Hel region rammet av spesielt strømfenomen i flere tiår: – Problemet «låser inne» strøm

Siden midten av 1980-tallet har det blinket i lysene hos strømkunder på Helgeland.

Årsaken ligger hos den store ovnen til Celsa Nordic som ligger i Mo i Rana.

Hver uke gjenvinner de skrapmetall tilsvarende to Eiffeltårn.

Det gjøres i en spesialovn som blir over 1600 varmegrader.

Denne må kontinuerlig mates med skrap.

Når man legger i nytt skrap, skapes det forskjeller i spenningen mellom metallet og varmeelementene i ovnen.

Dette slår igjen ut på strømnettet

Dermed kan vanlige husstander i regionen oppleve at det blafrer i lysene når ovnen skrus på.

– Det oppleves som blinking i lys, og slik har det vært i mange år. Vi har sendt flere henvendelser til Statnett rundt denne problemstillingen, sier kommunikasjonssjef i nettselskapet Linea på Helgeland, Frode Dorp.

Problemet er størst på søndagskvelder i vinterhalvåret. Da skrur man på smelteovnen etter helgestans.

Dorp sier nettselskapet har fått flere hundre klager fra kunder på hele Helgeland, og deler av Salten, de siste årene.

Men det er ikke bare husstander som sliter med problemet med flimmer.

Kan frigi 340 MW

– Flimmerproblematikken «låser inne» strøm til nye industrietableringer i området.

Det sier seksjonssjef Torfinn Jonassen i Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

– Statnett har måttet koble om sine anlegg. Det gjør at man får mindre kapasitet til nye kunder i området.

Til sammen snakker man om 340 MW strøm som er «innelåst» som følge av strømflimringen, ifølge Statnett.

Det er omtrent halvparten av det Europas største planlagte solcelleanlegg, som er under bygging i Tyskland, er ventet å produsere.

340 MW er nok strøm til rundt 100.000 husstander.

Det tilsvarer 3 terawattimer (TWh) i året.

Det er nesten like mye som dagens kraftoverskudd i Nord-Norge.

NVE anslår at det i dag ligger på mellom 6 og 7 TWh. Statnett har anslått at regionens overskudd vil være brukt opp i 2030 – og kanskje så tidlig som i 2027.

Millionkostnader

Siden 2001 har situasjonen vært håndtert ved at kraftnettet har vært koblet og driftet på en spesiell måte.

Men denne nødløsningen er langt fra optimal.

Blant annet kan ikke transformatoren i Rana kjøres på mer enn 30 prosent av full styrke.

Men det fører også med seg økonomiske konsekvenser.

Statnett har de siste fem årene brukt 20 millioner kroner på en spesiell type regulering for å håndtere problemet.

Nettselskapet Linea har ifølge RME hatt et nettap på 50 GWh, tilsvarende 14 millioner kroner, i samme periode.

Kjent løsning – uenige om ansvaret

Jonassen sier at problemet – og løsningen – har vært kjent i en årrekke.

– Jeg tror det er stor enighet om hva som kan gjøres.

Helt konkret må det installeres en såkalt Statcom nærmest mulig flimmerkilden.

Man anslår at det vil koste mellom 70 og 100 millioner kroner å få løst problemet – og dermed frigitt den «innelåste» strømmen.

– Statnett brakte denne saken inn til oss for en avgjørelse. I fjor fattet vi et vedtak der vi påla Celsa om å sette i gang tiltak for å løse problemet, sier Jonassen i RME.

Men selskapet klagde på vedtaket til Energiklagenemnda – og fikk medhold.

Dermed må RME gå gjennom saken på nytt, og eventuelt fatte et nytt vedtak.

– Det er ikke noen tvil om at dersom dette fortsetter, så vil mye forbruk bli innelåst fremover. De nye som etablerer seg må vente til denne saken bli løst, sier Jonassen i RME.

Etterlyser fortgang

I mellomtiden etterlyser stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) at de ulike partene finner en løsning, og det raskt.

– Det er enorme mengder kraft som kan utløses, som igjen kan brukes av bedrifter i regionen. Dette er veldig viktig å gå gjort raskt. Nå er all kapasitet reservert, sier han.

Men Thorheim er ikke så opptatt av hvem som skal ta regningen.

– Det viktigste er at alle er innstilt på å finne en løsning raskt.

Han mener at det fra myndighetenes side er store interesser av å få strømnettet i orden.

– Dersom staten tar en aktiv rolle og får alle partene til bordet, tror jeg det er mulig å få til en fordelingsnøkkel raskt.

Celsa: Skal ta vår del

– Vi er glade for at Thorheim setter dette på agendaen, sier Susanne Nævermo-Sand.

Hun er bærekraft- og kommunikasjonssjef i Celsa Nordic.

Nævermo-Sand sier selskapet har hatt avbøtende tiltak for å redusere problematikken med flimmer.

– Nå slo Energiklagenemnda fast at Celsa ikke kan bære kostnaden for det økte behovet for forsyningskapasitet i regionen.

– Men vi skal selvfølgelig ta vår del, og legge til rette for både eksisterende og ny industri.

– Hvorfor har det ikke blitt ordnet før?

– Det handler om hvem som har ansvaret for hva. Celsa kan ikke ta netteierens ansvar. Vi kan kun ta ansvaret for flimmerproblematikken.

– Stålovnen kom i 1985, og da oppsto flimmeret. Når tror du en løsning kan være på plass?

– Hvis industrien og nettselskapene setter seg ned sammen, så tror jeg vi kan finne en løsning ganske raskt. Vi skal ikke bruke 15 år. Det har vi ikke tid til, sier Nævermo-Sand.

Mener Statnett bør legge ut

Arve Ulriksen er administrerende direktør for Mo industripark, hvor Celsa holder til.

Han er enig med Thorheim om at flimmerproblemet må løses raskt.

– Jeg mener Statnett kunne tatt kostnadene ved et nytt anlegg, og så kunne man har ryddet opp i etterkant og blitt enige om regningen.

Han sier industriparken allerede har ferdige planer for å ta ut mer kraft av strømnettet, men hevder de ikke får lov før flimmerproblemene er løst.

– Det er beskjeden vi har fått fra myndighetene.

Statnett: Strenge regler for finansiering

Senior kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett sier det er alle strømkunder i Norge som er med på å betale for investeringene som selskapet gjør.

– Det er strenge regler for hvordan vi kan finansiere tiltak i nettet. Utfordringene med flimmer har gitt problemer i nettet i området i lang tid, og vi ser fram til en endelig avklaring gjennom myndighetenes behandling av saken.

Holdhus sier at flimmernivåene hos Celsa bryter med gjeldende krav i forskrift om leveringskvalitet.

– I enkelte perioder er det svært høye overskridelser av grenseverdiene i forskriften.

Derfor har Statnett måtte begrense strømnettet på grunn av sikkerheten.

Men de har satt i gang et arbeid med å øke kapasiteten ved transformatoren i Rana.

– Dette tiltaket anslår vi at vil muliggjøre om lag 340 MW nytt forbruk tilknyttet denne stasjonen.

– En forutsetning er at flimmer-problemene er løst, slik at nettet kan kobles effektivt og den økte kapasiteten i Rana kan utnyttes, sier Holdhus i Statnett.