I 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet

Dagens bruk og kast av plast på verdensbasis gjør både stor skade i naturen og representerer store økonomiske tap, ifølge rapporten.

Minst åtte millioner tonn plast ender hvert år i havene verden over, og det meste er engangsemballasje. Det betyr at 95 prosent av plastmaterialene, til en årlig verdi av mellom 700 og 1.000 milliarder kroner, kastes bort.

Hvis utviklingen fortsetter, vil det være mer plastavfall enn fisk i verdenshavene i 2050, målt etter vekt.

• Les også Ytring: Stans forsøplingen av havet

Bekymret

I Norge har forskerne lenge vært bekymret for plast på avveier.

– De økologiske konsekvensene av søppel i havene er alvorlige. Dyr som ferdes langs strendene, går seg fast og dør i tau- og garnrester. De kan også dø fordi de har spist plastbiter som flyter i sjøen, skriver forsker Geir Wing Gabrielsen i en artikkel for Norsk Polarinstitutt.

Et annet problem er at plast brytes ned til mikropartikler som tas opp i dyr og marine næringskjeder, legger han til.

– Dette kan overføres fra plankton til fisk – og ende hos dyr og mennesker som spiser fisk. Plast inneholder en rekke organiske miljøgifter, understreker Wing Gabrielsen.

Forskerne mener at marin forsøpling dreper mer enn én million sjøfugler per år, og i Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av havhestene nå har plast i magen.

Fisker opp plasten

Talsperson Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne mener plastforurensning er en enorm dyre- og miljøtragedie som truer havet som matfat.

– Plasten brytes ned og ender til slutt opp på folks spisebord. Søppel fra store deler av Europa følger kyststrømmen og driver i land langs norskekysten. Å få bukt med disse problemene krever både lokale tiltak og internasjonalt samarbeid på regjeringsnivå, understreker Hansson.

– I år starter prøveprosjektet «Fishing For Litter» opp i Lofoten. Ordningen innebærer at fiskere vil ta søppel de får i redskapene sine til land slik at avfallet blir registret og håndtert forsvarlig, dette er et tiltak vi ønsker mer av, sier Hansson.

Resirkulere

Det finnes ifølge WEF-forskerne måter å bremse utviklingen på, blant annet ved resirkulering og forbud eller begrensninger i bruken. Dessuten at man benytter andre materialer og utvikler nye teknologier. WEF understreker den økonomiske gevinsten med å ta vare på plasten.

• Les også: Hvert år havner 36.000 tonn søppel i norske farvann

Bangladesh var i 2002 det første landet som forbød bruk av plastposer, etter at man hadde funnet ut at posene stoppet til dreneringssystemene under storflommer. Rwanda og Kina fulgte etter i 2008. Dette førte til en årlig reduksjon av rundt 40 milliarder plastposer i omløp.

På verdensbasis blir i dag bare 14 prosent av plastemballasjen samlet inn for gjenbruk. Til sammenligning er den globale gjenbruksprosenten for papir oppe i 58 prosent, mens den for jern og stål ligger på mellom 70 og 90 prosent.

Norge har høy gjenvinning av plast. Ifølge de siste tallene fra Miljødirektoratet ble rundt 94 prosent av plastemballasjeavfallet gjenvunnet i 2014, og av dette gikk omtrent 42 prosent til materialgjenvinning.