Hopp til innhold

Fiskemagen var full av tau og plast

Øystein Bårdsnes frå Molde fekk ei ubehageleg overrasking under ein fisketur førre veke. Fisken han fekk hadde nemleg magen full av søppel.

Plast i sei

Dette fann Øystein Bårdsnes i magesekken til ein sei han fanga førre veka. No ber han folk om å tenke meir over kva dei kastar frå seg.

Foto: Øystein Bårdsnes

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Øystein Bårdsnes frå Hjelset var ute å fiska i nærleiken av Budagrunnen i Fræna då han fekk ein fisk på kroken.

Plast i sei

Dette var det Bårdsnes fann i magen til fisken.

Foto: Øystein Bårdsnes

Men då han opna opp fisken fekk han ei overrasking, I magesekken til den vesle seien fann ham mellom anna plast- og taubitar.

Han meiner at folk burde tenke meir over kva dei kastar frå seg.

– Det er lett å tenke at det eg kastar frå meg er så lite, men alle må ta sitt ansvar. Det er utruleg mykje svineri som ligg å flyt i havet, seier den ivrige fiskaren.

Etter at han la ut bilete på Facebook har det blitt delt ein rekke gongar.

– Eg synest det er flott at folk reagerer negativt på det, og at mange får sjå konsekvensane det får, seier Bårdsnes.

Stort problem

Minst åtte millionar tonn plast endar kvart år i hava verda over, og det meste av denne plasten er eingongsemballasje. Ein ny rapport frå World Economic Forum viser at det vil vere meir plastsøppel enn fisk i verdshava i 2050 dersom ein ikkje straks set i gang tiltak.

Geir Wing Gabrielsen

Geir Wing Gabrielsen er forskar ved Norsk Polarinstitutt. Han fortel at plasten som hamnar i havet kan gjere stor skade.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Ifølge rapporten gjer dagens bruk og kast av plast på verdsbasis både stor skade i naturen og representerer store økonomiske tap. Rapportar viser at ca. éin million sjøfugl og om lag 100.000 sjøpattedyr dør av plast kvart år, og problemet er aukande.

– Problemet er at plasten blir liggande i magen til fisken og kan hindre for næringsopptaket. Det kan igjen føre til avmagring og død dersom fisken har fått i seg mykje plast.

– Plasten inneheld også miljøgifter som kan påverke hormonsystema til fisken, seier Geir Wing Gabrielsen, forskar ved Norsk Polarinstitutt.

Ikkje farleg

Ifølgje Gabrielsen kan ei enkel plastflaske bruke opp til 400 år på å bli brote ned. Det blir produsert rundt 311 millionar tonn plast på verdsbasis og berre 14 % av dette blir resirkulert.

Død fisk og søppel, Brasil

Fortset dagens utvikling, vil det i 2050 vere meir plastsøppel enn fisk i verdshava målt etter vekt, konkluderer ein ny rapport.

Foto: RICARDO MORAES / Reuters

– Eit anna problem er at plasten som hamnar i havet blir brote ned til microplast, og det er denne plasten dyra får i seg. Sjølv om plasten blir brote ned så forsvinn den ikkje. Difor er det viktig at vi gjer noko med dette problemet, seier han.

Gabrielsen fortel at det i utgangspunktet ikkje er farleg å ete fisk som har plast i magen, men at det er gjort lite forsking på området.

– Det kjem an på kor mykje plast fisken har fått i seg, og om miljøgiftene i plasten har spreidd seg til kjøttet, seier han.

Vidare oppmodar han fiskarar og andre som finn dyr med plast i magen om å melde frå til Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) eller Havforskingsinstituttet.

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL