Lukket igjen brannspjeld – har spart arbeidsgiveren for 35.000 i året

I nær ti år hadde en liten lukkeventil i ventilasjonsanlegget i barnehagen i Bodø stått åpen.

Glippen gjorde at de årlige strømutgiftene i barnehagen ble 35.000 kroner høyere enn den hadde behøvd å være.

Til sammen kostet det åpen brannspjeldet kommunen om lag 350.000 kroner, ifølge energirådgiver Ole Arne Torsvik i Bodø kommune.

– Det koster å ikke ha kontroll, konstaterer han.

Høye strømpriser har gått hardt ut over kommunebudsjettene i norske kommuner det siste året.

I nordlandskommunen Fauske har de rett og slett flyttet ut av kommunehuset for å spare penger. Andre kommuner slår av gatelysene, senker temperaturen i byggene sine og stenger svømmehaller for å få ned strømregningen.

I Bodø priser de seg lykkelig for at de ansatte sin egen energirådgiver.

På fire år har han og staben hans effektivisert kommunens energiforbruk. Så langt har de spart strøm for mer enn 7,1 millioner kroner.

Bodø er en av suksesshistoriene om strømsparing i Kommune-Norge, ifølge Norsk klimastiftelse.

Eksemplet fra Bodø har en sentral plass i en ny publikasjon som klimastiftelsen har gitt ut. Det er også Våler, Rendalen, Tvedestrand og Stjørdal som har jobbet aktivt med kutt i energiforbruket.

Målet med publikasjonen er å inspirere kommuner til å spare og produsere mer energi.

– En viktig jobb

Og det blir viktig framover, ifølge Anne Jortveit. Hun er nestleder i Norsk klimastiftelse.

– Norge ligger an til underskudd på strøm i løpet av få år. Både fordi samfunnet skal elektrifiseres og fordi det skal etableres ny industri som krever store mengder kraft, skriver hun i forordet.

Som eiere av store bygningsmasser, renseanlegg og renovasjonsanlegg er norske kommuner og fylker storforbrukere av strøm.

Kommunene og fylkene er også store byggherrer. Årlig investerer de flere titalls milliarder i nybygg og rehabilitering av bygg og anlegg.

Høsten 2022 besøkte Jortveit flere kommuner som har investert i tiltak som kutter strømforbruket og strømregninga. Deriblant Bodø.

– Det er imponerende og inspirerende å se hvor stort ansvar noen kommuner og fylker tar for å investere i tråd med den store energiomstillingen. Investeringer som også kan bidra til lavere strømregninger på sikt.

Kommunale bygg sluker strøm

Bodø kommune har 53.000 innbyggere eier 80 bygg. Byggene har et samlet areal på rundt 260 000 kvadratmeter.

Det var derfor ingen småjobb Ole Arne Torsvik tok på seg da han sa ja til oppdraget med å kutte strømbehovet i kommunen.

Brannspjeldet i barnehagen er bare et lite eksempel på hva Torsvik og staben hans oppdaget på de kommunale eiendommene.

– Det vi oppdaget var at mange bygg slukte mer strøm enn nødvendig. Man hadde rett ikke slett ikke kontroll over de tekniske anleggene i kommunen.

I barnehagen hadde ingen oppdaget hva som skjedde. Det åpne brannspjeldet gjorde at innelufta gikk rett ut uten å gjenvinnes. Og kald uteluft kom inn.

Ventilasjonsanlegg fungerer slik at i stedet for å ta kald uteluft direkte inn, gjenvinnes 80 prosent av innelufta gjennom et gjenvinningsanlegg.

Hvis et anlegg ikke fungerer går kald uteluft direkte inn. Det koster mye mer enn å gjenvinne innelufta.

Barnehagen er ikke det eneste eksemplet. På et sykehjem ble det oppdaget at en gjenvinningsmotor på et ventilasjonsanlegg hadde stoppet.

– Det ble først oppdaget et halvt år etter det hadde skjedd, og påførte kommunen 150.000 kroner i ekstra kostnader, sier Torsvik.

Å utbedre feilen kostet kun 10 000 kroner.

Produserer sin egen energi

Da Torsvik ble ansatt var målet å spare strøm tilsvarende 6,4 millioner kroner på tre år.

Sammen med elektrikere, rørleggere og ventilasjonsfolk i kommunen kan han slå fast at målet ble nådd. Og vel så det.

Jobb nummer én var å sørge for opp et automatisere driften av byggene. I dag sørger et eget anlegg for å kontrollere og optimalisere driften av byggene fra sentralt hold.

Samtidig har de jobbet med å etterisolere bygg og skifte ut gamle vinduer. Deretter har kommunen gått videre med å produsere energien selv. Fasadeplater på flere bygg er skiftet ut med solcelleplater.

– Solcelleplater er vinn-vinn, for da får man også generert strøm sier Torsvik.

Innen 2030 er Bodøs mål å redusere sitt totale klimafotavtrykk med 50 prosent i forhold til utslippene i 2017.

At målet er såpass konkret synes Torsvik gjør jobben enklere.

– Å ha en tydelig plan for når vi skal gjennomføre planene om energieffektivisering og utslippskutt, unngår vi omkamper. Diskusjonen er tatt, målene er satt og både administrasjonen og politikerne vet hvorfor vi må gjøre den enkelte investeringen.