Etterlyser alternativ plan mot lakseparasitt

Det er behov for en alternativ strategi mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i store vassdrag der parasitten ikke kan bekjempes med giften rotenon, mener forskningsinstituttet Nofima.

Villlaks i Snillfjord spist opp av lakselus

Villaks etter å ha blitt angrepet av lakselus.

Foto: John Øystein Berg

Nofima argumenterer for dette i et brev til Direktoratet for naturforvaltning (DN) og inviterer DN til et praktisk og faglig prosjektsamarbeid. Hensikten er å finne ut om det hos laks i gyrodactylus-infiserte vassdrag skjer et naturlig utvalg av fisk med større motstandsevne mot parasitten. Stikkordet er genetisk tilpasning.

Arvelig variasjon

Nofima nevner spesielt Driva og Drammenselva som aktuelle vassdrag for undersøkelsene. Forskningsinstituttet nevner også to samarbeidspartnere, Driva elveeierlag og Hellefoss-Åmot Kultiveringsanlegg i Hokksund. I brevet til DN viser Nofima til forsøk fra Drammenselva, der det er påvist en betydelig arvelig variasjon i hvordan lakseunger overlever etter å ha blitt infisert med parasitten.

Omstridt metode

Resultatene fra dette forsøket tyder på at i infiserte vassdrag vil laksens evne til å overleve bli større over tid på grunn av naturlig utvalg av individer med bedre motstandsevne. Men det finnes foreløpig ingen god dokumentasjon på dette, og hvor fort det skjer. Det trengs mer kunnskap, skriver Nofima.

Hittil er Gyrodactylus salaris hovedsakelig blitt bekjempet med rotenon. I mange lakseelver har dette vært vellykket. Men metoden er sterkt omstridt, blant annet fordi en vellykket rotenonbehandling i første omgang tar livet av all fisk som
finnes i elvene når aksjonen settes i verk.