Hopp til innhold

Mange minoritetskvinner sjekker seg ikke – forsker frykter alvorlige konsekvenser

Norge skal utrydde livmorhalskreft, men én gruppe vil skille seg ut hvis strategien ikke endrer seg, mener forskeren.

Thea Beate Brevik står utenfor Stortinget.

Forsker Thea Brevik foreslår flere tiltak som hun tror vil hjelpe minoritetskvinner inn i livmorhalsprogrammet.

Foto: Remi Sagen / NRK

– Hvem som blir rammet i fremtiden vil ikke være tilfeldig, sier forsker Thea Brevik.

I Norge får over 300 kvinner livmorhalskreft hvert år, og mellom 70 og 90 kvinner dør av sykdommen, ifølge kreftregisteret. Myndighetene mener kreften kan være utryddet innen 2039.

Men slik ting er lagt opp i dag vil ikke det gjelde alle grupper kvinner, ifølge Brevik.

Hun har forsket på hvordan man skal få flere kvinner med innvandrerbakgrunn til å delta i livmorhalsprogrammet.

– Studier viser at halvparten ikke møter til test som anbefalt i dag, sier hun.

Les også Over halvparten av innvandrerkvinner dropper å sjekke seg: – ​​​​​​​ Dette må vi gjøre noe med

Ber om flere tiltak

Brevik forteller at det er viktig å få kvinner med innvandrerbakgrunn til å delta fordi tre av fire av de som dør av livmorhalskreft ikke deltar i programmet som anbefalt.

Thea Beate Brevik står inne på kontoret sitt på Høgskolen i Molde. På veggen bak henne henger to ulike livmor-kunstverk.

Kreftregisteret har beregnet at ekstra tiltak vil koste 426 millioner kroner, men hvert år bruker vi 375 på behandle kreft, sier Brevik.

Foto: Remi Sagen / NRK

Nå ber hun politikerne gjøre flere tiltak:

Kampanjer rettet mot minoritetskvinner, gratis vaksine opp til 30 år, lett tilgang på HPV-hjemmetest og en vaksine som reduserer antall screeninger, er noen av tiltakene hun foreslår.

Tror det er flere årsaker

Det er dumt at når de er her for å danne et bedre liv så kan sykdommer som dette, som kunne vært unngått med en test, ramme de, sier Hawjin Mirzaie (22) som har bodd i Norge siden hun var ett år gammel.

Hawjin Mirzaie står utenfor Høgskolen i Molde.

Hawjin Mirzaie håper informasjonen om livmorhalsprogrammet blir tilgjengelig på flere språk, og at man kan gi informasjon om programmet på skole og voksenopplæring.

Foto: Privat

22-åringen forteller at hun ble litt overrasket da hun fikk høre at mange kvinner med innvandrerbakgrunn ikke går til test, fordi de hun kjenner gjør det.

Men hun tror det kan være flere årsaker til at folk ikke gjør det:

– At de ikke får tilstrekkelig informasjon om hvor viktig det er. Kanskje får de et brev i postkassen på norsk, som de klarer ikke å lese, sier hun.

Hun tror også mange er redde for at en mannlig lege skal gjøre undersøkelsen, og at de ikke vil være en byrde som ber om å få en kvinne.

– Da velger de heller å ikke møte, sier Mirzaie.

Les også Vera (47) gjorde alt riktig, men fikk likevel livmorhalskreft

Livmorhals kreft Vera Henriksen

– Det kan i verste fall bli et klasseskille

Brevik mener også at vaksinen mot HPV-viruset er altfor dyr i dag.

En studie fra Skottland viser at den er svært effektiv for å hindre utvikling av livmorhalskreft.

I 2022 kom gladnyheten om at det ikke var noen tilfeller av livmorhalskreft blant norske 25-åringer. I dag får både jenter og gutter i Norge tilbud om å ta vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet.

Men har du ikke tatt vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet, må du betale mellom tre og fem tusen kroner for den.

– Det kan i verste fall bli et klasseskille, sier hun.

Thea Beate Brevik snakker med Kamzy Gunaratnam på Stortinget om livmorhals kreft.

– Jeg mener prinsipielt at vi skal måtte ikke gå mer til screening mer enn nødvendig. Når vi kan slippe det med en annen vaksine, så skal vi gjøre det, sier Brevik.

Foto: Remi Sagen / NRK

Vurderer gratis vaksine til flere

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap), tror ikke at det vil bli slik Brevik mener det kan bli i framtiden.

Han viser blant annet til regjeringen og FHI sin plan om å fullstendig utrydde HPV innen noen år.

Bjørkholt sier likevel at det kan være grupper som føler at de ikke har god nok informasjon, og forteller at dette er noe de vil se på:

– Vi har jo erfaringer fra pandemien, hvor vi så at oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet var betydelig lavere i noen innvandringsmiljøer, men etter at man satte inn tiltak gikk oppslutningen opp, sier statssekretæren.

Statssekretær, Ole Henrik Krat Bjørkholt.

Statssekretær, Ole Henrik Krat Bjørkholt, sier at det er viktig å få alle med, og at de kommer til å følge nøye med på oppslutningen.

Foto: Remi Sagen / NRK

– Men vil en større del av befolkningen få tilbud om å ta HPV-vaksinen gratis i Norge?

– FHI har anbefalt at risikogrupper bør få en opphentingsvaksine, de har også anbefalt at 18 til 19 år gamle gutter får det, men dette er ting som nå er oppe til vurdering. Dette er jo ting som vil koste penger, og de vil i tilfelle måtte bevilges i statsbudsjettet, svarer Bjørkholt.

  • Mange innvandrere tok ikke koronavaksinen tidlig, men imam Malik Avais brukte timevis hver dag på å endre det.

Tar forslagene videre

Thea Brevik har lagt frem forslagene sine for Kamzy Gunaratnam (Ap) som sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

– Når vår jobb er å sikre likeverdige helsetjenester til hele befolkningen, så er det også en jobb å finne ut hvilken del av befolkningen vi ikke når ut til, sier Gunaratnam.

Nå vil hun løfte Breviks forslag opp i programkomiteen i Arbeiderpartiet, som har i oppgave å utarbeide forslag til partiprogrammet.

– Det virker som hun har lyst å ta tak i det, så nå håper jeg at det skjer noe, sier Brevik.

Thea Beate Brevik snakker med Kamzy Gunaratnam på Stortinget om livmorhals kreft.

– Jeg kommer til å sende mitt innspill til Tonje Brenna, som leder programkomiteen, og be henne vurdere dette i diskusjon, sier Kamzy Gunaratnam.

Foto: Remi Sagen / NRK

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL