Gründeren om hvorfor isbitprosjektet strandet: – Det har vært for mye følelser

«Aktiv dødshjelp for Svartisen» har isbitprosjektet til Svaice blitt kalt. – Jeg føler at det har blitt blåst ut av proporsjoner, sier isbitgründeren om den massive motstanden. Nå legger han de omstridte planene på is.

Daglig leder Geir Ludvik Olsen i Svaice

EDLE SAKER: Her viser isbit-gründer Geir Ludvik Olsen fram en bit av Svartisen. Bak er fabrikkbygget han har kjøpt og som etter planen skulle huse isbitproduksjonen.

Foto: Lars-Bjorn Martinsen / NRK

– Egentlig er jeg litt oppgitt. Mye i dette prosjektet har kommet feil ut. Det har vært altfor mye følelser i sving. Derfor var jeg ikke overrasket på at søknaden vår ble forkastet.

Isbit-gründer Geir Ludvik Olsen fra nordlandskommunen Meløy har jobbet natt og dag i fem år for å selge eksklusive isbiter fra Norges nest største isbre til 100 kroner stykket til barer og restauranter over hele verden.

Isbitene fra Norges nest største isbre har vært omtalt i den britiske storavisen The Guardian.

Både Nordnorsk reiseliv og daværende næringsråd i Nordland jublet. Sistnevnte så for seg at man satt i Dubai, Las Vegas eller Monaco og fikk servert drinker med isbiter fra Svartisen i Nordland.

Men så snudde medvinden til motvind. Isbitprosjektet møtte voldsomme protester fra miljøorganisasjoner, reiseliv, naboer og politikere lokalt og nasjonalt.

Etter en lang politisk og byråkratisk dragkamp sa Meløy kommune et endelig nei til det omstridte isbitprosjektet i kommunestyret torsdag.

– Mye følelser i sving

Isbit-produksjon ved Svartisen. Swaice AS

Håpet til gründerne i Meløy var at denne isen skal havne i drinker som serveres på Michelin-restauranter og innen cruise- og underholdningsbransjen.

Foto: Swaice AS

Det vil si – det er en ørliten mulighet for at tusenårige isbiter fortsatt kan klirre i glass i Dubai i framtiden. Det kommunestyret har bestemt er at det skal lages en ny og helhetlig plan for hele Svartisen-området.

Her skal det også utredes om is, mineral- og grusforekomster i området kan være drivverdig. Vel å merke dersom det kan gjøres på en bærekraftig måte.

Og det kan det, ifølge isbitgründeren fra Meløy. NVE har slått fast at et uttak på 4000 kubikk is i året er en dråpe i havet.

– Vi ser fram til en skikkelig utredning. Ingenting er bedre enn avgjørelsene som blir tatt videre er faktabasert. Slik har det ikke vært fram til nå, sier Olsen.

Det kan ta tre eller fire år til den nye planen er klar, men det er til å leve med.

– Vi vil ikke forskuttere noe som helst. Om prosjektet kan lykkes handler om timing. Vi tror isbitene kan være interessante også om noen år. Vi får bare se det an og ta det opp igjen når planene foreligger.

Oppgitt over media

Isbit-produksjon ved Svartisen. Svaice AS

Svaice søkte om å hente ut inntil 3600 m³ is fra Svartisen og frakte den ut med helikopter. Søknaden møtte voldsomme protester både lokalt og nasjonalt.

Foto: Svaice AS

At isbitene har møtt på motstand tror han også ha noe med medias dekning å gjøre, mener Olsen.

– Media har kanskje puffet prosjektet i en bestemt retning for å få mest mulig blest om det. Jeg føler at det har blitt blåst ut av proporsjoner.

Selv var han på ingen måte forberedt på motstanden.

– Med tanke på at vi skulle starte med eksport av Norges og verdens reneste produkt, må jeg si at jeg ble tatt på senga. Uthenting av isbiter har ingen påvirkning av miljøet. Fotavtrykket på hele prosjektet er latterlig lite, mener Olsen.

Isbit-produksjon ved Svartisen. Svaice AS

Svaice har testet ut breisen fra Svartisen på flere av de mest eksklusive barene i London. – De synes det var et kjempekult konsept, har isbit-gründer Geir Olsen tidligere fortalt til NRK.

Foto: Svaice AS

Det er kortsiktig tenkning, mener Miljøpartiet de Grønne, som har reagert sterkt på isbitplanene og kalt dem «galskap».

– Det er slik at alle klimautslipp er først og fremst lokale. Alle utslipp utgjør isolert sett en veldig liten andel av totalen. Derfor er det så viktig å ha lokalpolitikere i norske kommuner som prioriterer miljø og klimahensyn foran kortsiktig profitt, sier Håkon Møller som er gruppeleder for MDG i Bodø bystyre.

Håkon Andreas Møller, MDG

– Innbyggerne i Meløy bør være stolte av sine folkevalgte som har prioritert langsiktige verdiert foran kortsiktig profitt, sier Håkon Møller i MDG. 

Foto: Gisle Forland / NRK

Han mener saken har avdekket at Norges isbreer ikke har det vernet de fortjener.

– Isbreen våre er en naturtype som er under sterkt press på grunn av klimaendringene. Breene våre trakk seg tilbake med i snitt 33 meter i 2018. Det viser at de trenger et sterkere nasjonalt vern. Å hogge løs på breene våre for å så å sende isbiter ut av landet på en lite klimavennlig måte blir et veldig synlig angrep på naturen vår. Det ville vært ganske absurd å tillate en slik aktivitet, mener Møller.

Laster kart, vennligst vent...