Urix forklarer

Seks spørsmål og svar om Venezuela-krisen

Titusener demonstrerer mot regimet i Venezuela og USA sier de anerkjenner opposisjonslederen Juan Guaidó som midlertidig president. Er dette slutten på regimet i Venezuela?

Bilder fra Venezuela viser harde sammenstøt mellom demonstranter og politi i Caracas. Bildene fra Reuters viser at fotografen etterhvert må komme seg vekk. Lederen av Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaidó, har foran titusenvis av demonstrerende venezuelanere utpekt seg som landets fungerende president.

Bilder fra Venezuela viser harde sammenstøt mellom demonstranter og politi i Caracas. Bildene fra Reuters viser at fotografen etterhvert må komme seg vekk. Lederen av Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaidó, har foran titusenvis av demonstrerende venezuelanere utpekt seg som landets fungerende president.

1. Hvorfor skjer demonstrasjonene nå?

President Nicolás Maduro ble gjeninnsatt som president 10. januar i år etter at han vant presidentvalget 20. mai i fjor.

Valget ble fordømt som udemokratisk av USA, EU og Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS).

Etter at Juan Guaidó ble tatt i ed som leder av parlamentet 5. januar i år har han utfordret president Maduro.

Mandag sa Venezuelas høyesterett, som er lojal mot Maduro, at Guaidó likevel ikke var godkjent som leder av parlamentet.

To dager senere – onsdag 23. januar utnevnte Guaidó seg som midlertidig president.

Datoen ble valgt både på grunn av den politisk situasjonen og fordi den er symboltung som årsdagen for kuppet i 1958 da diktatoren Marcos Pérez Jiménez ble styrtet og demokratiet gjennomført.

Demonstranter i Caracas

«Folket skal ikke være redd for regjeringen, men regjeringen skal være redd for folket,» står det på plakaten som ble holdt opp under en demonstrasjon i Caracas onsdag.

Foto: FEDERICO PARRA / AFP

2. Hvordan er den økonomiske situasjonen?

Bakgrunnen for demonstrasjonene nå er at Venezuela er inne i en dramatisk økonomisk krise der folk mangler mat og medisiner.

Venezuela har de største oljereservene på den vestlige halvkule og var lenge Sør-Amerikas rikeste land.

På grunn av økonomisk vanstyre har økonomien de siste årene vært i fritt fall.

Tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) viser at bruttonasjonalprodukt per innbygger falt med 40 prosent fra 2013 til 2017.

Det er en større nedgang enn USA opplevde under den store depresjonen på 1930-tallet eller på Cuba etter at Sovjetunionen trakk sin støtte til landet rundt 1990.

Rundt tre millioner mennesker – ti prosent av befolkningen – har flyttet fra landet siden Maduro tok over i 2013.

Folk flest plages av mangel på mat og legemidler og IMF venter en inflasjon på utrolige 10 millioner prosent i år.

3. Har det vært demonstrasjoner før?

Det har vært flere store bølger av demonstrasjoner mot president Maduro etter at han ble president i 2013.

I begynnelsen av 2014 var det store demonstrasjoner i flere måneder som førte til at 43 mennesker ble drept og nesten 4000 arrestert.

I 2016 var det store demonstrasjoner etter parlamentsvalget året før og folkeavstemningen om presidenten.

1. september 2016 demonstrerte én million i gatene og 26. oktober var 1,2 millioner ute i gatene.

Året etter var det nye protester og 19. april 2017 arrangerte opposisjonen «alle demonstrasjoners mor». 2,5 millioner demonstrerte da i hovedstaden Caracas og 6 millioner i hele landet. Rundt 125 mistet livet i demonstrasjonene 2017.

4. Hvem støtter president Maduro?

President Maduro overtok som president etter at Hugo Chávez døde 5. mars 2013.

Chávez var president fra 1999 og nøt lenge stor popularitet blant landets mange fattige.

Venezuela har tradisjonelt hatt en rik overklasse som har eid store landeiendommer noe som Chávez bekjempet.

Maduro har arvet en del støtten fra de fattige fra Chávez, men etter hvert som den økonomiske krisen er blitt dypere har mye av støtten forsvunnet.

5. Hva med hæren?

Den viktigste støtten Maduro har kommer fra hæren. De siste årene har det vært noen episoder der lavere rangerte offiserer har gjort opprør, men de har fremstått som uorganiserte og blitt raskt slått ned av Maduro-støttede styrker.

Så langt har ledelsen i hæren ikke vist noen tegn til å trekke sin støtte til Maduro. Presidenten har gjort mye for å beholde hærens lojalitet, blant annet ved å utnevne høytstående offiserer til viktige stillinger i regjeringen og det statlige oljeselskapet PDVSA.

Samtidig er det uro blant lavere rangerte offiserer og menige. Nyhetsbyrået Reuters skriver at ifølge offisielle dokumenter, deserterte 4000 offiserer i fjor.

Den skakkjørte økonomien har også rammet militæret ved at leire og utstyr blir stadig mer utslitt, samtidig som hyperinflasjonen gjør at lønningene fort blir uten verdi.

6. Hvem er opposisjonen?

Opposisjonen har gjennom hele Chávez-Maduro-perioden fra 1999 slitt med splittelse og at den har vært identifisert med svært høyreorientert politikk.

Hugo Chávez innførte i sin presidenttid en rekke velferdsprogrammer for de fattige og mange har fryktet at opposisjonen ville fjerne disse om de kom til makten.

Meningsmålinger viser at selv om Maduros regime er svært upopulært, sier et flertall av de spurte at de ikke har tillit til de fremste opposisjonslederne.

Samtidig er opposisjonsledere blitt forfulgt gjennom rettssystemet og fengslet.

Et av de store spørsmålene nå er om Juan Guaidó kan få bredere støtte i sin kamp mot Maduro enn de som tidligere har utfordret presidenten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt