Trygve Romestrand (79) beskriver Ramoen (1419 m.o.h.) på Sunnmøre som «mitt favorittfjell» og har besteget fjellkolossen utallige ganger fra barndommen av. Men etter en tur i 2015 var det noe som plaget han.
Nesten på toppen av fjellet, i et smalt parti, er det et tau som skal sikre at turgåerne kommer seg trygt opp. Romestrand hadde truffet noen ungdommer som hadde spurt etter tauet, og han gikk derfor opp for å forsikre seg om at det kunne holde i mange år fremover.
– Om natta våknet jeg og tvilen kom snikende. Tenk om noen av disse kjekke ungdommene setter sin lit til tauet, og så sliter det? undret han seg.
- Les også:
Gikk opp i regn, vind og skodde
HØYREIST: Jønshornet er et populært turmål både på sommer- og vinterstid.
Foto: NyhetsspillerDer og da bestemte 79-åringen seg for å erstatte tauet, som også han har hengt opp, med rustfri kjetting. Og sist fredag bar han og noen hyttenaboer kjettingen oppover den bratte fjellsiden.
– Været var utrygt, det regnet og blåste, og på toppen var det skodde. Det var tungt å komme opp, for vi hadde motvind hele veien, forteller den over gjennomsnittet spreke pensjonisten.
Oppdraget ble derfor avlyst. To dager senere tok imidlertid Romestrand med seg eldstesønnen mot toppen av Ramoen igjen, og da fikk de boltet fast 15 meter med kjetting ved passasjen.
– Jeg har satt min ære i at det skal være trygt å gå der. Det er ikke så mange trinn i «knepet», som det kalles, men er du uheldig og ramler bakover, vet man hvordan det går, skildrer han.
- Les også:
– Nå har jeg god samvittighet
Romestrand blir varm innvendig av å se alle menneskene, både unge og gamle, som bestiger fjellet som ligger hans hjerte nærmest.
Ramoen betyr mye for han og det er derfor han de siste 30–40 årene har sørget for at folk kan ferdes trygt opp de over 1400 meterne. Selv tror han at årets tur med sikring av det farligste området, blir en av hans siste.
– Jeg har sagt i mange år at det blir siste gangen. Og etter to turer på tre dager nå, må jeg innrømme at jeg kjenner det i kroppen og føttene. Det blir nok ikke mange flere turer, men nå har jeg god samvittighet fordi jeg vet at folk kan gå trygt der.
- Les også:
