Milliardstopp langs hele kysten: – Tusenvis av arbeidsplasser står i fare

Det har stormet i Kyst-Norge etter at regjeringen vil kreve milliarder fra oppdrettsnæringen i en såkalt grunnrenteskatt.

Oppdrettsgiganter som Mowi, Lerøy, Cermaq, Nordlaks, Salmar og Nova Sea sier de stanser utbygginger og investeringer etter regjeringens skatteforslag.

Ifølge Sjømat Norge utgjør de utsatte eller kansellerte investeringene 12 milliarder kroner totalt så langt.

– Dette øker for hver dag som går og viser akkurat de motsatte av det regjeringen ber oss om: økt verdiskaping langs kysten, sier kommunikasjonssjef Øyvind André Haram til NRK.

Det bekymrer stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim i Høyre.

– Det er ikke bare snakk om milliarder, men tusenvis av arbeidsplasser som står i fare, sier han.

Han forteller at han de siste dagene har blitt nedringt – ikke bare av folk i havbruksnæringen, men også lokalpolitikere fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

– Dette er politikere i Nordland som har tryglet meg om at Høyre må gjøre noe. De forteller at investeringer i hundrevis av arbeidsplasser de hadde gledet seg til, er lagt på is. Dette går ut over kommunen og lokalsamfunnet. Det er ganske sterkt å høre.

Opprør

Statens inntekter fra den nye grunnrenteskatten på oppdrettsnæringa anslås til opp mot 4 milliarder kroner årlig.

Det tåler næringa, ifølge fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

– Gjennom det siste tiåret har overskuddene og avkastningene vært 3–4 ganger så høy som i industrien. I den økonomiske situasjonen Norge står i nå, må de med de høyeste inntektene og de store formuene bidra noe mer, uttalte Skjæran til NRK samme dag som forslaget ble lagt fram.

Men havbruksnæringen har ikke latt seg berolige. I dag hevet oppdrettsselskapet Nova Sea på Helgelandskysten kjøpet av tillatelser for å øke produksjonen sin.

Nova Sea mener nå at prisen de betalte i juni ikke lenger tilsvarer verdien av volumet de kjøpte.

Også Salmar, et av verdens største oppdrettsselskap, har hevet et kjøp av ytterligere vekst. Forrige uke trakk de kjøpet av lisens for økt produksjon til en pris på 245 millioner kroner, skriver E24.

Og Cermaq kutter i investeringer i Nord-Norge. Det er grunnrenteskatten som gjør at Cermaq, som har 680 ansatte i Nordland og Finnmark, vil fryse investeringer.

Oppdrettsgiganten Lerøy sier den stanser byggingen av et planlagt lakseslakteri på Skjervøy i Nord-Troms. De trekker også et kjøp av lisenskapasitet.

Høyre: – Må betale mer skatt

Thorheim mener at skattemodellen regjeringen har lagt fram har en rekke negative konsekvenser. I tillegg skaper formuesskatten også usikkerhet.

– Vi ser at det er investeringer i det som skjer på land som blir droppet, som slakteri, filetfabrikker og smoltanlegg.

Likevel er han og Høyre klar på at havbruksnæringen må betale mer skatt enn man gjør i dag.

Nå vil Høyre utfordre havbruksnæringen på alternativer til regjeringens forslag om grunnrenteskatt

– Kan vi se for oss en smartere og bedre modell som tar inn mer penger fra havbruk enn i dag. Som samtidig legger bedre til rette for mer investeringer i mer aktivitet og særlig arbeidsplasser på land.

Da Høyre satt i regjering gikk de inn for en ordning med produksjonsavgift istedenfor økt skattetrykk. I tillegg til dagens produksjonsavgift omsettes konsesjoner på auksjon som også er en form for grunnrentebeskatning, ifølge partiet.

– De virkemidlene man har brukt hittil har gitt en større forutsigbarhet, mener Thorheim.

Og får støtte fra Høyre-kolleger Linda Hofstad Helleland og Helge Orten.

Helleland er næringspolitisk talsperson. Hun mener den store usikkerheten mange bedrifter opplever bidrar til å sette arbeidsplasser i fare.

– Det oppleves direkte skadelig for mange lokalsamfunn i Distrikts-Norge, mener hun.

Skattepolitisk talsperson i Høyre Helge Orten reagerer på at forslaget fra regjeringen kommer før det regjeringsoppnevnte skatteutvalget har fått lagt fram sin innstilling og uten dialog med næringen.

– Høyre hadde forventet at denne type skatteendringer ble vurdert i forbindelse med skatteutvalgets rapport. Det hadde gitt grunnlag for en god høringsprosess og muligheter for konstruktive tilpasninger, samtidig som eventuelle endringer ble gjort ut fra en helhetlig vurdering, sier Orten.