– Fysisk er vi her, men tankene og hjertet er i Afghanistan. Barna er der, og barna er alt for oss, sier Mohammad.
Nå er både han og kona i trygge omgivelser i Volda på Sunnmøre. Men det er ikke sønnen og datteren på 23 og 26 år.
– Etter at vi fikk avslaget av UDI har vi ikke fått sovet eller kunne spist ordentlig. Vi tenker på familien og på barna, sier Mohammad.
For å forstå mer, må vi tilbake til august 2021.
Hevder Nato kom med lovnad
Faren jobbet da for Nato på den militære flyplassen i hovedstaden Kabul.
Men så ble livet snudd på hodet.
Taliban tok over hovedstaden, og Mohammad måtte flykte i det han sto og gikk i. Alle som er tilknyttet Nato blir sett på som en fiende.
I oktober 2021 kom han til Norge.
I mars 2022 fikk han utdelt bosted i Volda.
Det ble da søkt om familiegjenforening.
Så gikk det lang tid.
I januar 2023 fikk han beskjeden: kona kan komme, men ikke barna.
De sendte klage, men UDI sto på sitt.
Nå ligger saken til behandling hos UNE.
Mohammad hevder at han fikk en lovnad fra Nato om at familien hans også ville få oppholdstillatelse i landet han skulle få asyl i.
NRK har snakket med flere afghanske flyktninger i Volda som også jobbet for Nato, og også de hevder at de fikk en lovnad om at familiene skulle få komme etter.
Lovnaden skal ha kommet muntlig, ikke skriftlig. Mohammad sier at han aldri ville ha flyktet uten familien hvis han visste at det ikke stemte.
NRK har spurt Nato om de har gitt lovnader om at familiene til arbeiderne skulle få flytte sammen med dem til landet de flyktet til. Det har de ikke gitt et tydelig svar på.
«Som en internasjonal organisasjon gir ikke Nato asyl eller godkjenner visumsøknader», skriver de. Les hele svaret her:
Sier de må leve i skjul
Foreldrene snakker med søskenparet over videosamtale flere ganger i uken.
De forteller at søskenparet knapt tør å gå ut av huset, og at datteren har blitt psykisk syk av situasjonen. NRK har sett legeerklæringen som bekrefter det.
Mohammad hevder at barna må leve i skjul og flytte på seg ofte. Han er også bekymret for datteren når det gjelder tvangsekteskap.
Mens kona ennå var i Afghanistan, hevder hun at huset ble rasert fordi noen ønsket å finne dokumentasjon knyttet til ektemannens arbeid for Nato, og hvor han befant seg.
– Alt for strenge krav
Tonje Heltne Ringstad er kontaktpersonen til Mohammad og Shakiba. Hun er ansatt ved Volda voksenopplæring.
– Barna er i en farlig situasjon på grunn av jobben til faren i Nato, hevder hun og fortsetter:
– Det opplever vi at UDI ikke tar noe hensyn til. Det står i avslaget at situasjonen ikke er unik nok. Hvor unik skal den være for at man skal få barna sine hit, spør hun.
Da avslaget om familieinnvandring kom, ble skuffelsen stor både for henne og ekteparet.
– Jeg vet at det er et forferdelig nederlag. Det handler om hele livet deres.
Og hun understreker at foreldrene sliter veldig med livet i Norge uten barna.
– Det er veldig, veldig strenge krav. Selv mener jeg det er alt for strenge krav, sier Ringstad.
Svar fra UDI
I en e-post skriver Hilde Mikalsen, enhetsleder i Beskyttelse i UDI, hvorfor de ga avslag på søknaden om familieinnvandring.
– De har fått avslag på søknadene om familieinnvandring fordi vilkårene for tillatelsen de har søkt om ikke er oppfylt.
Hun skriver at reglene blant annet sier at søkeren må være et barn over 18 år som forsørges av husstanden hen skal være del av.
Mikalsen legger også til at det skal mye til for å gi familieinnvandringstillatelse til barn når de er over 21 år.
– I dette tilfellet er barna 22 og 25 år gamle (red.anm.: alderen da saken ble behandlet). De er ikke uten søsken i hjemlandet siden de har hverandre, og det er heller ikke dokumentert at de av medisinske grunner er avhengig av omsorg fra foreldrene.
Saken ligger nå hos UNE. Mohammad og Shakiba har der lagt ved dokumentasjon på at det ene barnet deres sliter med helsa, og har behov for å flykte til Norge og foreldrene.
UNE sier de ikke kan gi en uttalelse når en sak er under behandling.
Et lite håp
Mohammad og Shakiba håper at de får et positivt svar fra UNE, og at datteren og sønnen deres får komme til dem.
– Kanskje det finnes håp, sier Mohammad.
De sier flere ganger at livet i Norge uten familien ikke er et alternativ. Men reiser de tilbake til hjemlandet, vil det ikke ende bra.
– Jeg blir drept hvis jeg gjør det, sier han.
Hei!
Har du tips til andre saker vi bør se på i forbindelse med dette, eller bare tips om noe helt annet?
Send meg gjerne en e-post!