– Vi er på Vestlandet folkens, det raser og vegene er smale

Stortinget skal vedta Nasjonal transportplan i løpet av våren, og Vestlandsrådet som består av Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, ønsker å spille inn viktige prosjekter til stortingspolitikerne.

I alle de fire fylkene er det flere store vegprosjekter som ikke har fått plass i Nasjonal Transportplan, og derfor ikke har fått penger til oppstart. Dette har skapt stor frustrasjon lokalt.

Skuffelse

– Vi er på Vestlandet folkens. Det raser og vegen er smale, sa fylkesvaraordføreren i Hordaland, Roald Kvamme (Ap) som pekte på at Sotrasambandet var det eneste av de prioriterte prosjektene som lå inne i den første perioden av Nasjonal transportplan.

Samtidig er mye av kostnadene låst fast gjennom enigheten som er oppnådd mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og KrF. Nåløyet er svært trangt for dem som ønsker å få inn flere prosjekter de neste fire årene i Nasjonalt Transportplan.

Felles krav for Vestlandet

I tillegg er det er særlig fire problemstillinger der de fire vestlandsfylkene har reist felles krav.

• En statlig plan for utbygging av en ferjefri E39 i løpet av 20 år.
• Et krafttak for å forhindre forfallet på fylkesvegnettet.
• Vegnettet må være sikret mot ras innen 2030, i tråd med anbefalingene fra Nasjonal rassikringsgruppe.
• Det er behov for vesentlig bedre rammevilkår for kjøp av fergetjenester.

– Ambisjonen har vært at fergefri E39 skal gjennomføres i løpet av 20 år. I forslaget til NTP er denne ambisjonen fjernet. Vi er tydelig på at denne ambisjonen skal inn igjen, sa leder i Vestlandsrådet og fylkesordfører i Sogn og Fjordane, Jenny Følling (Sp).

Lang liste

Følling listet deretter opp behovene Vestlandsfylkene har innenfor rassikring, vedlikehold av fylkesveger og fergedrift. Dette er områder der utfordringene er store. Så slapp fylkesordførerne i de fire fylkene til med sine bekymringer og presenterte prosjektene som ikke har fått plass. Listen er lang.

Fylkesordføreren i Møre og Romsdal, Jon Aasen, hadde fokus flere prosjekter som ikke har fått penger i Møre og Romsdal, og som han mener burde ha vært inne i første perioden i NTP.

– Møreaksen er gryteklar og bør inn første perioden som det neste fjordkryssingsprosjektet på E39. I tillegg må innfartsvegen til Kristiansund utbedres, det samme gjelder E136 Veblungsnes og Hjelviktunnelen, og så er det kritisk for næringslivet at det ikke ligger inne penger til Strynefjellsvegen, sa fylkesordføreren i Møre og Romsdal, Jon Aasen (Ap).

Utfordringer

Fylkesordføreren i Sogn og Fjordane, Jenny Følling (Sp) fulgte opp med utfordringene i Sogn og Fjordane. Her er skuffelsen stor over det som er lagt inn regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan.

– Vi må ha en raskere oppstart på E39 Myrmel-Lunde og E39 Bogstunnelen-Gaular grense. Når det er gjort kan vi gå løs E39 gjennom Utvikfjellet. Så er det Rv13 Vikafjellet som er tatt ut av Nasjonal transportplan. Det samme gjelder Rv15 Strynefjellet. Her kommer det nye tunnellforskifter med krav om tunneloppgradering i 2019, sa Jenny Følling.

– Når det gjelder øst-vest forbindelsen så er vi fornøyd med at Rv52 er prioritert som næringsveg. Men vi ønsker planleggingsmidler fra Borlaug og med tilkobling til E39 og Rv5.

– Totalrammen ligger fast

De stortingspolitikerne som fikk ordet, levnet ikke mye håp om mer penger de neste fire årene.

– Dette er en offensiv transportplan, men jeg forstår behovene som blir lagt frem. Totalrammen ligger fast. Skal det gjøres endringer må de to regjeringspartiene, KrF og Venstre bli enige, sa medlem av Stortingets transportkomite, Helge Orten (H).

– Rogfast kommer. Skal Hordfast og Møreaksen realiseres må kostnadene ned, var KrF-leder Knut Arild Hareides tydelige budskap.