– Nå står vi ganske nede ved fjøra. Hjort kommer jo svømmende mellom gjerdene her, og i dette tilfellet er piggtrådgjerdet omtrent det første den møter på, sier Marvin Kopperstad, nestleder i Viltnemnda i Herøy.
Samtidig drar han opp gammel piggtråd som lå grodd fast i bakken, rett ved det største fuglefjellet sør for polarsirkelen, på øya Runde.
Siden 2010 har det vært forbudt. Men det finnes fortsatt overalt, i fjellene og på beiteområdene.
Bare på Runde kan man se flere kilometer med den forbudte sikringen.
– Det er helt forferdelig å se at sånn gammel piggtråd får lov til å stå til fare for både dyr og mennesker, sier han.
De pleier å se dyr sette seg fast i slike gjerder.
– Vi ser det ganske ofte. Av og til er vi heldige å se det tidsnok, og av og til er vi for seint ute, sier han.
Bryter dyrevelferdsloven
Siden 2010 har det vært forbudt å sette opp ny piggtråd i naturen. I dyrevelferdsloven står det at det ikke skal brukes «for å regulere dyrs ferdsel».
– Der hvor dyr risikerer å bli skadet er det uaktuelt, sier avdelingssjef for Mattilsynet i Nordmøre og Romsdal, Magne Mo.
Det betyr at piggtrådgjerder ikke kan brukes som innhegning for dyr. Heller ikke liggende ute i naturen, der ville dyr går.
På Runde er kuene sperret inne med piggtråd ute på beite.
Selv om kuene ikke vanligvis pleier å hoppe over gjerder, er det fortsatt ikke lov å la dyrene stå sånn.
For å få fjernet et piggtrådgjerde må man ta kontakt med grunneier, men man kan også sende bekymringsmelding til Mattilsynet.
Mattilsynet i Nordmøre og Romsdal har det siste halvåret fått fire bekymringsmeldinger.
Mo sier det noen ganger er vanskelig å finne den som er eier.
– I noen tilfeller er det veldig greit å finne den som er ansvarlig, i andre tilfeller må vi grave litt, sier han.
Når Mattilsynet avdekker brudd på loven, får grunneier pålegg om å fjerne piggtråden.
Skjer ikke dette, kan man benytte tvangsmulkt.
Visste ikke at kuene sto ulovlig
Piggtrådgjerder som er satt opp før lovendringen i 2010, som er i orden og ikke trenger vedlikehold, er fortsatt lovlig.
Men Mattilsynet kan fatte vedtak om å fjerne eksisterende piggtrådgjerder dersom gjerdet utgjør en fare for dyrs velferd. Selv om gjerdet er godt vedlikeholdt.
– Jeg trodde det kun var ulovlig å sette opp nytt gjerde med piggtråd, men hvis det sto fra gammelt av, var det nok å skifte det ut når du skiftet gjerdet, sier eier av kuene, Lill-Berit Larsen.
I loven går det fram at grunneier har ansvaret for å rydde opp gjerdet på eiendommen sin.
Men dersom en bonde hadde dyr på beite hos en grunneier med piggtråd, var bonden ansvarlig. Etter 1. juli ble det en lovendring. Nå er begge ansvarlig.
Larsen og mannen, som er grunneier, har aldri satt opp piggtråd selv. Hun og mannen sier at de har allerede fjernet mye, og skal fortsette å fjerne piggtråd i tiden framover.
Men ikke alle har samme mulighet.
– Det er veldig mange grunneiere som ikke er i stand til å plukke det ned fordi de er gamle, sier hun.
Ingen nasjonal ordning for å kun fjerne piggtråd
I dag er det en nasjonal ordning i kommunene der man kan søke om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket «SMIL».
Gjennom denne ordningen kan grunneier få penger dersom man fjerner et piggtrådgjerde og erstatter det med et annet.
Men ordningen gjelder ikke fjerning av piggtråd slengt i naturen. Heller ikke hvis du bare ønsker å fjerne gjerdet uten å sette opp nytt.
Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Widar Skogan (KrF), sier det er Mattilsynet sitt ansvar å følge med.
– Mattilsynet kan fatte vedtak om at den ansvarlige for gjerdet vedlikeholder eller fjerner gjerdet med piggtråd. Mattilsynet kan også gjennomføre tiltaket selv i visse tilfeller, som for eksempel hvis den ansvarlige ikke følger opp vedtaket, sier han.
Men Mo i Mattilsynet Nordmøre og Romsdal sier dette er noe alle burde samarbeide om.
– Dette er noe som alle og enhver bør merke seg. Og det gjelder at dyreholdere, grunneiere, og i ulike forvaltningsorganer evner om å samarbeide om dette her, sier han.
Bondelaget: – Ikke naturlig at dagens eier tar kostnaden
– Det skulle absolutt vært en stor dugnad og en felles innsats for å bli kvitt den gamle piggtråden, sier Egil Hoen, første nestleder i Norges Bondelag.
Han synes det burde være et klarere ansvarsforhold og retningslinjer på hvem som egentlig må rydde opp.
– Dette er noe, i mange tilfeller, som ble satt opp for flere tiår-siden. Da føles det ikke naturlig at dagens eier skal ta den kostnaden.
– Samfunnet må også være med å bidra ved å gi tilskuddsmidler og kanskje innføre panteordninger for innsamlet piggtråd. Vi kan ikke forvente at grunneiere skal rydde opp i gamle synder som har blitt begått for flere generasjoner siden, sier han.
Statsforvalteren i Rogaland er foreløpig det eneste fylket i 2021, som har satt i gang et eget prosjekt for å få fjernet piggtrådgjerder fra gårder og bruk i fylket. De frister bønder med opptil 600 kroner timen for å få fjernet piggtråden.
Hoen i Bondelaget synes at tiltakene i Rogaland er i riktig retning.
- LES OGSÅ:
Mener alle må samarbeide
Marvin Kopperstad er til vanlig ute sammen med flere i Viltnemnda og rydder opp gammel piggtråd, helt frivillig.
Han synes det også burde vært en enklere og bedre nasjonal ordning, slik at flere kan bidra.
– En del av løsningen kan være at man får bedre betalt for det. En lettere tilskuddsordning, sier han.
- LES OGSÅ: