Mohammad jobbet for Nato i Afghanistan – trygler om at barna får komme til Volda og Norge – NRK Møre og Romsdal

Hopp til innhold

– Fysisk er vi her, men tankene og hjertet er i Afghanistan. Barna er der, og barna er alt for oss, sier Mohammad.

Nå er både han og kona i trygge omgivelser i Volda på Sunnmøre. Men det er ikke sønnen og datteren på 23 og 26 år.

– Etter at vi fikk avslaget av UDI har vi ikke fått sovet eller kunne spist ordentlig. Vi tenker på familien og på barna, sier Mohammad.

For å forstå mer, må vi tilbake til august 2021.

Hevder Nato kom med lovnad

Faren jobbet da for Nato på den militære flyplassen i hovedstaden Kabul.

Men så ble livet snudd på hodet.

Taliban tok over hovedstaden, og Mohammad måtte flykte i det han sto og gikk i. Alle som er tilknyttet Nato blir sett på som en fiende.

Mohammad hevder at han fikk en lovnad fra Nato om at familien hans også ville få oppholdstillatelse i landet han skulle få asyl i.

NRK har snakket med flere afghanske flyktninger i Volda som også jobbet for Nato, og også de hevder at de fikk en lovnad om at familiene skulle få komme etter.

Lovnaden skal ha kommet muntlig, ikke skriftlig. Mohammad sier at han aldri ville ha flyktet uten familien hvis han visste at det ikke stemte.

NRK har spurt Nato om de har gitt lovnader om at familiene til arbeiderne skulle få flytte sammen med dem til landet de flyktet til. Det har de ikke gitt et tydelig svar på.

«Som en internasjonal organisasjon gir ikke Nato asyl eller godkjenner visumsøknader», skriver de. Les hele svaret her:

Spørsmål og svar fra Nato

NRK stilte følgende spørsmål:

Fikk de som jobbet for Nato i Afghanistan et løfte om at familiene deres kunne flykte med dem fra Afghanistan?
Hva tenker dere når dere hører om situasjonen flere eks-Nato-arbeidere er i nå?
Vil dere gjøre noe for å hjelpe dem? Hvis ja: Hva? Hvis nei: Hvorfor ikke?

Dette er svaret fra Nato:

NATO-allierte og partnere har spilt en viktig rolle i å hjelpe til med å evakuere og gjenbosette Aghans i fare, inkludert de som støttet Natos oppdrag i Afghanistan.
I 2021 så vi en av de største luftoperasjonene i historien. I løpet av to uker ble rundt 120 000 mennesker fløyet ut på hundrevis av allierte flyreiser, inkludert rundt 2000 afghanere og familiemedlemmer som jobbet for Nato. Disse personene har blitt akseptert av allierte og partnernasjoner for gjenbosetting.
Når det gjelder ytterligere forespørsler om evakueringsstøtte og gjenbosetting fra Afghanistan, er ikke Nato involvert i denne innsatsen. Som en internasjonal organisasjon gir ikke Nato asyl eller godkjenner visumsøknader. Dette er beslutninger for individuelle nasjoner å ta, i henhold til deres egne lover og prosedyrer.

Sier de må leve i skjul

Foreldrene snakker med søskenparet over videosamtale flere ganger i uken.

De forteller at søskenparet knapt tør å gå ut av huset, og at datteren har blitt psykisk syk av situasjonen. NRK har sett legeerklæringen som bekrefter det.

Mohammad hevder at barna må leve i skjul og flytte på seg ofte. Han er også bekymret for datteren når det gjelder tvangsekteskap.

Mens kona ennå var i Afghanistan, hevder hun at huset ble rasert fordi noen ønsket å finne dokumentasjon knyttet til ektemannens arbeid for Nato, og hvor han befant seg.

– Alt for strenge krav

Tonje Heltne Ringstad er kontaktpersonen til Mohammad og Shakiba. Hun er ansatt ved Volda voksenopplæring.

– Barna er i en farlig situasjon på grunn av jobben til faren i Nato, hevder hun og fortsetter:

– Det opplever vi at UDI ikke tar noe hensyn til. Det står i avslaget at situasjonen ikke er unik nok. Hvor unik skal den være for at man skal få barna sine hit, spør hun.

Da avslaget om familieinnvandring kom, ble skuffelsen stor både for henne og ekteparet.

– Jeg vet at det er et forferdelig nederlag. Det handler om hele livet deres.

Og hun understreker at foreldrene sliter veldig med livet i Norge uten barna.

– Det er veldig, veldig strenge krav. Selv mener jeg det er alt for strenge krav, sier Ringstad.

Svar fra UDI

I en e-post skriver Hilde Mikalsen, enhetsleder i Beskyttelse i UDI, hvorfor de ga avslag på søknaden om familieinnvandring.

– De har fått avslag på søknadene om familieinnvandring fordi vilkårene for tillatelsen de har søkt om ikke er oppfylt.

Hun skriver at reglene blant annet sier at søkeren må være et barn over 18 år som forsørges av husstanden hen skal være del av.

Mikalsen legger også til at det skal mye til for å gi familieinnvandringstillatelse til barn når de er over 21 år.

– I dette tilfellet er barna 22 og 25 år gamle (red.anm.: alderen da saken ble behandlet). De er ikke uten søsken i hjemlandet siden de har hverandre, og det er heller ikke dokumentert at de av medisinske grunner er avhengig av omsorg fra foreldrene.

Les det fulle svaret fra UDI her

Hilde Mikalsen, enhetsleder i UDI, skriver dette til NRK:

De har fått avslag på søknadene om familieinnvandring fordi vilkårene for tillatelsen de har søkt om ikke er oppfylt. Reglene sier blant annet at søkeren må være et barn over 18 år som forsørges av husstanden hen skal være del av. Det er også en forutsetning at søkeren må være uten foreldre eller søsken over 18 år i hjemlandet, eller av medisinske grunner være helt avhengig av omsorg fra foreldrene i Norge. Etter etablert forvaltningspraksis skal det svært mye til for å gi familieinnvandringstillatelse til barn når de er over 21 år.
I dette tilfellet er barna 22 og 25 år gamle. De er ikke uten søsken i hjemlandet siden de har hverandre, og det er heller ikke dokumentert at de av medisinske grunner er avhengig av omsorg fra foreldrene.
Vi har forståelse for at de opplever det som vanskelig å få avslag, og at foreldrene er bekymret for barna sine. UDI er imidlertid forpliktet til å følge reglene for familieinnvandring. Disse reglene åpner ikke for å ta stilling til om søkeren har beskyttelsesbehov eller ikke.
Det er egne regler for beskyttelse, og i en familieinnvandringssak vurderes det ikke om søkeren har mulighet til å ta seg til et land som har underskrevet FNs flyktningkonvensjon. Opplysninger om svært vanskelige leveforhold i en familieinnvandringssak vil kunne gjøre seg gjeldende for et stort antall søkere, og dette kan ikke i seg selv danne grunnlag for opphold i Norge.
Det er ulike regler for beskyttelse og familieinnvandring, og i en familieinnvandringssak vurderes det ikke om søkeren har behov for beskyttelse etter flyktningkonvensjonen. UDIs oppgave er å gi søknadene vi får inn en grundig behandling. Reglene er politisk bestemt, mens UDI skal se til at vilkårene er oppfylt før vi innvilger tillatelser.
Sakene deres er ferdigbehandlet fra vår side, og de ligger nå til behandling hos UNE.

Saken ligger nå hos UNE. Mohammad og Shakiba har der lagt ved dokumentasjon på at det ene barnet deres sliter med helsa, og har behov for å flykte til Norge og foreldrene.

UNE sier de ikke kan gi en uttalelse når en sak er under behandling.