Hopp til innhold

Bedrifter i Nord-Norge bønnfaller staten om mer strøm – men får nei

Bare i januar har Statnett sagt nei til over 40 søknader om strømtilkoblinger i nord. – Vi står i et dilemma der datasenter får tildelt kraft foran hjørnesteinsbedrifter, sier næringslivsleder.

BioMar fabrikk på Myre.

BioMar er hjørnesteinsbedriften på Myre i Vesterålen og har vært det i 40 år.

Foto: BioMar

Over hele landet står næringslivsaktører i kø for å koble seg til, eller oppjustere tilgangen til strømnettet.

Noen vil utvide virksomheten sin, andre vil bli utslippsfrie. I alle tilfeller krever det mer kraft.

En av dem er fiskefôrprodusenten BioMar i Vesterålen. De er en av mange som har fått avslag fra Statnett etter å ha søkt om økt tilgang til strøm.

– Hvis avslaget blir stående, betyr det at vi ikke får elektrifisert fabrikken slik vi har planlagt. Det betyr at vi ikke når våre egne mål om dekarbonisering, sier administrerende direktør Håvard Jørgensen i BioMar.

I starten av januar i år sendte Statnett ut avslag til alle nettselskapene nord for Ofoten for tilknytning på strømnettet – til sammen over 40 søknader.

Statnett har blant annet sagt nei til nye oppdrettsanlegg og ny industri langs hele kysten.

Over hele landet står industrien i kø for å koble seg til strømnettet - mange av dem i Nord-Norge

Alt fra oppdrettsanlegg, sjømatproduksjon, elbilladere og slakteri til hydrogenproduksjon, ladeanlegg og datasentre trenger enorme mengder strøm

Bare i denne regionen alene trenger de over 1400 megawatt

Det tilsvarer samme effekt som 1,4 millioner av panelovnen du har hjemme på veggen

De begrunner avslagene med at det ikke er ledig kapasitet i strømnettet og at det ikke kan gis tilknytning før det produseres mer kraft, og nettet blir forsterket.

Når ikke det grønne skiftet

For BioMar er regnestykket enkelt. Dersom de ikke får strøm til den grønne omstillinga, kan de se langt etter å bli klimanøytrale.

administrerende direktør i BioMar, Håvard Jørgensen.

Administrerende direktør i BioMar er redd for at allerede etablere bedrifter ikke når klimamålene.

Foto: Graham / Graham

– Vi skal ha 42 prosent reduksjon i CO₂-utslipp innen 2030. Så har vi et mål om å ha et netto nullutslipp innen 2050. Hvis avslaget står, blir det vanskelig å nå de målene, tilføyer Jørgensen.

BioMar skal produsere nærmere 300.000 tonn fôr og er hjørnesteinsbedriften på Myre i Vesterålen.

Avslagene setter kjepper i hjulene både for lokal småindustri som torskeslakteri og oppdrett, men også de store planene til Aker Horizons i Narvik og Ammoniakkfabrikk i Hammerfest.

Les også: Strømmangel i nord – Kristoffer må skrote millionsatsing

Kristoffer Høyning
Kristoffer Høyning

Påvirker grønne initiativ

Eirik Frantzen er administrerende direktør i Nordkraft, et kraftselskap i Narvik.

Nordkraft har sammen med Aker Horizons selv fått avslag på over 1000 megawatt (MW).

Akers store grønne satsing i Narvik er en av Norges største grønne initiativ, og vil etter planen gi betydelig antall arbeidsplasser.

Administrerende direktør Nordkraft Eirik Frantzen.

Administrerende direktør i Nordkraft, Eirik Frantzen mener at det er på tide med kriterier for tildeling av kraft.

Foto: Frida Brembo / NRK

I samarbeid med Nordkraft ønsker selskapet blant annet å starte produksjon av grønt stål, hydrogen og batterier, en satsing som kan koste mer enn 50 milliarder kroner.

Men for å få det til trengs det mye kraft, så mye at de vil kunne bruke opp hele dagens kraftoverskudd i Nord-Norge.

De har allerede fått tildelt 420 MW. 7–8 ganger det Narvik kommune bruker av kraft i dag.

Bør prioritere hardere

Frantzen mener rekkefølgen og prioriteringene i tildelingen av kraft må diskuteres, og han etterlyser politisk handling.

Les også: Skal tømme Nord-Norge for kraft: Vil gjøre strømmen dyrere for folk flest

Narvik
Narvik

– Selvsagt må vi bygge ut mer fornybar energi. Jeg mener at vi per dags dato har et overskudd på 50 prosent i nord. Men det meste er reservert, mye av det til prosjekter som ikke vil gi arbeidsplasser eller samfunnsnytte, sier Frantzen.

Han sikter da til datasenter som har flyttet virksomheten sin nordover på grunn av lave strømpriser.

– Vi står i et dilemma der datasenter får tildelt kraft foran hjørnesteinsbedrifter i Vesterålen. Vi kannibaliserer på hverandre og det må vi gjøre noe med, uttrykker Frantzen.

For prinsippet til Statnett er først til mølla og modenhet i prosjektene.

Helgeland Kraft

Bedrifter i nord skriker etter mer strøm. Men Statnett sier nei.

Foto: Frode Dorp, Helgeland Kraft

– Det er ingen subjektive kriterier, ingen industripolitikk og ingen vurdering av nytte i Statnetts tildelinger, sier Frantzen.

Statnett mener at departementet bør vurdere prioritering av kapasitet. I dag er pålagt å følge «først til mølla»-prinsippet, sier kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett.

Det innebærer at kapasitet blir tildelt uten å legge vekt på samfunnsmål av noe slag. Indirekte prioriteres dermed de bransjer som raskt kan etablere ny virksomhet.

Selv om det ikke er Statnetts oppgave å foreta politiske prioriteringer sier Nilson at de har synliggjort overfor myndighetene at det er et prioriteringsbehov.

Les også: Kraftgigant om inntektene i egen bransje: – Tjener så mye at man skjemmes

Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet i Tafjord Møre og Romsdal. Overløp juli 2022
Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet i Tafjord Møre og Romsdal. Overløp juli 2022

I Statnett sitt høringssvar til Strømnettutvalget skriver vi; Statnett mener departementet bør vurdere prioritering av kapasitet. Og at fravær av prioriteringer innebærer en prioritering av de som «vinner» i dagens ordning.

Kommunikasjonssjef for Statnett, Martha Hagerup Nilson. Står i okergul anorakk foran ledningsnettet til Statnett.

– I Statnett sitt høringssvar til Strømnettutvalget skriver vi; Statnett mener departementet bør vurdere prioritering av kapasitet. Martha Hagerup Nilson i Statnett.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

Må diskuteres

I dag forbruker Nord-Norge nord for Ofoten om lag 1.500 megawatt (MW).

Statnett har, ifølge Energiwatch.no tildelt 1.150 MW til ny industri og oppgraderinger.

Deriblant til elektrifisering av Melkøya.

Det Statnett nå har gitt avslag på er ytterligere 1.600 MW.

– Hvis vi da skal produsere enda mer uten å diskutere hvordan vi skal anvende de åtte terawatt vi allerede har i overskudd, så blir vi en energiplantasje, mener Eirik Frantzen i Nordkraft.

Kraftmangel

I november i fjor la Statnett frem en analyse som viser at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i 2027, de peker på at årsaken er at forbruket øker og det bygges ut for lite kraft.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) sitter i Energikomiteen. Han sier til NRK at det må en fortgang til i konsesjonsbehandlingene av kraft.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) mener myndighetene må være mer åpen med folk om hva de vet om det som skjer i Nord-Norge og hvordan de svarer på det.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim kritiserer regjeringen for å bruke for lang tid. Han mener det må gå raskere å bygge ut mer kraft.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

Regjeringen bruker for lang tid

– Vi må få bygd ut mer kraft og det må gå raskere. Det trenger ikke å ta så lang tid å bygge ut flere vindparker, sier Thorheim.

Les også: 75.000 mennesker deler et område større enn Danmark: – De burde bidra med mer vindkraft

Vindmølle Ånstadblåheia
Vindmølle Ånstadblåheia

Han er enig med Frantzen i at det bør gjøres noe med Statnetts tildelingskriterier og viser til Strømnettutvalget, som i fjor høst la frem en rapport som viser at det bør settes noen politiske kriterier for at krafttildelingene skal ha en samfunnsnytte.

Nord-Norge hadde den billigste strømmen i Europa i 2022, det tiltrekker seg utenlandske aktører.

– Vi trenger klare politiske kriterier og det forventer jeg at regjeringen gjør noe med. Hvis det drar ut i tid så må Høyre vurdere å legge frem forslag, sier Thorheim.

Les også: Hel region rammet av spesielt strømfenomen i flere tiår: – Problemet «låser inne» strøm

Celsa Armeringsstål, rana, mo industripark
Celsa Armeringsstål, rana, mo industripark

– Det haster også like mye å løse opp flaskehalsene vi har i nettet vårt i Nord-Norge. Det er mye kraft som ikke kommer frem på grunn av dårlig nettkapasitet, sier Thorheim.

Ikke noe særnorsk forbud

I fjor vår sa regjeringspartiene nei til et forslag på Stortinget, om å forby utvinning av kryptovaluta.

De ville unngå et særnorsk kryptoforbud, og mente det var prinsipielt problematisk å diskriminere datasenter ut ifra et politisk definert samfunnsnytte.

Men da kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i fjor høst startet arbeidet med en revidert datasenterstrategi, uttalte han til NRK:

– Kraftsituasjonen er svært krevende, og kryptoutvinning legger beslag på viktige kraftressurser.

Les også: Lukket igjen brannspjeld – har spart arbeidsgiveren for 35.000 i året

Barnas hus Bodø
Barnas hus Bodø

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum viste også til økt utvinning av kryptovaluta i Norge, da han avviklet elavgift-rabatten for alle datasenter.

– Vi trenger denne kraften til fellesskapet, sa finansministeren.

Må gjøres parallelt

I desember kom det et tverrpolitisk vedtak i Nordland fylkesting om å innføre nettopp et slikt forbud. Det er ventet at regjeringen ikke kommer med et forbud, men tiltak for å redusere kryptoutvinning.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet Elisabeth Sæther, skriver i svar til NRK at de kjenner til at det er stor pågang fra aktører for rask tilknytning til strømnettet.

Departementet svarer ikke direkte på om de vil gjøre noe med Statnetts tildelingskriterier, men viser til at Strømnettutvalget anbefalte å fortsette med objektive og ikke-diskriminerende kriterier for tildeling av kapasitet.

Les også: Får lov til å droppe strøm til øyværet: – Jeg synes det er trist

Øya Dørvær i Træna ligger om lag 35 kilometer fra fastlandet.
Øya Dørvær i Træna ligger om lag 35 kilometer fra fastlandet.

Les også: Noreg kan produsere nok straum til seg sjølv – har likevel kablar til utlandet

North Sea Link
North Sea Link