No bed NVE om at det blir sett i verk sikringstiltak i områda som er omtalte i den ferske rapporten.
– Ørsta er ein av stadene i landet som har ein topografi som fører til skredfare. Difor er Ørsta prioritert. Her er bratte lier heilt opp til snaufjellet. Dermed er her mange ulike naturfarar som påverkar samfunnet, seier sjefen for Region vest i NVE, Brigt Samdal.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
Det er situasjonen for Ørsta sentrum som er årsaka til at Ørsta er valt ut som den første kommunen i landet som blir registrert.
– Vi har sett på fire område. Men det er sentrum med all busetnaden der som er årsaka til at området er valt ut, seier Kalle Kronholm i Asplan Viak. Her er det mange bustadhus som ligg utsett til. Kronholm har gått til fots i alle dei skredutsette områda.
På landsplan er det 120 kommunar som skal få kartlagt dei ulike formene for skredfare. Det er særleg steinsprang, jordskred og snøskred som skal kartleggjast. Samdal stadfestar at Ørsta er ein av kommunane der faren er størst.
- Les også:
- Les også:
I Ørsta er det fire område som er kartlagde. No skal kommunen vurdere følgjene av det som er lagt fram.
– Vi skal bruke rapporten i plansaker, i byggesaker, i beredskap og når vi no skal vurdere sikringstiltak seier leiar for planavdelinga, Gunnar Vangen.
- Les også:
- Les også:
Ørsta er eit område der det gjennom historia har gått ei rekkje skred. Fleire skredhendingar har var årsak til tap av menneskeliv og skade på bygningar og infrastruktur. Dei fleste skreda har vore snøskred. Det er også snøskred som har teke flest liv i kommunen.
I februar 1679 miste 27 menneske livet i snøskred på Valset. I februar 1968 døde 3 personar i snøskred på garden Rise. 13 personar hamna under snøen og hus blei øydelagde. I Engesetgrenda tok skred livet av 3 personar i februar 1979. 14 personar blei tekne av skredet.