Protestbølge i Venezuela – 80 prosent av innbyggerne er fattige

Venezuela opplever nå en bølge av protester mot elendige levekår.

Den siste uken har det vært mer enn 100 protestaksjoner rundt om i landet, ifølge det venezuelanske Konfliktobservatoriet.

Det har vært flere slike opprør i det kriserammede Venezuela de siste årene. Men dette er annerledes, skriver den britiske avisen The Guardian.

Tidligere demonstrasjonsbølger har vært ledet av den politiske opposisjonen, og målet har vært å styrte president Nicolás Maduro. Denne ganger skjer de aller fleste av protestene utenfor hovedstaden. Og demonstrantene har ikke krevd regjeringens avgang, skriver avisen.

Mangler «alt»

Det har vært protester i 19 av Venezuelas 23 delstater den siste uken. En av dem er den store og viktige delstaten Bolivar øst i landet, der byen Ciudad Guayana har vært et senter for demonstrasjonen.

Det venezuelanske nettstedet El Pitazo har intervjuet en av deltakerne:

– Nå under koronapandemien har langvarige kutt i vanntilførselen vært et enormt problem, sier Carlos Suniaga.

– Men det er ikke bare vannmangel som er problemet. Vi mangler gass og strøm og vi får nesten ikke bensin til kjøretøyene. Det er også stor mangel på matvarer og livsviktige medisiner, sier demonstranten.

80 prosent fattige

En rik oljenasjon er blitt Latin-Amerikas fattighus.

En undersøkelse som ble lagt frem for noen uker siden viser at venezuelanerne nå har den laveste levestandarden i hele Latin-Amerika.

79 prosent lever under grensen for ekstrem fattigdom, viser rapporten som er laget av tre universiteter i Caracas.

– Landet har i løpet av de siste 5–6 årene opplevd en ren økonomisk ødeleggelse, sier professor Luis Pedro España, som har ledet arbeidet med rapporten.

– Venezuelas evne til å skape verdier er nærmest opphørt. Det beste eksemplet er landets største inntektskilde, oljenæringen. For 5 år siden var produksjonen på 2 millioner fat om dagen. I dag er den nede i 400.000 fat, sier professoren.

Skylder på USA

De aller fleste Venezuela-kjennere er enige om at det er landets regjering som i all hovedsak har skylden for det økonomiske sammenbruddet.

Men de siste årene er situasjonen blitt forverret av harde internasjonale straffetiltak. Og Venezuelas president Nicolás Maduro utnytter dette til fulle i sin propaganda:

– Venezuela er under et konstant angrep, sa presidenten i en videotale under åpningen av FNs hovedforsamling i forrige uke.

– Vårt kjære fedreland er et offer for ulike USA-ledede aksjoner. Vi angripes i mediene, i politiske fora og i det økonomiske liv.

– Vi blir også utsatt for direkte militære trusler, sa Maduro, som har styrt Venezuela de siste sju årene.

Lave koronatall

Koronapandemien har forverret krisen kraftig, men ingen vet hvor kraftig. Ifølge Venezuelas myndigheter er rundt 600 mennesker døde av covid-19.

Det er et oppsiktsvekkende lavt tall i et land med 28 millioner innbyggere og et helsevesen i ruiner.

Landets største humanitære organisasjon, Caritas, har et helt annet bilde av situasjonen:

– Når vi jobber ute i kommunene møter vi mange mennesker som forteller at de offisielle koronatallene er for lave, sier direktør Janeth Márquez til NRK.Den viktigste grunnen til smittespredningen er at så mange venezuelanske flyktninger er vendt tilbake til hjemlandet under krisa. Det sier

Generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas Norge sier den viktigste årsaken til smittespredningen er at så mange venezuelanske flyktninger er vendt tilbake til hjemlandet under krisa:

– FN anslår at rundt 150.000 flyktninger har returnert – de fleste fra Colombia. De krysser grensen uten å bli registrert, og de færreste har tilgang til helsehjelp, sier hun til NRK.

• Les også: Kritikere kaller Venezuelas koronatall absurde
• Les også: Hvem sto bak angrepet mot Venezuela?