Komiteen leverte sin innstilling torsdag. Det er ikke sagt noe konkret om Møre og Romsdal i innstillinga. Begrepet om lag åpner for slingringsmonn i tolkninga.
Et større og tydeligere ansvar innenfor regional planlegging samt å flytte over en del oppgaver som Fylkesmannen har i dag, er noe av det flertallet i komiteen foreslår.
Flertallet ber regjeringen oppnevne et ekspertutvalg som skal utrede videre de fremtidige oppgavene.
Kompromiss
10 regioner var det var mulig å få flertall for, sier stortingsrepresentant Andre Skjelstad (V) som har vært saksordfører.
– Venstre utgangspunkt var at vi godt kunne tenke oss å ha inn helseforetakene. Det var det ikke flertall for. Dermed ble kompromisset om lag 10 regioner. det betyr at vi får større og sterkere regioner som kan ivareta større oppgaver, spesielt oppgaver som ligger hos Fylkesmannen, men det kan også bli vurdert hvilke oppgaver i forhold til direktoratene som kan bli flyttet til regionene, sier Skjelstad.
– Betyr om lag 10 maksimalt 10?
– For oss i Venstre betyr det maksimalt 10.
– Betyr det at Møre og Romsdal har en god mulighet til å overleve i fremtiden?
– Møre og Romsdal bør også ta de nabosamtalene som vi har invitert til og så får vi gjøre opp status.
Konflikter
Sykehussaken har skapt et splittet Møre og Romsdal og har satt i gang en debatt på Nordmøre om tilhørighet. Mange ønsker å bli en del av en midtnorsk region sammen med trøndelagsfylkene, gjerne uten at resten av Møre og Romsdal blir med.
De to trøndelagsfylkene er allerede enige om å slå seg sammen. Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag har sagt at han bare vil ha med Nordmøre, og at det blir for mye krangling dersom resten av Møre og Romsdal skal bli med.
Stortingsrepresentant Pål Farstad (V) som er fra Kristiansund, mener innstillinga fra komiteen skaper muligheter for at Møre og Romsdal kan bestå.
– Jeg mener det bør være et godt håp om at Møre og Romsdal kan bestå. Jeg registrerer hva Andre Skjelstad sier om innbyggertall og spørsmålet om hvor sterk en bør være så innenfor den rammen mener jeg det er rom for Møre og Romsdal, sier Pål Farstad.
Kritisk
Jenny Klinge (Sp) er kritisk til flertallets innstilling.
Foto: Trond Vestre / NRKMen Senterpartiet er kritiske til den kraftige reduksjonen i antallet fylker, fra dagens 19 til om lag 10. Jenny Klinge er langt fra sikker på om Møre og Romsdal vil kunne bestå som i dag.
– Det er et godt spørsmål. Jeg frykter det verste og håper det beste, men jeg er ikke i tvil om at Møre og Romsdal er i stand til å bestå som i dag, sier Klinge.
– Dersom store deler av Sogn og Fjordane skal knyttes sammen med Møre og Romsdal, så frykter jeg at det blir vanskelig for mange på Nordmøre og at de da heller vil tilhøre Trøndelag, sier Klinge.
Nabopraten
Stortingsrepresentant Bjørn Lødemel (H) gir ros til fylkeskommunen og fylkesordføreren i sitt eget hjemfylke Sogn og Fjordane som han mener har tatt en offensiv rolle. Nå mener han at Møre og Romsdal bør gjøre det samme.
– Nå er det viktig at fylkene tar den god nabopraten, og jeg håper at Møre og Romsdal er interessert i det. Jeg registrerer at det i Sogn og Fjordane er sterk interesse for en naboprat så jeg håper at det kan komme i gang rimelig raskt, sier Lødemel.
