Dette er nesten 40 prosent flere enn i slutten av juli i fjor, og så mange har ikke vært uten arbeid siden juli 1995.
Fylkesarbeidssjef Amund Sæter sier han er svært urolig over utviklingen, og frykter at enda flere kommer til å miste arbeidet neste år.
Stabilt
Ser man landet under ett, har situasjonen på arbeidsmarkedet nå stabilisert seg etter kraftig vekst i ledigheten i første halvår. Ved utgangen av juli er det registrert 97.600 helt ledige arbeidssøkere, viser tall fra Aetat. 4,1 prosent av den totale arbeidsstyrken er dermed helt uten arbeid.
Tallet på helt arbeidsledige falt med 2.000 personer i juli,
justert for sesongvariasjoner. Dette skyldes blant annet at flere
har deltatt på arbeidsmarkedstiltak enn hva som er vanlig i juli
og dermed falt ut av statistikken over helt arbeidsledige.
Arbeidsledigheten har derfor holdt seg omtrent uendret den siste
måneden, viser tallene fra Aetat.
Den siste måneden har det ikke vært noen økning i ledigheten innenfor bransjene industriarbeid, helse, pleie og omsorg og handelsarbeid. Det er imidlertid fortsatt økende ledighet innenfor bransjene transportarbeid, ingeniørarbeid, IKT og annet
teknisk arbeid.
Verst i nord
Ledigheten i Finnmark og Vest-Agder flater nå ut, mens den øker kraftig i Troms. Oppland og Sogn og Fjordane har lavest ledighet med 2,5 prosent, mens Finnmark fremdeles har den høyeste ledigheten med 5,7 prosent.
Om lag 25 prosent av de arbeidsledige i juli har høyere
utdanning. Utviklingen skyldes ifølge Aetat stor tilstrømning av nyutdannede arbeidssøkere fra universitet og høyskole. Ledigheten er likevel fortsatt lavest for personer med høy utdanning.
Ved utgangen av juli 2003 var det registrert 17.600 flere helt arbeidsledige enn for ett år siden.