De vil kartlegge havbunnen helt inn til fjæresteinene, der folk lever, jobber og bor. Det gjøres med moderne multistråle-ekkolodd.
Sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet jobber Kartverket med å kartlegge kystområdene i Troms, Sunnmøre og Rogaland.
Pilotprosjektet koster 80 millioner kroner.
– Vi finner ganske mange nye skjær, forteller direktøren i Kartverkets sjødivisjon, Birte Noer Borrevik.
Kartet som viser absolutt alt
Oppdagelser på sjøbunnen gjøres gjennom kartleggingsprogrammet MAGIN, som står for Marine grunnkart i Kyst-Norge.
Fremtidige brukere vil få tilgang til 3D-kart, med data om dybde, topografi, geologi, strøm, bølger, forurensing, vegetasjon (som tang, tare og sjøgress) og dyreliv.
Målet er at kartene vil kunne hjelpe til med den bærekraftige utnyttelsen av Norges sjøareal, som for eksempel hvor eventuelle oppdrettsanlegg kan plasseres.
– Det kan brukes til uendelig mye! Bare tenk på kommuner som skal gi tillatelser til utbygging i strandsoner og til moloer. Da har de et detaljert datagrunnlag, der både utbygger og kommune har det samme datasettet, sier Borrevik.
– Fantastisk fasinerende
Nær 90 prosent av områdene som Norge har råderett over, er dekket av hav. Forskning.no skriver at Norge kun har hatt grovmaskede kart over områdene som nå kartlegges.
– Det er hemmeligheter som har vært der i generasjoner, sier professor Norvald Kjerstad ved NTNU.
Kjerstad er en av landets største ekspert på nettopp slike sjøkart, og skriver lærebok om hvordan man skal lage dem.
– Vi har hatt en anelse basert på erfaring når vi har vært ute og fisket, men plutselig kan vi nå skru på lyset over hele kysten.
– Det er fantastisk fasinerende å se, sier Kjerstad.
Milliardprosjekt i utvikling
Gjennom prosjektet Mareano har store deler av havområdene til Norge allerede blitt kartlagt. Det har vært viktig blant annet for oljenæringen.
Nå vil altså de tre kystnære områder i Norge få slike kart. Å få til dette langs hele kysten vil koste to milliarder kroner.
– Vi ønsker å gjøre det trinnvis, for vi ønsker å utvikle teknologien mens vi holder på. Vi ønsker også å gjøre det sammen med lokale brukere, forteller Borrevik.