– Barn, personer med astma, hjertesykdommer og kronisk lungesykdom er særlig utsatt, men også friske mosjonister bør være varsom med trening når kvikksølvet kryper ned mot minusgradene.
Det sier Kai-Håkon Carlsen, professor i idrettsmedisin ved Universitetet i Oslo.
– For mosjonister går grensen ved minus 15, sier han.
Obs! Sjekk barna ofte i kula
Treningseffekten redusert
– Er det minus femten eller under dette er det idiotisk å trene hardt ute. Minusgradene irriterer luftveiene og kan føre til astma. Det kan også føre til en forverring av astma dersom man ikke beskytter seg godt nok, sier Carlsen.
Barn, astmatikere, personer med kronisk lungesykdom og hjerteproblemer bør vise ekstra varsomhet i kulda. Ifølge professor i idrettsmedisin, Kai-Håkon Carlsen, bør disse unngå hard fysisk trening hvis gradestokken viser mellom minus fem og minus ti grader.
Foto: Privat– Treningseffekten er heller ikke stor i kulden, det er derfor mer fornuftig å trene innendørs eller ta seg en skitur i mer moderat tempo når det er kaldt, fortsetter han.
I tillegg til å nedkjøle luftveiene, er den kalde luften også svært tørr. Når du trener hardt i kaldt vær, øker ventilasjonsvolumet slik at du inhalerer mer av den kalde og tørre luften.
– Det er denne kombinasjonen som fremkaller astma og gjør hardtrening i kulden risikabelt, forklarer Carlsen.
- Les også: Slik gjør du bilen klar for ekstremkulda
– Enkelte mer utsatt
Carlsen var med på å lage retningslinjene for skirenn i kulde for Den internasjonale Olympiske komité (IOC) som ble publisert i British Journal of Sports Medicine.
– IOC anbefaler å avlyse skirenn hvis det er under femten minus, så da bør jo heller ikke mosjonister trene hardt i kulden, understreker Carlsen.
For øvrig er det liten forskjell på menn og kvinner, mener Carlsen.
– Hvor godt trent du er betyr nok heller ikke så mye for belastningen på luftveiene, men er du godt trent og anstrenger deg sterkere, vil du også puste inn og ut mer luft, og derved kunne øke belastningen på luftveiene.
Visse forholdsregler du bør følge
Skulle treningslysten likevel melde sin ankomst ved bitende kulde, er det visse forholdsregler du bør følge.
– Astmatikere bør for eksempel ta astmamedisinen sin før de begir seg ut på en treningsøkt i kulda, forklarer Carlsen.
I tillegg finnes det treningsmasker som gir beskyttelse mot kulda.
– En luftvarmer eller varmemaske sørger for at luften blir varmet opp før den dras ned i lungene. Dermed reduseres problemene ved astma og for andre som synes det er vanskelig å puste gjennom nesa i kulde, forklarer Carlsen.
– Et vanlig skjerf virker også som en varmeveksler og kan brukes. Hvis det er sterk kulde, vil det imidlertid bli fuktig og kan fryse og bli ubehagelig mot huden, legger han til.
- Les også: Vil lære innvandrere å kle på barna
Kan føre til frostskader
Bekledningen spiller naturligvis en betydelig rolle i kulda.
Som et annet nyttig tips kan det være lurt å ta med seg varm drikke på løpeturen. – Det hjelper kroppen med å produsere varme. Fyll på varm drikke når du drar hjemmefra, så unngår du at drikken fryser til is på turen, sier sjef for Forsvarets vinterskole, Jo Gunnar Ellevold.
Foto: ForsvaretSjef for Forsvarets vinterskole, Jo Gunnar Ellevold, forklarer hvor viktig det er å overprodusere varme når en trener i kulda.
– Minusgrader, særlig i kombinasjon med vind, kan medføre lokale frostskader. Ansiktet, ører, fingre, tær og kjønnsorgan er særlig utsatt, sier Ellevold og tilføyer:
– Hvis du hutrer når du er ute og trener, må kroppen prioritere hva den skal varme opp, og kutter dermed blodgjennomstrømningen til for eksempel føtter og fingre. Det er derfor viktig å kle seg godt slik at en overprodusere varme og unngår frostskader.
Vind øker nedkjølingen mot bar hud kraftig. Som eksempel vil minus ti grader tilsvare rundt 30 minusgrader ved frisk bris, forteller Ellevold.
– Ansiktet er spesielt utsatt, og det er derfor essensielt å ha på seg lue for å unngå frostskader i ansiktet.
- Les også: Kuldekrem gir falsk trygghet
– Ikke bruk for trange sko
På fingre vil votter varme bedre enn hansker, og på bena bør du velge ullsokker fremfor bomull, da ull isolerer og holder på varmen selv om du blir våt.
Det er i tillegg en fordel om ski- og vinterjoggeskoene er kjøpt et nummer for stort.
– Bruk av ullsokker krever mer plass, og det er viktig at skoene ikke blir for trange, sier Ellevold.
Det er nemlig luftrommet mellom sokkene og skoene som isolerer og holder på varmen.
Membranjoggesko kan fungere godt om vinteren da membranen fungerer som en vindstopper samtidig som den holder den varme luften inne.
– Ellers kan brodder under skoene eller piggsko være nyttig, tipser Ellevold.
Viktig å beskytte kjønnsorganene
En feil mange begår er å bruke tettsittende klær i kulden.
– En tights eller andre tettsittende løpeklær er ikke alltid så gunstig i kulden. Det komprimerer luftlaget og skaper mindre isolasjon og varme.
– I kulden anbefaler jeg heller å løpe med langt undertøy og en romslig, vindtett bukse utenpå, sier han.
- Les også: Slik overlever soldatene i kulda
Særlig viktig er det å beskytte kjønnsorganene.
– Jeg har sett tilfeller av forfrosne kjønnsorganer under skiløp. Det er mange som glemmer å beskytte kjønnsorganene i kulden, og det kan være svært smertefullt og alvorlig. Ullundertøy skal man derfor ikke kimse av, sier han.
