I serien «Helene sjekker inn» bor programleder Helene Sandvig på seks ulike institusjoner for å finne ut mer om hvordan det er å bo og jobbe der. Her møter hun mennesker som av ulike årsaker har havnet under andres tilsyn og omsorg.
– Jeg er overbevist om at menneskelige møter er den beste måten å motvirke fordommer på. Det er fantastisk å kunne åpne dørene til mennesker som bor og jobber i systemer som folk flest opplever som lukkede og kanskje til og med litt skremmende, sier Helene Sandvig.
Første episode av dokumentarserien «Helene sjekker inn» ble sendt på NRK i april i år. Da bodde Helene Sandvig fem dager på Dikemark asylmottak.
- Les også:
Fem dager på hospits
I høstens første episode flytter Helene Sandvig inn på hospitset Dalsbergstien hus i Oslo. Det er et midlertidig botilbud for rusavhengige som ikke har et sted å bo. Her får de utdelt rene sprøyter og annet brukerutstyr. Det er lov å ruse seg på rommene.
– Jeg har alltid synes at dop er skummelt, og jeg var engstelig for hva som kom til å møte meg. De første nettene sov jeg på kontoret bak vaktrommet, men jeg flyttet opp sammen med brukerne etter noen dager, sier programlederen.
På hospitset blir Helene blant annet kjent med Arne som inviterer henne med opp på rommet for å sette et skudd amfetamin.
- Les mer:
– Modig og raust
Redaksjonssjef Randi Helland for helse, forbruk og livsstil i NRK sier de ønsker å vise frem hverdagen på de ulike institusjonene. Det er steder vi kjenner til, men ofte kun fra utsiden.
– Helene har blitt møtt av en slående åpenhet både fra institusjonenes ledelse, beboere og ansatte. Resultatet har blitt helt unike møter med mennesker, som jeg tror vil bidra til større innsikt, forståelse og færre fordommer.
I andre episode blir vi kjent med beboerne på Lørenskog sykehjem, før vi får være med inn i Ullersmo fengsel, som er et fengsel med høyt sikkerhetsnivå, i tredje episode. Helene flytter også inn på en rusinstitusjon, og til slutt skal hun bo sammen med mennesker som lider av alvorlig spiseforstyrrelser.
– Det har vært viktig for oss å vise et så ærlig bilde som mulig på godt og vondt av livet på institusjonene. Det å få en så åpen tilgang som Helene og tv-teamet har hatt, er spesielt modig og raust av alle de som har medvirket, sier Helland.