hvis ikke forslaget blir endret, vil det gå bare kort tid før forslaget blir så uthulet at ingen betaler skatten.

Departementet: Ingen hensikt å splitte opp

Statssekretær Lars Vangen (Sp) i finansdepartementet skriver i en e-post til NRK at de ikke vil kommentere noen av høringsinnspillene før det legges frem et endelig lovforslag for Stortinget.

Når det gjelder oppsplitting av selskaper skriver Vangen at det kun er foreslått ett bunnfradrag per konsern.

– Da vil det ikke ha noen hensikt for de største selskapene å splitte opp i mindre enheter. Det etableres også regler på eiernivå, slik at selskaper eid av samme person og dens nærstående, bare får ett bunnfradrag.

Men Næss mener det er fullt mulig å omgå denne begrensningen.

– Det departementet har sikret seg er at hvis jeg eier selskapet alene så kan jeg ikke unngå lakseskatt ved å dele opp selskapet i Fisk 1 og Fisk 2, og fortsatt stått som eier av begge selskapene.

Det vil si at et selskap med 20.000 tonn tillatelsen kan splitte selskapene opp i fem, beholde én del selv og selge de fire andre delene til investorer.

– Det er jo ikke utenkelig at noen vil selge til bekjente og gi selgerkreditt. Det betyr at kjøper ikke trenger å ha så mye penger og deretter betaler de pengene de får i årlig kompensasjon som avdrag. I praksis vil da de nye eierne være stråmenn.

Økonomer: Dropp bunnfradraget

Næss er ikke alene om å mene at frigrensen burde fjernes.

Da Havbruksskatteutvalget la frem sin anbefaling til skattemodell i 2019 var det uten et bunnfradrag for næringen. Heller ikke Skatteutvalget anbefalte en slik frigrense da de la frem sin rapport i desember.

Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i sitt høringssvar at de er kritiske til bunnfradraget. De mener det kan virke konkurransevridende og kan bidra til redusert effektivitet.

De foreslår heller å fjerne hele frigrensen og innføre en lavere skattesats for alle.

Også økonomiprofessorene Guttorm Schjelderup og Petter Bjerksund ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener bunnfradraget ikke er godt begrunnet av regjeringen.

De har på eget initiativ har sendt inn høringssvar til regjeringen – og mener at det å ha et bunnfradrag som gjør at de små lakseoppdretterne slipper grunnrenteskatt, er en dårlig ide.

– Det har blitt sagt at det skal være store børsnoterte selskaper, med stor grad av utenlandsk eierskap, som skal betale mest grunnrente. Men det er ikke noe godt faglig argument, sier Bjerksund.

– Man sier mellom linjene at noen skal kunne betale skatten, mens andre skal slippe.

De tror frigrensen vil føre til at selskapene vil jobbe intensivt med å utnytte ordningen mest mulig.

– Bunnfradraget gir økonomiske insentiver til å omorganisere eller nedskalere virksomheten for å komme under bunnfradraget. Det er det vi kaller for «mindre grad av økonomisk effektivitet».

Sjømat Norge: Positiv til bunnfradrag

Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir-Ove Ystmark, sier at de er for et bunnfradrag til tross for at de er mot regjeringens forslag til lakseskatt slik den foreligger i dag.

– Vi har merket oss at mange akademikere er negativ til bunnfradraget. Men vi som organisasjon er positiv til bunnfradrag.

– Økonomene mener det er mulig å omorganisere selskapene slik at man får flere bunnfradrag og dermed lavere grunnrenteskatt. Tror du næringen vil tilpasse seg skattesystemet for å betale mindre skatt?

– Jeg har ikke noen meninger om hvordan bedriftene vil tilpasse seg skattesystemet.

– Flere store oppdrettsselskaper flytter nå på konsesjonene sine til egne selskaper. Hvorfor tror du de gjør det?

– Det tror jeg er for å legge aktiviteten som skal betale lakseskatt i et eget selskap og holde aktiviteten som ikke skal betale lakseskatt utenfor. Man får renere linjer.

– Vi ser at forslaget allerede har ført til betydelige endringer i selskapene og det har vært brukt utrolig mye penger på advokatbistand for å gjøre slike prosesser.

– Tror du oppdretterne forbereder seg på å dele opp selskapene for å få flere bunnfradrag?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror det er for å skille mellom selskap som får ulike skattesystemer.

Oppdretter: Frykter utvanning av eierskap

På øya Lovund på Helgelandsskysten driver Jacob Palmer Meland det familieeide oppdrettsselskapet Lovundlaks.

Med tillatelse til å ha 5938 tonn fisk i sjøen (MTB) er de over grensen for å få bunnfradrag.

Men dersom de hadde delt opp selskapet i to, ville de kommet under den foreslåtte frigrensen.

Det har aldri vært intensjonen å gjøre – før grunnrenteskatten ble foreslått.

– Det er ikke urasjonelt å tenke at man bør lage selskapsstrukturer og ordninger som splitter næringen opp for å skape flere bunnfradrag og gjøre andre strukturelle tilpassinger når kun ett ledd i en lang verdikjede blir pålagt en særskatt.

Derfor har selskapet nå snudd i saken om bunnfradrag, fra å være for til å være mot.

Selv om de er for en modell som skattlegger selskaper av ulik størrelse ulikt, tror også de at næringen vil tilpasse seg skattesystemet.

– Man risikerer at reelt eierskapet blir fragmentert på finans- og eiermiljø for skape flere bunnfradrag, mens oppdrettere blir operatører ute i distriktene.

Næringsministeren: Skatten kommer

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sier til NRK at de tar alle innspill og tilbakemeldinger i høringsrunden på alvor.

– Hvis det er forslag til justeringer på innretningen som kan gjøre dette bedre og mer effektivt, så er jeg helt sikker på at finansministeren vil lytte til det.

Men han feier all tvil til side om hvorvidt grunnrenteskatt blir en realitet.

– Den kommer, den er riktig og den er rettferdig, og den vil bidra til fortsatt høye investeringer og stor lønnsomhet i denne næringen i Norge og det er bra.