–Meningsløst å legge ned nødsentral

Hopp til innhold

Vestlandet har spesielle utfordringer som det kan være vanskelig å forholde seg til dersom man ikke har inngående lokalkunnskap og god erfaring knyttet til topografi og geografi. Dermed kan ikke beredskapen i Møre og Romsdal styres fra et annet fylke, mener regiondirektør i NHO, Torill Ytreberg.

Hun viser til den voldsomme brannen i Lærdal i helgen, hvor blant annet vindforholdene skapte store vanskeligheter for brannmannskapet. Her i fylket trekker hun blant annet frem bedrifter med store beholdninger av gass som en potensiell utfordring.

– Derfor er det veldig viktig at vi ikke legger ned sentralene mellom Bergen og Trondheim, sier Ytreberg.

Lokalkunnskap er alfa omega

Også fylkesmann Lodve Solholm understreker viktigheten av at de som skal koordinere redningsmannskapene må ha lokalkunnskap.

– Man må kjenne lynnet til folk og kunne forutse neste utfall av det som er på gang, sier Solholm.

Han er sterkt uenig i planene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har om å legge ned 110-sentralen i Ålesund, og mener det er bekymringsfullt om operasjoner i Møre og Romsdal skal styres via GPS og kart fra en fellessentral i Trondheim.

Les også:

Samtidig påpeker fylkesmannen at redningsmannskapene i Møre og Romsdal rykker ofte nok ut til å holde kompetansen på et høyt nivå, og at brannen i Lærdal viser at vi ikke kan være forberedt på hva neste katastrofe som rammer vil være.

Jobber sterkt

Støtte får Ytreberg og Solholm også fra brannsjefen i Ålesund som mener lokalkunnskap, særlig om infrastrukturen i fylket, er helt essensielt når det skjer store ulykker.

Han holder fast ved at 110-sentralen i Ålesund derfor bør bestå, og sier de jobber sterkt mot DSBs planer om nedleggelse.

– Den organisatoriske avstanden blir fort for stor med større sentraler, sier brannsjef Geir Thorsen.

Han viser til Finland hvor de har måttet opprette underavdelinger etter at nødsentralene ble omorganisert og samlet i store fellesenheter, og uttaler at det blir bakvendt å først skulle samle, for så igjen å måtte dele opp sentralene.

For rask konklusjon

Thorsen er samtidig kritisk til at direktoratet allerede har trukket bastante konklusjoner nesten før branntomtene i Lærdal er kalde.

Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen har uttalt til NRK at innsatsen i Lærdal like godt kunne vært koordinert fra en sentral i Bergen, noe brannsjefen i Ålesund ikke kan si seg enig i.

– Alle har noe å lære av det som har skjedd, men alle fakta må på bordet før man kan uttale seg slik Pedersen i DSB, gjør, sier Thorsen.

Han stiller seg undrende til at vårt direktorat allerede har konkludert, ,men mens brann- og redningstjenesten i Stockholm på sin side har sendt personell til Lærdal for å lære av hendelsen.

Les også:

Kan bli katastrofe

– Lærdalsbrannen forsterker bare vår klare oppfatning om at Midt-Norge bør ha to sentraler, sier ordfører i Ålesund, Bjørn Tømmerdal.

Han påpeker at selv om innbyggertallet i Møre og Romsdal er lavt, er ikke det ensbetydende med at beredskapen i fylket enkelt kan styres fra en stor enhet i Trøndelag. Også for ham er lokalkunnskapen den store kjepphesten, og han sier kjennskap til fylket kan være det som avgjør om man klarer å redde folk og sikre et ulykkessted.

– Har man ikke god kunnskap om stedet, kan det ende i katastrofe, mener Tømmerdal.

Meningsløst å legge ned

I dag har Norge 19 nødsentraler. Får DSB det som de vil, kan antallet bli redusert til 12, noe NHOs regiondirektør frykter vil kunne føre til tap av verdifull beredskapskompetanse her i fylket.

Håndteringen av blant annet brannen i hurtigruteskipet Nordlys og rasulykken på Fjelltun trekker hun frem som klare eksempler på at redningsmannskapet og 110-sentralen i Møre og Romsdal er fullt kapable til å løse alvorlige og store hendelser.

Hun sier det er fullstendig meningsløst dersom DSBs omorganisering fører til nedlegging av nødsentralen i Ålesund.

DSB har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Les også: