Dreper 30 tonn fisk

– Dette har gått bra. Vi har vært veldig heldige med været, og mange har gjort en fantastisk jobb. Det er fascinerende å se at så store operasjoner er mulig å gjennomføre og at det går bra, sier seksjonsleder Ketil Skaar i Veterinærinstituttet.

Frost

Behandlingen er norgeshistoriens største giftbehandling og er en av de største som er gjennomført på verdensbasis.

– Vi avslutter i all hovedsak i dag, men et par personer blir igjen for å se om været blir slik at vi kan sikre oss at rotenonen er spredt tilstrekkelig. Noen kroksjøer og bekker har nemlig et lag med is. Selv om vi har hakket mye is og fordelt rotenon så godt som mulig, velger vi å ha et par personer på plass et par dager ekstra, forklarer Skaar.

Dreper 30 tonn fisk

Tre vann i tilknytning til Vefsna har blitt rotetnonbehandlet. Til sammen 18, 5 kvadratkilometer med et største dyp på 67 meter. 270 tonn rotenon har blitt tømt ut i disse vannene for å få bukt med lakseparasitten gyrodactylus salaris. Dette betyr at rundt èn million fisk har blitt tatt livet av.

– Her er det snakk om både stort og smått. Det er vanskelig å gi noe nøyaktig antall fisk som har blitt tatt livet av, men vi anslår 30 tonn, altså rundt èn million fisk. Det spesielle med behandlingen er jo at all fisken dør på samme tid, sier Tore Vatne hos Fylkesmannen i Nordland.

• Her skal alt liv utslettes i løpet av sommeren
• – Parasitten har kostet Norge fire milliarder kroner

I 1978 ble lakseparasitten oppdaget i Vefsna-regionen for første gang. Ved et vanlig smitteforløp vil en laksebestand være utryddet få år etter infeksjon. Gyrodactylus salaris har ført til årlige inntektstap i størrelsesorden 200-250 millioner kroner, som fram til i dag har kostet Norge tre til fire milliarder kroner, skriver Direktoratet for naturforvaltning (DN).

– Mye følelser

Det har ikke vært full enighet om rotenonbehandling er til det beste for elvene på Helgeland.

Frilansfotograf Lena Knutli har fulgt behandlingen tett. Hun er opprinnelig fra Ømmervatnet og kjenner til at det lokalt er mye følelser.

– Ja, det er mye følelser inne i bildet. Det strider i utgangspunktet mot all sunn fornuft å se at denne giften pumpes ut i innsjøen. Jeg har inntrykk av at folk synes det er fælt akkurat nå, men at de håper at alt vil bli bra til slutt, sier Knutli.

– Folk lokalt har vært litt skeptiske, men mange har etterhvert fått forståelse for at dette har vært nødvendig. Det er ikke ønskelig, men nødvendig. Mange av dem har også bidratt i behandlingen, sier Ketil Skaar i Veterinærinstituttet.

– Dyremishandling

Leder for Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddkalv, har vært rasende. Tidligere i uken møtte han opp ved Vefsnavassdraget og ga uttrykk for sin mening.

– Dette er dyremishandling og storstilt svindel med offentlige penger og ressurser, tordnet Oddekalv.

Seksjonsleder Kjetil Skaar i Veterinærinstituttet svarte med at han verken var forundret eller forbauset over Kurt Oddekalvs måte å reagere på.

– Jeg tror det er bra at vi har Kurt Oddekalv. Han er et folkets talerør. Og det er både rett og rimelig at det stilles pørsmål med det vi holder på med. Men saken er nå en gang slik, som det er med all sykdomsbekjempelse, skal man få bukt med sykdommen må man ta alt, sa Skaar.

• Ampert under rotenonbehandling

Han understreker at frykten for at rotenonbehandlingen skal gå ut over dyreliv rundt innsjøene er ubegrunnet.

– Vi har mye dokumentasjon over mange år som viser at dette får liten konsekvens for andre enn fisken som lever i innsjøene, mener Skaar.

Vefsna-regionen består av ti vassdrag, ett stort (Vefsnavassdraget) og ni mindre (Fusta, Drevja, Hundåla, Dagsvikelva, Nylandselva, Ranelva, Leirelva, Halsan og Hestdalselva). Vefsna er Nordlands største vassdrag.

Klekkeri

De tidligere infiserte elvene i Nordland i Rana-regionen, samt Beiarelva og Lakselva er alle friskmeldt etter vellykkede rotenonbehandlinger.

Som en viktig del av behandlingen skjer et storstilt registrerings og bevaringsarbeid. Død fisk fra innsjøene og elevene registreres og strykes, og befruktede egg sendes til klekkeri. Det håper man en dag skal gi nytt yrende liv i Vefsnavassdraget.

– Når all rognen klekkes håper vi at det til våren vil fødes mange hundre tusen, kanskje til og med noen få millioner fisk. Alle vil selvfølgelig være små og det vil ta noen år før vi er tilbake på samme nivå som vi har vært på, men da håper og tror vi at gyrodactylus salaris ikke lengre vil være et problem, avslutter Tore Vatne hos Fylkesmannen i Nordland.