Denne turistattraksjonen smelter bort: – Er nok slutt om ti år

En gang kunne man ta med hele familien til isbreen. Men ikke nå lenger.

Breguide Øyvind Gjersvik viser hvor mye Svartisen har smeltet på én måned (fem meter).

Breguide Øyvind Gjersvik viser hvor mye Engabreen, altså bretunga til Svartisen i Meløy, har smeltet fra 26. mai til 27. juli: fem meter.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Breguide Øyvind Gjersvik har tatt med folk på isen i ni år.

Turen markedsføres som en «lett gjennomførbar tur som passer de aller fleste» av Explore Salten. Nordland Turselskap skriver at «de fleste klarer dette fint».

Men den blir mer og mer krevende:

– Hvert år må vi gå lengre for å nå riktig punkt på isen, sier Gjersvik.

Han holder opp en pinne som ble satt ned 26. mai. Da var det is helt til toppen.

– Jeg kan nok ikke drive brevandring på samme måte om ti år.

Da NRK skulle prøve samme tur, ble det én time vandring på bratt berg i relativt høy hastighet før vi nådde iskanten som er trygg nok til å gå på. Dét etter en sykkeltur på 3 km, båttur og kjøring fra hvor man enn måtte befinne seg.

Svartisen med bretunga Engenbreen i Meløy kommune, juli 2021.
Engenbreen, Svartisen, 2001.

Engenbreen, Svartisen, med 20 års mellomrom.

Arnhild Andreassen/Synnøve Sundby Fallmyr

NVE estimerer 10–20 år

Friluftsliv har aldri vært mer trendy i Norge.

Og det går godt for turaktørene i nærheten: Brestua, restauranten i området, melder om gode besøkstall, og turaktørene har flere turer om dagen.

Til tross for gode besøkstall, er Gjersvik spent på de kommende årene:

– Tiden fremover er usikker. Turene blir mer og mer krevende, og vi har utfordringer med å finne turer vi ønsker å ta med folk på.

Det som før var en aktivitet tilgjengelig for «hvem som helst», som for eksempel en indisk turist i frakk og småsko, er nå forbeholdt folk i relativt god form.

Her var brekanten i 2016, i følge breguide Øyvind Gjersvik.

Her var brekanten i 2016, ifølge breguide Øyvind Gjersvik. Han er ofte sammen med NVE for å gjøre målinger. Selve brevandringen begynner ikke før vi er nesten midt på bretunga.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– At det har smelta ca. fem meter is på to måneder er ganske normalt for første halvdel av sommersesongen.

Det sier seksjonssjef i NVE, Rune Verpe Engeset.

Men han gir Gjersvik rett i sine antakelser om å ikke kunne drive turisme her i overskuelig fremtid:

– Vi venter at bretunga fortsetter å trekke seg tilbake, som gjør det vanskeligere for turister og guider å komme seg oppå isen.

Rune Verpe Engeset, seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat.

Rune Verpe Engeset, seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De forvalter landets vann- og energiressurser, og har målt isbreer siden 1962.

Foto: Privat

Etterhvert vil kanten bli så bratt at det ikke er mulig å komme seg oppå.

Nøyaktig når vet de ikke, ifølge Elvehøy, men:

– Det er ikke usannsynlig at dette skjer allerede om 10–20 år.

– Når tror dere Engabreen vil være helt borte, slik Fonndalsbreen i nabodalen er nå?

– Det avhenger av i hvilken grad vi fortsette å slippe ut klimagasser eller ikke. Men det er grunn til å tro at brearmene, slik som Engabreen, vil være usynlige fra avstand allerede om 30–50 år, sier seksjonssjefen.

Nordmenn ønsker utfordringer

Haaken Christensen er fagansvarlig for naturbasert reiseliv i Innovasjon Norge, og sier at nordmenn ut i naturen er for det meste positivt for alle involverte.

– De siste to årene har vi sett at nordmenn har tatt til naturen, og besøker både de mest attraktive, og de mindre kjente plassene. Det gir bedre folkehelse og økt lokalkunnskap. Men også større utfordringer med tanke på slitasje, og tilrettelegging for økt turisme.

Vi har blitt mer interessert i utfordrende turer, som for eksempel brevandring.

Hvis isbreene nå trekker seg tilbake, blir det behov for flere guider som kan gi folk en trygg opplevelse. Det

– Det er jo en tragedie om isbreene skulle forsvinne eller bli helt utilgjengelige. Vi prøver å føre turismen inn i et spor hvor vi ikke maksimerer antallet turister, men heller verdiskapningen per turist. På den måten håper jeg at turismen kan få et lavere klimaavtrykk, samt en mindre negativ effekt på isbreene.

– Viktig å se det med egne øyne

Én av dem som er med på guidet denne dagen, er Maja Bernhoff (27) fra Glomfjord like i nærheten.

Og akkurat i dag er uvanlig solrik og varm.

– Det er paradoksalt å nyte en varm dag på breen, sier hun til NRK.

– Hva synes du om å måtte gå så langt før du kommer deg på isen?

– Det er prisen vi må betale for klimaendringene.

– Synes du folk bør reise mindre til steder som dette for å unngå mer utslipp, eller å reise hit nettopp for å se det med egne øyne?

– Det handler om hvordan vi reiser, ikke at vi reiser. Vi trenger turisme og det er viktig å se ting som dette for å forstå at det faktisk skjer.

Det var også planlagt produksjon av isbiter fra Svartisen, men dette ble stanset i 2019.

Maja Bernhoff (27) fra Glomfjord på brevandring.

Maja Bernhoff på brevandring for første gang. Hun har en master i naturforvaltning og har studert glasiologi (læren om is).

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Seks av ti breer hadde overskudd i 2020

Steinar Johansen (76) er født og oppvokst i Svartisen-området.

– Jeg har dårlig samvittighet på vegne av isen som har smeltet så mye.

Da han skulle opp til isen for noen få år siden, fikk han sjokk. Foran ham lå et helt nytt fjellandskap han ikke hadde sett før.

– Det var skremmende.

Steinar Johansen er gårdbruker, har vokst opp og er fastboende i Svartisen-området. Han har sett isen krympe år for år.

Bonde Steinar Johansen er én av få fastboende i området. Familien drev Brestua i 20 år fra 1985-2005, og han har sett isen nesten daglig.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Men Johansen synes ikke man skal gå rundt og være redd:

– Det er massevis av is på toppen.

Det har han delvis rett i. Det er ikke alle breer som smelter like fort.

NVE målte massebalanse (altså hvor mye isen smelter i forhold til hvor mye den vokser) på ti breer i Norge i 2020.

Seks av de ti breene hadde overskudd.

Det største overskuddet ble målt på Nigardsbreen med 1,7 m vannekvivalenter.

Seksjonssjef Engeset forklarer at mange av platåbreene (isbreer med form som iskapper med breutløpere som renner ut i dalene) i Norge faktisk har blitt noe tykkere øverst. Men brearmene smelter.

– Det varmere klimaet fører til økte snømengder på platåbreene. Men dette spises opp av tappene vi har fra bresmelting lenger ned.

Brevandring på Svartisen.

Brevandring på Engabreen, Svartisen.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Mange breer smeltet mye tilbake fra ca. 1930 og fram til 1980-tallet. På 1990-tallet hadde flere breer framstøt, men etter 2000 har issmeltingen vært stor.

Her kan du se Google Earth sin timelapse av Svartisen fra 1984 til i dag (ekstern lenke).

Kommentar: Navnet til brearmen er omstridt. De lokale kaller den for Engenbreen, derav familienavnet til Engen gård. Men NRK må benytte seg av samme navn som NVE, nemlig Engabreen.