Dugnadshjelp redda huset

Ålesund (NRK.no): De trodde husdrømmen falt i grus da de skjønte hvilket falleferdig hus de hadde kjøpt. Fagfolk gav en «dødsdom» over hele huset. Men en håndverker hørte parets historie. Han satte i gang en redningsaksjon av ren godhet.

Fure Giskegjerde

FIKK GRATIS DUGNADSHJELP: Jan-Tore Fure, Mariell, William og Irene Giskegjerde. Nå er de svært takknemlige over hjelpen de fikk, da det viste seg at de hadde kjøpt «katta i sekken».

Foto: Terje Reite / NRK

Fortsatt ligger det plankerester ved huset, som viser at det har vært bygningsarbeider på gang. Og lappen med «ute av funksjon - bank på» på dørklokka viser at de langt fra er ferdige med oppussingen.

Det er nesten et under at de kan ønske oss velkommen til det lyse moderne hjemmet. For få måneder siden var dette et hus som knapt var beboelig.

Jan-Tore Fure og Irene Giskegjerde tar imot oss i det som nå er et stort, flott, rødt hus, som troner høyt over bydelen Lerstad i Ålesund.

– Kom, så går vi inn på stua, smiler Jan-Tore til oss.

– Jeg har ikke ord. Vi har opplevd noe jeg ikke trodde eksisterte. Det er ren godhet. Vi har fått mye uten at vi måtte gjengjelde noe. Dette gir oss motivasjon til å kunne hjelpe andre.

Jan Tore Fure

– Mye har skjedd takket være godhet

Paret, som er i slutten av 20-åra bor i et tre etasjers høyt hus. Herfra har de vidt utsyn over fjordene ved Ålesund. Denne dagen er det sol fra skyfri himmel, og fjorden ligger speilblank så langt vi kan se mot horisonten.

Fure Giskegjerde

HUSDRØMMEN: Huset troner på en høyde i bydelen Lerstad i Ålesund. Husdrømmen ble et mareritt. Men godhet fra en som hørte deres historie førte til at husdrømmen likevel ble virkelig.

Foto: Terje Reite / NRK

Storesøster Mariell leker muntert i gangen når vi kommer. Hun viser oss fire fingre, og forteller hvor stor hun har blitt. Lille Willian kommer krypende. Han lå i mammas mage da denne historien begynte.

Det har skjedd litt av hvert etter at vi tok over huset, forteller Jan-Tore Fure, og tenker på hva som åpenbarte seg da de begynte på pirke i veggene for å begynne med oppussingen.

– Vi hadde en drøm

De to kjøpte rett og slett «katta i sekken». Og det var jakten på «drømmehuset» som brakte dem dit. De hadde studert flere prospekter. Og plutselig fant de noe, i indre bydel av hjembyen Ålesund.

Vi hadde en drøm. Og her så vi et stort, flott hus, med stor, flott tomt, og ingen naboer tett inn til. Her ville det være perfekt for barna å vokse opp, tenkte vi.

– Huset ble dødsdømt

De slo til, og kjøpte huset for 2,8 millioner kroner. De finansierte huskjøpet ved å ta opp lån. Deretter skulle de begynne på oppussingen. Fagfolkene rykket inn og tok sine vurderinger.

De gav en dødsdom over huset. Alt måtte skiftes. Alt det elektriske og alle rør måtte skiftes, forteller Irene Giskegjerde. Bare oppussingen i kjelleren ville komme på godt og vel en halv million, legger de til.

De måtte pusse opp kjelleren først. For den skulle leies ut og være med på å finansiere husdrømmen. Når kjelleren var ferdig flyttet paret opp i første etasje. Der var det elektriske anlegget fortsatt en brannbombe, rørene var gamle og i fôringene til vinduene var det lagt nylonstrømper til isolasjon.

Endelig kunne familien flytte inn i huset de kjøpte. I en periode var husdrømmen snudd til et mareritt. Gratis dugnadshjelp sørget imidlertid for at huset kunne bli deres hjem.

– En stor nedtur

På dette tidspunktet hadde de ikke mer penger, og husdrømmen var blitt et mareritt.

Vi visste ikke hvor mye arbeid som ventet oss da vi kjøpte huset. Det ble et stort arbeidsprosjekt uten sidestykke, forteller Irene Giskegjerde.

– Det ble en stor nedtur for oss, og det gikk ut over tiden vi skulle ha med barna, Jan-Tore brukte timer hver dag etter jobb på ting vi ikke hadde beregnet å måtte bruke tid på, forteller hun.

Fortalte om drøm på MOT-møte

Men plutselig: På et tidspunkt snudde historien. Det skjedde noe som var for godt til å være sant. Både Irene og Jan-Tore er ildskjeler i taekwon-do-klubben i Ålesund. Denne kvelden representerte de klubben sin på et MOT-arrangement. Det var representanter fra flere klubber på dette møtet. På et tidspunkt skulle hver enkelt deltaker presentere noe man drømte om. I salen satt også malermester Jan Helge Nielsen.

– Jeg hørte dem fortelle om drømmen sin. De ville vinne en million. De hadde kjøpt katta i sekken. Huset var blitt et mareritt, som også gikk ut over driften av klubben. Hun var gravid og satt der med stor mage, det hørtes ut som en historie jeg hadde hørt før, forteller Jan Helge Nielsen til NRK.

– Fikk et ønske om å hjelpe

Han forteller at parets historie vakte følelser. Han tenkte på hvordan det måtte være, å være midt i en etableringsfase, de var ildskjeler i klubben sin, og så møtte de på uoverstigelige problemer når huskjøpet viste seg å bli snudd til et mareritt.

De hadde lånt seg opp, og de hadde fått den hjelpen de kunne få fra familie og venner. Jeg fikk et ønske om å hjelpe. Etter hvert tok dugnadsånda helt av.

– Det handlet om blind glede

Nielsen kontaktet leverandører og andre entreprenører. Han fortalte om parets historie. Alle som skjønte hvilken situasjon paret var havnet i ville hjelpe.

Det ble en «blind-glede-sak». Alt måtte gjøres. Sluker, rør, varmtvannstanker, kabler, alt måtte skiftes. Når man åpnet en vegg oppdaget man nye skader. Det ene drog det andre med seg. Og det var godt å kunne hjelpe, forteller Nielsen.

Jan-Tore Fure

Jan-Tore Fure forteller ivrig om alt dugnadsarbeidet som ble gjort. Her i stua er falmede, rosa 70-talls-tapeter byttet ut med tapeter i moderne stil.

Foto: Terje Reite / NRK

– «Det forbanna huset»

Irene Giskegjerde husker godt møtet de deltok på. Alle deltakerne ble utfordret til å fortelle om en drøm de hadde. Dette skjedde i forbindelse med at deltakerne skulle presentere seg og klubben sin. Begge to var med på møtet.

– Jeg fortalte at den mest aktuelle drømmen nå var å vinne en million. Vi hadde ei lita jente, og vår sønn var på veg. Og så fortalte jeg om «det forbanna huset», forteller Jan-Tore.

– Turte ikke helt å tro på det

Og dermed var det hele i gang. Malermesteren hørte hva paret kunne fortelle. Han tente på historien, og prosessen ble satt i gang.

Malermesteren ville hjelpe oss på veg med drømmen vår, sier Irene Giskegjerde. Jeg ble kjempeglad, men ville ikke helt tro på det, fortsetter hun.

– Nå kunne barna bade

Det ble ikke bare malermesteren som kom og utførte gratis jobb. I tillegg til malere kom elektriker, snekker og rørlegger. Mens arbeidet pågikk flyttet familien til Irenes familie på naboøya Giske. Etter to måneder kunne de flytte tilbake til nyoppusset hus.

Det var et ubeskrivelig, deilig syn. Det ble lyst og fint. Jeg har ikke ord som kan beskrive hvor godt det var, sier Jan-Tore.

– Det var helt fantastisk. Badet var tipp topp. Nå kunne barna bade uten at vannet rant ned i kjøkkenet i etasjen under, forteller Irene.

– Fantastisk at det finnes slike folk

Marerittet er snudd på hodet. Nå er huset på Lerstad i Ålesund blitt det drømmehuset familien hadde lyst på da de kjøpte det. Dette er resultat av en godhet fra personer som ikke har stilt noe krav i gjengjeld.

– Det er helt fantastisk at det finnes slike folk. Det gjorde det helt frivillig uten å ta seg betalt. Vi ble ikke bedt om å yte noe tilbake, forteller Irene.

– Vi lurte selvsagt på om der kunne være noen baktanker. Men vi har ikke funnet noe slikt, sier Jan-Tore.

– Ville hjelpe dem videre

NRK spør igjen initiativtaker Jan Helge Nielsen om hva det var som skilte denne historien fra hvilken som helst andre som hadde behov for hjelp fra håndverkere. Han gjentar at han ble grepet av historien. Han så situasjonen familien var i. Og han så også at situasjonen var i ferd med å gå ut over funksjonen de to hadde som ildsjeler i et idrettslag.

Det ble følelser for familien, og vi ville hjelpe dem videre slik at de kunne fortsette arbeidet i Twaekondoo-klubben, sier Nielsen.

– Gir oss motivasjon

Familien oppfatter det som skjedde som utslag av ren uegennyttig godhet. De er svært takknemlige og er lykkelige over at de ble hjulpet ut av en situasjon som så svært mørk ut.

Jeg har ikke ord. Vi har opplevd noe jeg ikke trodde eksisterte. Det er ren godhet. Vi har fått mye uten at vi måtte gjengjelde noe. Dette gir oss motivasjon til å kunne hjelpe andre, sier Jan-Tore Fure.

Men husdrømmen er nå realisert. Er det ikke da lett å glemme at andre kan trenge hjelp?

Nei, dette vil sitte i mange år. Og det som har skjedd har egentlig ikke gått opp for oss ennå, sier Jan-Tore.

– Dette kommer vi aldri til å glemme. Nå skal vi fortsette med å gjøre gode gjerninger som vi kan hjelpe andre med, sier Irene Giskegjerde.

Og de gode gjerningene kommer først og fremst til å bli utført i arbeidet med barn og unge i taekwon-do-klubbene på Sunnmøre. Husmarerittet var i ferd med å knekke ildsjelene. Men nå er de på gang igjen. Nå er det ikke bare klubben i Ålesund de er engasjert i. De har også startet klubb i Irene Giskegjerdes tidligere hjemkommune, Giske.

Da det sto på som verst, var det i ferd med å ødelegge engasjementet vårt i klubben. Og dette er et arbeid som først og fremst er et tilbud til barn og unge. Men nå er vi på gang igjen, smiler Jan-Tore Fure, i det vi kliver ned den bratte veien fra drømmehuset på Lerstad i Ålesund.