Bedrifter i Nord-Norge bønnfaller staten om mer strøm – men får nei

Over hele landet står næringslivsaktører i kø for å koble seg til, eller oppjustere tilgangen til strømnettet.

Noen vil utvide virksomheten sin, andre vil bli utslippsfrie. I alle tilfeller krever det mer kraft.

En av dem er fiskefôrprodusenten BioMar i Vesterålen. De er en av mange som har fått avslag fra Statnett etter å ha søkt om økt tilgang til strøm.

– Hvis avslaget blir stående, betyr det at vi ikke får elektrifisert fabrikken slik vi har planlagt. Det betyr at vi ikke når våre egne mål om dekarbonisering, sier administrerende direktør Håvard Jørgensen i BioMar.

I starten av januar i år sendte Statnett ut avslag til alle nettselskapene nord for Ofoten for tilknytning på strømnettet – til sammen over 40 søknader.

Statnett har blant annet sagt nei til nye oppdrettsanlegg og ny industri langs hele kysten.

De begrunner avslagene med at det ikke er ledig kapasitet i strømnettet og at det ikke kan gis tilknytning før det produseres mer kraft, og nettet blir forsterket.

Når ikke det grønne skiftet

For BioMar er regnestykket enkelt. Dersom de ikke får strøm til den grønne omstillinga, kan de se langt etter å bli klimanøytrale.

– Vi skal ha 42 prosent reduksjon i CO₂-utslipp innen 2030. Så har vi et mål om å ha et netto nullutslipp innen 2050. Hvis avslaget står, blir det vanskelig å nå de målene, tilføyer Jørgensen.

BioMar skal produsere nærmere 300.000 tonn fôr og er hjørnesteinsbedriften på Myre i Vesterålen.

Avslagene setter kjepper i hjulene både for lokal småindustri som torskeslakteri og oppdrett, men også de store planene til Aker Horizons i Narvik og Ammoniakkfabrikk i Hammerfest.

Påvirker grønne initiativ

Eirik Frantzen er administrerende direktør i Nordkraft, et kraftselskap i Narvik.

Nordkraft har sammen med Aker Horizons selv fått avslag på over 1000 megawatt (MW).

Akers store grønne satsing i Narvik er en av Norges største grønne initiativ, og vil etter planen gi betydelig antall arbeidsplasser.

I samarbeid med Nordkraft ønsker selskapet blant annet å starte produksjon av grønt stål, hydrogen og batterier, en satsing som kan koste mer enn 50 milliarder kroner.

Men for å få det til trengs det mye kraft, så mye at de vil kunne bruke opp hele dagens kraftoverskudd i Nord-Norge.

De har allerede fått tildelt 420 MW. 7–8 ganger det Narvik kommune bruker av kraft i dag.

Bør prioritere hardere

Frantzen mener rekkefølgen og prioriteringene i tildelingen av kraft må diskuteres, og han etterlyser politisk handling.

– Selvsagt må vi bygge ut mer fornybar energi. Jeg mener at vi per dags dato har et overskudd på 50 prosent i nord. Men det meste er reservert, mye av det til prosjekter som ikke vil gi arbeidsplasser eller samfunnsnytte, sier Frantzen.

Han sikter da til datasenter som har flyttet virksomheten sin nordover på grunn av lave strømpriser.

– Vi står i et dilemma der datasenter får tildelt kraft foran hjørnesteinsbedrifter i Vesterålen. Vi kannibaliserer på hverandre og det må vi gjøre noe med, uttrykker Frantzen.

For prinsippet til Statnett er først til mølla og modenhet i prosjektene.

– Det er ingen subjektive kriterier, ingen industripolitikk og ingen vurdering av nytte i Statnetts tildelinger, sier Frantzen.

Statnett mener at departementet bør vurdere prioritering av kapasitet. I dag er pålagt å følge «først til mølla»-prinsippet, sier kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson i Statnett.

– Det innebærer at kapasitet blir tildelt uten å legge vekt på samfunnsmål av noe slag. Indirekte prioriteres dermed de bransjer som raskt kan etablere ny virksomhet.

Selv om det ikke er Statnetts oppgave å foreta politiske prioriteringer sier Nilson at de har synliggjort overfor myndighetene at det er et prioriteringsbehov.

I Statnett sitt høringssvar til Strømnettutvalget skriver vi; Statnett mener departementet bør vurdere prioritering av kapasitet. Og at fravær av prioriteringer innebærer en prioritering av de som «vinner» i dagens ordning.

Må diskuteres

I dag forbruker Nord-Norge nord for Ofoten om lag 1.500 megawatt (MW).

Statnett har, ifølge Energiwatch.no tildelt 1.150 MW til ny industri og oppgraderinger.

Deriblant til elektrifisering av Melkøya.

Det Statnett nå har gitt avslag på er ytterligere 1.600 MW.

– Hvis vi da skal produsere enda mer uten å diskutere hvordan vi skal anvende de åtte terawatt vi allerede har i overskudd, så blir vi en energiplantasje, mener Eirik Frantzen i Nordkraft.

Kraftmangel

I november i fjor la Statnett frem en analyse som viser at Norge kan få et kraftunderskudd allerede i 2027, de peker på at årsaken er at forbruket øker og det bygges ut for lite kraft.

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) sitter i Energikomiteen. Han sier til NRK at det må en fortgang til i konsesjonsbehandlingene av kraft.

Regjeringen bruker for lang tid

– Vi må få bygd ut mer kraft og det må gå raskere. Det trenger ikke å ta så lang tid å bygge ut flere vindparker, sier Thorheim.

Han er enig med Frantzen i at det bør gjøres noe med Statnetts tildelingskriterier og viser til Strømnettutvalget, som i fjor høst la frem en rapport som viser at det bør settes noen politiske kriterier for at krafttildelingene skal ha en samfunnsnytte.

Nord-Norge hadde den billigste strømmen i Europa i 2022, det tiltrekker seg utenlandske aktører.

– Vi trenger klare politiske kriterier og det forventer jeg at regjeringen gjør noe med. Hvis det drar ut i tid så må Høyre vurdere å legge frem forslag, sier Thorheim.

– Det haster også like mye å løse opp flaskehalsene vi har i nettet vårt i Nord-Norge. Det er mye kraft som ikke kommer frem på grunn av dårlig nettkapasitet, sier Thorheim.

Ikke noe særnorsk forbud

I fjor vår sa regjeringspartiene nei til et forslag på Stortinget, om å forby utvinning av kryptovaluta.

De ville unngå et særnorsk kryptoforbud, og mente det var prinsipielt problematisk å diskriminere datasenter ut ifra et politisk definert samfunnsnytte.

Men da kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i fjor høst startet arbeidet med en revidert datasenterstrategi, uttalte han til NRK:

– Kraftsituasjonen er svært krevende, og kryptoutvinning legger beslag på viktige kraftressurser.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum viste også til økt utvinning av kryptovaluta i Norge, da han avviklet elavgift-rabatten for alle datasenter.

– Vi trenger denne kraften til fellesskapet, sa finansministeren.

Må gjøres parallelt

I desember kom det et tverrpolitisk vedtak i Nordland fylkesting om å innføre nettopp et slikt forbud. Det er ventet at regjeringen ikke kommer med et forbud, men tiltak for å redusere kryptoutvinning.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet Elisabeth Sæther, skriver i svar til NRK at de kjenner til at det er stor pågang fra aktører for rask tilknytning til strømnettet.

Departementet svarer ikke direkte på om de vil gjøre noe med Statnetts tildelingskriterier, men viser til at Strømnettutvalget anbefalte å fortsette med objektive og ikke-diskriminerende kriterier for tildeling av kapasitet.