Politikerne i Hareid sa nei til Ulstein - men full strid om plan B

Kommunestyret i Hareid skulle ta stilling til intensjonsavtalen om å slå sammen Hareid og Ulstein til Hareidlandet kommune etter at det ble gjennomført folkeavstemning og innbyggerhøring.

I folkeavstemninga 22. august svarte 60 prosent av innbyggere nei til en slik sammenslåing mens 39 prosent svarte ja. I en innbyggerundersøkelse som ble offentliggjort samtidig var det også flere som sa nei enn ja, men forskjellen var mindre.

Tidligere har innbyggerne avvist både en sammenslåing med fire andre kommuner på ytre søre Sunnmøre og en storkommune der Ålesund var med.

En plan B

Flertallet i kommunestyret i Hareid bestående av Høyre, Frp, Venstre og en Ap-politiker viste til Fylkesmannens tilråding som kommer 3. oktober, og Stortingets behandling av ny kommunestruktur til våren, og føyde til et punkt 3 som ble tema for debatten:

"Dersom Fylkesmannen i si tilråding og Stortinget i si handsaming, likevel vel ei ny organisering av kommunestrukturen, vil Hareid kommunestyre vise til intensjonsavtalen om Hareidlandet kommune av 07.07.2016 og ber om at denne vert lagt til grunn."

– Det er viktig å ha et alternativ

– Hovedkonklusjonen her er at Hareid fortsetter som egen kommune. Men det er ikke kommunestyret som skal gjøre det endelige vedtaket. Sannsynligvis vil Fylkesmannen komme med anbefaling om en ny kommunestruktur, og vi vet ikke hva Stortinget vil gjøre. Derfor er det viktig at vi peker på hva slags alternativ vi ønsker dersom vi ikke får fortsette som egen kommune, sa Annika Brandal (V).

– Jeg tror Hareidlandet kommune kunne ha blitt en god kommune, men folk har sagt at de ikke vil. Forslaget vårt er ikke til å misforstå. Forslaget betyr et klart ja til Hareid som egen kommune, sa Truls Røyset Håbakk (Frp) som fremmet forslaget fra talerstolen.

– Dette minner om en omkamp

Men flere politikere gikk til angrep på punktet som viste til at en sammenslåing med Ulstein er det beste alternativet dersom Hareid ikke får fortsette som i dag.

– Vedtaket som vi skal gjøre, må være i klart samsvar med det folk har svart i folkeavstemninga. Vi kan ikke ha et tilskudda vedtak som sier ja takk begge deler, sa Bent Brandal (Folkelista).

– Vi må gi et tydelige signal. Vi kan ikke gjøre et vedtak som byråkratene kan tolke i den ene og den andre retningen. Det vi gjør nå er å følge folkeviljen i det ene punktet og så få Fylkemannen tommelen opp i det neste punktet. Dette minner om en omkamp, sa varaordfører Kristian Fuglseth (Folkelista).