Språkvansker fører til alvorlige avvik på sykehjemmene

Over 60 prosent av pleiere ved sykehjemmene i Norge har opplevd kritikkverdige episoder fordi noen av de ansatte snakker for dårlig norsk.

Sykehjem

Feilmedisinering og andre alvorlige misforståelser oppstår på norske sykehjem som følge av at de ansatte ikke kan godt nok norsk.

Foto: Colourbox

I en ny undersøkelse har 1474 ansatte ved norske sykehjem fortalt hvordan de opplever sin arbeidshverdag.

85 prosent sier at de har varslet om avvik på arbeidsplassen, og 40 prosent av de spurte har også opplevd ting de har ønsket å rapportere, men unnlatt å gjøre det.

I pleiernes kommentarer til undersøkelsen er det svært mange som forteller om språkvansker hos noen av de ansatte.

På grunn av språkvansker forstod ikke pleieren at pasienten har store svelgvansker og må ikke få mat eller drikke via munnen. Pleieren ga pasienten vann, alt vannet gikk i lungene. Pasienten døde.

Anonym sykehjemsansatt

Det er også hele 60 prosent som svarer «JA» på spørsmål om de har opplevd kritikkverdige episoder som følge av at ansatte snakker for dårlig norsk.

De beskriver alt fra feilmedisinering til at pasientene blir redde fordi de misforstår.

En stor utfordring er fremmedspråklige helsearbeidere med dårlige norskkunnskaper. Fører til mye misforståelser. De er som oftest omsorgsfulle og pliktoppfyllende, men mangler evnen til kommunikasjon og innsikt i norsk regelverk.

Anonym sykehjemsansatt
Graf: sykehjemundersøkelse
Foto: Skjermdump

Problematisk vikarbruk

Undersøkelsen viser også at nesten halvparten av de sykehjemsansatte har opplevd at bruken av vikarer fra private vikarbyråer går utover tjenestetilbudet til pasientene og beboerne.

Hovedsakelig på grunn av manglende opplæring som de andre pleierne da må bruke tid på å gjøre.

Men det er også 70 prosent som sier at det skyldes språkbarrierer.

Spørsmål: På hvilken måte har vikarbruken gått ut over tjenestetilbudet? (mulig med flere kryss)

  • Ikke tilstrekkelig opplæring: 47,8 prosent
  • Sliter med språkbarriere: 67,8 prosent
  • Må bruke mye tid på å lære dem opp: 69,8 prosent
  • Dårlige holdninger: 24,5 prosent
  • For liten kunnskap om brukerne: 73,7 prosent
  • Ikke interesse for brukerne, vil bare tjene penger: 36,3 prosent
  • Annet: 14 prosent

Klager ikke

Det er også sånn at mange av de eldre ikke klager, selv om de har grunn til det.

Over 80 prosent av de spurte pleierne i undersøkelsen sier at de opplever dette.

Graf: sykehjemundersøkelsen, klage
Foto: Skjermdump

Les også:

Ikke overrasket

Silje Naustvik

Fylkesleder i Sykepleierforbundet, Silje Naustvik, mener det er for lav terskel for å få seg jobb på sykehjem.

Foto: NSF Oslo.

Leder i Norges Sykepleierforbund i Oslo, Silje Naustvik, er ikke overrasket over at så mange sier de har opplevd kritikkverdige episoder som følge av språkproblemer.

– Det er veldig mange som ikke har etnisk norsk bakgrunn på sykehjemmene i hovedstaden. Vi er helt avhengige av dem for at tjenestene skal gå rundt. Men det er helt essensielt at de kan språket godt nok for at de skal kunne gi den pleien som er nødvendig.

Hun legger til at mange av dem gjør en god jobb, og at det er arbeidsgivernes ansvar at de ansetter folk med gode nok norskkunnskaper.

– Jeg tror de tenker mer på å dekke opp bemanningen enn om de som ansettes faktisk kan norsk. Men når sykefraværet er på mellom 10 og 15 prosent, og det er lav grunnbemanning i utgangspunktet, så trenger du folk.

– For lav terskel for jobb

Naustvik mener det er for lav terskel for å få jobb innen helse- og omsorg.

– Det ble gjort en undersøkelse hvor noen ringte rundt til bilverksteder og spurte om jobb. De fikk avslag fordi de ikke var faglærte. Da de tok den samme runden til sykehjem var svaret hos samtlige: «når kan du begynne?» Ingen spørsmål om kompetanse eller noe.

Hun mener det handler om flere ting, men at det sier noe om situasjonen og om behovet for folk.

– Da er det fort gjort å ta inn noen som du ikke er helt sikker på om kan språket godt nok.

Men Naustvik er helt tydelig på at sykehjemmene er avhengige av ansatte som ikke nødvendigvis er norske.

– Men det er ikke noen motsetning mellom det å ikke være norsk og det å ikke kunne språket godt nok.

– Og det trengs ikke bare økt bemanning, men også riktig bemanning. En gjennomsnittlig pasient på sykehjem har åtte diagnoser, og har behov for god faglig oppfølging. Det er ikke bra nok med vikarer og ufaglærte. De skal være et supplement. Regelen bør være kompetent, stabilt personell som kan faget sitt, sier Naustvik.

Satte i gang tiltak

May Borgan

May Borgan i Oslos sykehjemsetat er klar over språkproblematikken og har satt i gang tiltak i kommunen.

Foto: Ole Alvik/Personal og Ledelse, Oslo kommune

Prosjektleder i kompetanseheving norsk i Sykehjemsetaten i Oslo kommune, May Borgan, er klar over problematikken.

– Vi ser at vi har utfordringer.

Etter at en revisjonsrapport i 2009 fastslo at man burde se på språkkunnskapen hos sykehjemsansatte i kommunen, har de satt i gang tiltak for å heve kompetansen.

– Vi har skjerpet inn kravene for språkkunnskap hos nyrekrutterte, og holder også arbeidsnorskkurs for de som allerede er ansatt, sier Borgan til NRK.no.

Pleieansatte i Oslo kommune må bestå en norsk språkprøve nivå 3, som tilsvarer norskkunnskaper etter endt grunnskoleutdanning i Norge. Altså tilstrekkelig til å komme inn på videregående skole.

– Men blir norskkunnskapen tilpasset det språket som brukes på sykehjem, når det gjelder medisinsk terminologi osv?

– Ja, i norskundervisningen har vi temaer som Pasientrettighetsloven, demens, ernæring, prosedyrer om hvordan man pleier og så videre. Og sånn type undervisning gjør det også mye mer interessant enn om man bare jobber med grammatikk, for eksempel, sier Borgan og legger til:

– Men jeg tror vi er den første kommunen som har satt i gang så omfattende tiltak.

Det snakkes om at det må flere hender til i helsesektoren, men hva hjelper det når de ikke kan språket og ikke kan jobben. Det kan være like bra med færre personer og at de som er der kan og vil gjøre en god jobb.

Anonym sykehjemsansatt

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)