Norges nest største isbre har sluttet å krympe, men Øyvind jubler ikke for det

Som følge av klimakrisen har samtlige isbreer måtte lide.

Norges isbreer er intet unntak.

Glasiolog Hallgeir Elvehøy fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har imidlertid sett en spesiell trend på Engabreen ved Svartisen i Nordland.

Til forskjell fra brorparten av Norges isbreer, har ikke volumet av breen minket like mye de siste årene.

– Den store mengden snø som kommer på vintrene viser en forsiktig økende trend, forteller Elvehøy.

– Mange breer har hatt underskudd i mange år og bare minker. Noen breer har hatt overskudd enkelte år, men Engabreen har hatt ganske mange år med mye snø og brukbar balanse, opplyser han.

Elvehøy påpeker at mengden nedbør varierer fra år til år og senest i fjor opplevde de et dramatisk underskudd på Engabreen og Svartisen.

Det var Avisa Nordland som først omtalte saken.

Brearmen blir mindre

Selv om volumet på isbreen som helhet ikke har hatt en stor nedgang, har brearmen blitt mindre.

Årsaken er at det er på de områdene på Svartisen som befinner seg over 1200 moh. at volumet øker.

For at brearmen skal kunne vokse, må nok is bevege seg fra topplatået og ned til armen.

– Det smelter alltid mye nederst, men så lenge brebevegelsen er høy nok, blir det etterfylt nedover, slik at det som smelter på sommeren blir erstattet på vinteren, sier Elvehøy.

– Målinger viser dog at breen beveger seg saktere. Vi ser ingen tegn til at de økte massene kommer ned til brefallet, sier Elvehøy.

Det kan med andre ord ta flere år før det økte brevolumet vil føre til en større brearm.

– Det store bildet er dystert

Elvehøy håper at massene vil bevege seg fortere nedover, men han virker ikke å være særlig optimistisk.

Han frykter vi er i en unntaksperiode med mye nedbør og at det ikke vil vedvare.

– Det store bildet er at det ser dystert ut for breene. Vi har et lite håp om at Engabreen kan være et unntak, men vi får bare se.

– Vi følger med, men det er lite grunn til å være så voldsomt optimistisk, innrømmer han.

Han har likevel et lite håp om at Engabreen kan holde seg brukbart stor ganske lenge.

– Vi regner med at det skal komme mer nedbør, men temperaturen er ventet å øke såpass mye at nedbørsmengden til slutt ikke vil kunne kompensere for det.

Klimaendringene og store mengder nedbør

Det er over lengre tid blitt spådd at klimaendringene vil føre til økte temperaturer og mer nedbør

Det er noe Klimaforsker Marianne Tronstad Lund fra Cicero også understreker.

Derfor er hun ikke overrasket over trenden som er blitt observert på Svartisen.

Som de generelle trendene peker på vil økte temperaturer føre til at større mengder vann vil kondensere, det vil dermed også bli mer nedbør.

– Et varmere klima trenger ikke umiddelbart bety mindre snø. En varmere atmosfære vil kunne holde på mer nedbør, forklarer Lund.

Det betyr at man i en overgangsperiode vil komme mer nedbør i form av snø i høytliggende områder.

– Så lenge vi er under den temperaturgrensen hvor nedbøren kan falle som snø kan isbreer vokse, sier klimaforskeren.

– Brearmen krymper

Engabreen er en populær turistdestinasjon. Hvert år strømmer det til med eventyrlystne sjeler som ønsker å oppleve brevandring.

Etter planen skal også verdens første energipositive hotell om få år åpne ved Engabreen.

Øyvind Gjersvik er brefører på Engabreen.

– Brearmen krymper fortsatt og den krymper fort, forteller Gjersvik.

Han sier at det blir mer utfordrende å tilby arrangerte turer hvert år. Turene blir lengre og innsteget på isen høyere opp.

– Det blir ikke mindre is, men det blir mer konsentrert, siden Svartisen legger på seg på breplatået og ytterpunktene krymper.

Det må komme mye mer nedbør om breen skal vokse, men målingene gir grunn til optimisme men det vil ta noen år før vi ser om det har effekt og om Engabreen vil vokse igjen, ifølge breføreren

– Det fineste med brevandring er å gå rundt på brearmen og se ned på fjorden og alle de spektakulære fjellene rundt, sier han.

Derfor er det liten trøst for guiden at volumet på selve isbreen holder seg stabilt.

– Vi føler oss veldig heldig som har dette som jobb og får lov å ta med folk ut på tur.