Spiseforstyrrelse kan ligge i genene

Antall personer med spiseforstyrrelser har vært ganske stabilt over tid, ifølge internasjonale undersøkelser. Majoriteten av de rammede er kvinner mellom 12 og 40 år. Noen er mer utsatt for å utvikle spiseforstyrrelser enn andre.

– Å ha spiseforstyrrelser handler ikke om å bli tynn, men å få kontroll over vanskelige følelser, sier Maren (21).

Hun er en av flere pasienter programleder Helene Sandvig møter når hun sjekker inn på avdeling for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus.

Selv om spiseforstyrrelser ikke handler om å bli tynn, kan undervekt likevel være et symptom. Her er sju tegn på sykdommen:

1. Sårbar personlighet

– De som utvikler spiseforstyrrelse kan ha en medfødt biologisk disposisjon, sier Ruth Lindefjeld.

Hun er psykologspesialist og enhetsleder ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus.

Det er gjerne samspillet av genetiske, psykologiske og miljømessige faktorer som bidrar til utvikling av en spiseforstyrrelse, viser forskning.

– Felles personlighetstrekk for de med sykdommen kan være engstelse, lav selvfølelse og perfeksjonisme. Mange av dem stiller høye krav til seg selv, forteller Lindefjeld.

2. Kontrollert matinntak for å døyve smerter

– For noen av pasientene kan en spiseforstyrrelse utløses etter en vanskelig hendelse. Det kan være mobbing, et dødsfall, overgrep eller en vanskelig pubertet, sier Øyvind Rø, professor ved Universitetet i Oslo og psykiater på Oslo universitetssykehus.

Når dette treffer en som både har en sårbar personlighet og en biologisk disposisjon, kan det utvikles en spiseforstyrrelse.

– Det å ta kontroll over matinntaket, er en måte å regulere de vonde følelsene på. Mange sliter med nedstemthet eller angstsymptomer før de utvikler spiseforstyrrelser, sier Rø.

3. Undervekt

Personer med spiseforstyrrelser kan ha problemer med å få i seg mat.

– Å spise medfører økt indre uro og fortvilelse på grunn av frykten for vektøkning. De får også ofte tanket på at de har gjort noe feil, og at man ikke fortjener å spise, sier Øyvind Rø.

Dette kan få fatale konsekvenser.

– Forskning viser at anoreksi er den mentale lidelsen med høyest dødelighet. De fleste dør som følge av kroppslige komplikasjoner til den alvorlig undervekten og noen dør av aktivt selvmord, sier Ruth Lindefjeld.

De fleste dør som følge av kroppslige komplikasjoner, primært hjertestans, mens opp mot 30 prosent dør av selvmord, ifølge Lindefjeld.

Pasienter med anoreksi er undervektige, og har en kroppsmasseindeks under 17.5 hos voksne. De har en stor redsel for vektøkning, og har som regel et forstyrret kroppsbilde. De ser seg selv som større enn de er.

4. Unormale spisevaner og økt fokus på mat

Et typisk tegn hos dem som får sykdommen, er at de starter med å kontrollere matinntaket sitt. Flere utvikler dermed unormale spisevaner.

Bulimi og overspising er de mest vanlige formene for spiseforstyrrelser. Pasienter med bulimi har episoder med overspising der de spiser store mengder mat og opplever at de har mistet kontrollen over matinntaket.

Flere bruker mye tid på do – spesielt personer med bulimi som sliter med mye oppkast. Noen bruker også avføringsmidler for å få maten kjapt ut igjen eller trener mye.

5. Trener mer enn før

Å trene mye mer enn før kan være et tegn på spiseforstyrrelse – noen kan bli ekstremt opptatt av trening og av å spise bare sunn mat.

På RASP, hvor Helene Sandvig bor i fem dager i tv-serien «Helene sjekker inn», har noen av pasientene egne avtaler om hvor fysisk aktive de kan være.

6. Endrer atferd

Personer som sliter med spiseforstyrrelser endrer ofte atferd.

– Atferdsendringene handler særlig om hvordan man forholder seg til mat, man trener mer og humøret endres slik at man blir irritabel, sier Øyvind Rø.

Det er ikke uvanlig at personer med spiseforstyrrelser trekker seg tilbake fra det sosiale liv. Det er heller ikke uvanlig å unngå situasjoner der man spiser med andre.

7. Konsentrasjonsvansker

Undervekt påvirker hjernens funksjon, noe som kan føre til konsentrasjonsvansker. Alle kroppens organer blir mindre ved alvorlig undervekt, inkludert hjernen.

Tankegangen kan bli mer fastlåst og noen får tvangshandlinger.

– Når hjernen blir mindre endres måten man tenker og resonnerer på. Det kan være en bidragende årsak til at dette blir en så alvorlig og fastlåst situasjon, sier Øyvind Rø.

• Les mer om dokumentarserien «Helene sjekker inn».

Kilder: Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), psykologspesialist Ruth Lindefjeld, psykiater Øyvind Rø, Academy for Eating Disorders (AED), Helsedirektoratet