Slik beskytter du deg mot nettovergrep

–Vi har gitt barna våre en mobiltelefon som gir dem tilgang til hele verden, men gjennom den har verden fått tilgang til barna. Foreldre må skjerpe seg, sier Kari-Janne Lid, seksjonsleder for seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt.

Kari-Janne Lid

Janne-Kari Lid ved Oslo politidistrikt etterlyser sterkere innsats fra foreldre for å lære barna nettvett.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Mens mobilen er det verktøyet barn og unge bruker mest, er det mobilbruken foreldrene selv sier de snakker minst med barna om, ifølge Medietilsynets rapport om Barn & Medier fra 2016

– Apper og spill som lastes ned på mobiltelefonen kan virke veldig uskyldige, men i virkeligheten så har det blitt en lekeplass for overgripere. Det er foreldrenes jobb å lære barna hvordan de skal beskytte seg mot nettovergrep, sier Kari-Janne Lid, Seksjonsleder for seksuallovbrudd i Oslo politidistrikt til NRK.

Seksuell omgang og voldtekt av barn under 14 år har økt med nesten 20 % fra i fjor, i følge Politidirektoratets rapport om anmeldt kriminalitet og straffebehandling.

Les også: Bestevennen på nett ble overgriperen min

Les også: – Apper og spill er en lekeplass for overgripere

Utrivelig voksenverden

Politiet klarer ikke å stoppe nettovergrep alene. Det må jobbes med forebyggende arbeid på flere arenaer.

– Vi må lære barn nettvett fra de får mobilen og dessverre fortelle dem om en voksenverden som kan være svært utrivelig. En god regel er å ikke sende bilder som ikke tåler å henge på skolen på en oppslagstavle dagen etterpå, sier Kari-Janne Lid.

Movie Star Planet er en populær app, som hvert år varsler om en rekke overgrepsforsøk.

MovieStarPlanet er et av de mest populære spillene som også kan brukes av overgripere. MovieStarPlanet sier til NRK at de har varslingssystemer som plukker opp seksualisert kommunikasjon med barn og samarbeider godt med politiet.

Foto: Stefan Reiss / NRK

– Nettfilter beskytter ikke barna

– Det eneste virkelige nettfilteret du kan installere hos barna dine er i hodet, for det er der de tar de fornuftige valgene, sier Ludwig Sandell, Etisk hacker og nettvettekspert i Dignatio.

Han kjøper ikke at foreldre ikke har kompetanse til å følge opp barnas nettbruk.

– Det at barn er langt foran sine foreldre i sosiale medier oppfatter jeg som en ren bløff, sier Ludwig Sandell.

– Alle tekniske nettfilterløsninger som fins på apper og spill i dag fungerer kanskje opp til barna er fem år. Etter det vil de fleste med noe teknisk innsikt kunne klare å forbigå de filtrene som finnes, sier Ludwig Sandell.

Etisk hacker Ludwig Sandell

Den etiske hackeren Ludwig Sandell kjøper ikke påstandene om at foreldre ikke har nettkompetanse nok til å beskytte barna sine mot nettovergrep.

Foto: Janne Seime Siler / NRK

Stopp kommunikasjonen

Har barna kommet i kontakt med mulige overgripere på nett, er det viktig at voksne stopper kommunikasjonen.

– Mange blir gående over lang tid i en situasjon der de blir presset for bilder og må produsere nytt materiale på bestilling fra overgripere. Dette er en kjempebelastning for ofrene, sier Emil Kofoed, i Kripos.

Hvorfor er det så vanskelig for barn å si ifra?

–Vår erfaring er at få barn forteller foreldrene sine om vanskelige opplevelser på nett. Mange barn kjenner skyld for aktiviteten de inngikk i og er skamfulle. I tillegg kommer ofte trusler om spredning av bilder og video eller at barnet eller dets omsorgspersoner skal skades. Vi opplever også at mange frykter at foreldre skal ta fra dem mobiltelefonen og tilgang til internett, sier Jorun Opsand.

Hun erfarer at de fleste barna har lært om nettvett, men på grunn av overgriperens manipulerende evne, inngår de allikevel et vennskap med overgriperen.

Slik kan barna unngå nettovergrep

NRK har samlet en rekke tips fra politiet, Statens barnehus og Kripos om hvordan foreldre og barn bør forholde seg til dette alvorlige problemet:

  • Interesser deg for ditt barns nettbruk. Vær en del av deres netthverdag og sett deg inn i hvordan de ulike appene og chattekanalene fungerer. Hvilke arenaer er barna på og hvorfor? Sett klare grenser for hvilke nettjenester dine barn får bruke.
  • Skap et hjem der det er rom for å gjøre feil og at barnet ditt kan komme til deg når de føler seg utrygge eller bekymret.
  • Ikke møt barnet ditt med pekefinger og irritasjon. Barna vet som oftest at de ikke burde gjort dette, og bærer på mye skyld og skam.
  • Møt barnet med omsorg først, hendelsen kan evalueres senere.
  • Ikke true med å ta fra barna mobilen eller sosiale medier, da vil konsekvensen være at de ikke kommer til deg for å få hjelp.
  • Det er vanskelig for barna å identifisere at de er i en risikosituasjon. Derfor er det viktig at barn vet hva de skal være på vakt mot.
  • Fortell barna at internett er evigvarende. Har du sendt et bilde, så har du mistet kontrollen for alltid.
  • Hold personlig informasjon privat. Barn må vite at de ikke skal gi ut navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonnummer, navnet på skolen og andre opplysninger til andre enn personer de kjenner.
  • De må si nei og bryte kontakten dersom noen ber dem om å gjøre noe de er ukomfortable med. Gi beskjed til en voksen du stoler på.
  • De må være på vakt dersom noen ber dem om å holde kontakten deres hemmelig.
  • De må aldri gå på webkamerachat med noen som sier de har et «ødelagt webkamera».
  • Lær dem at de ikke må snakke med fremmede på apper og spill med en-til-en chattefunksjon.
  • Få barnet til å forstå at det å bli kjent med noen online og ikke i virkeligheten, ikke betyr at de kjenner dem eller kan stole på dem.
  • Ikke konfronter den mistenkte. Ikke slett chattelogg eller andre bevis. Ta kontakt med politiet for videre håndtering.
Chat på mobiltelefon med spørsmål om nakenbilder
Foto: Stefan Reiss / NRK

Kilder: Kari-Janne Lid, Seksjonsleder for seksuallovbrudd i Oslo, Emil H. Kofoed, Politioverbetjent for seksuallovbrudd i Kripos og Jorun Opsand, Klinisk Sosionom i Statens barnehus.

Har du behov for å snakke med noen om nettovergrep, kontakt:
Politiet på telefon: 02800
Alarmtelefonen: 116111

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)