Grunnrenteskatten: – En trist dag for kysten

I tillegg til grunnrenteskatten øker de skattesatsen for vannkraft og innfører en ekstraordinær avgift på vann- og vindkraft på grunn av de svært høye strømprisene.

På denne måten vil regjeringen øke skatteinntektene med rundt 33 milliarder kroner årlig.

Det opplyste statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum på en pressekonferanse onsdag morgen.

Regjeringens skattepakke for oppdretts- og kraftnæringen førte til et kraftig fall på Oslo Børs etter åpning onsdag. Oppdrettsselskapene stuper.

Grieg Seafood og Lerøy Seadood falt begge over 14 prosent og Mowi med nesten 11 prosent. Handelen i Salmar ble stanset automatisk, melder E24.

Sjømat Norge reagerer sterkt på den nye lakseskatten.

– Dette er å slukke lysene langs kysten. Det vil være en håndbrekk på investeringene rundt kystdistriktene. Ingen av våre konkurrenter har en sånn skattlegging. En gavepakke til andre land som får lov til å overta ledertrøya i det som skulle være en framtidssetning for Norge, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Ekstremt høyt skattlagt

Ellingsen Seafood har i underkant av 15 tusen tonn årlig produksjon.

Med andre ord en stor produsent, som vil rammes av den nye skatten.

Det blir innført et bunnfradrag, men dette vil kun treffe de selskapene som produserer langt mindre enn Ellingsen Seafood.

Daglig leder, Line Ellingsen, sier de vil bli hardt rammet.

– Dette er en trist dag for kysten. Rett og slett, sier Ellingsen.

– Vi er et hundre prosent familieeid selskap som blir hardt rammet av disse endringene. Jeg ser at et annet selskap, Mowi, sier at man snakker om skatter på totalt 62 prosent. At vi blir ekstremt høyt skattlagt er det ingen tvil om.

Bremnes Seashore på Bømlo er et av Norges største private lakseselskap. I fjor hadde selskapet et resultat før skatt på 163 millioner kroner.

Sjef for kommunikasjon og næringspolitikk i selskapet, Simon Nesse Økland, reagerer kraftig på den nye grunnrenteskatten.

– Dette er en sorgens dag for laksenæringen.

Veksten kan stoppe opp

– Dette setter tusenvis av arbeidsplasser langs kysten i fare og skaper stor usikkerhet i næringa.

Det sier daglig leder hos Wenberg Fiskeoppdrett Ørjan Wenberg til NRK.

Wenberg sier han regnet med at denne beskjeden kom.

– Den utviklingen vi har ønsket med tanke på vekst og miljø blir nå stoppet opp. Nyinvesteringer blir satt på hold, erkjenner Wenberg.

Han tror arbeidsplassene som eventuelt forsvinner ut av Norge vil poppe opp en annen plass.

– Det er skapt en illusjon om at det er hentet ut masse verdier fra næringa, men det som er sant er at de pengene er reinvestert langs kysten.

Han legger til:

– Dette er en merkelig situasjon.

– Trist

Et av selskapene som møtte Vedum tirsdag var Brødrene Karlsen.

Administrerende direktør, Rita Karlsen, sier til NRK at dette er en trist nyhet.

– Det kan du trygt kalle det. Dette er en tapping av bedriftene i distriktene med alle disse nye beskatningene de pålegger, sier hun.

Hun tror det hadde vært lite lys i gatene i distriktene hvis det ikke var for havbruksnæringa.

– I stedet for å bruke verdiene til å skape bolyst, vekst, trivsel og arbeidsplasser så skal det inn til staten.

– Det synes jeg er trist.

Kjell Lorentsen i Gigante Havbruk gir NRK to korte kommentarer.

– Vi betaler skatten vår med glede.

Men:

– Det er ikke lovpålagt at vi skal drive med oppdrett.

Fellesskapet trenger større inntekter

Men hvorfor velger regjeringen å gjøre disse grepene?

Statsminister Jonas Gahr Støre peker på at samfunnet må gjøre grep for å minske ulikheten i Norge.

– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, sier Støre og legger til:

– En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag.

Regjeringen foreslår blant annet en effektiv sats på 40 prosent grunnrenteskatt når det gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Disse skatteinntektene anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig. I tillegg foreslås en økt grunnrenteskatt på vannkraft, og disse inntektene blir anslått til 11,2 milliarder kroner årlig.

Grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.

Tiltakene vil gjelde fra 1. januar.