FIKK MELTZERPRISEN: Professor Trond Markestad er blitt kalt 'snuoperasjonens far'. – Prisen er en fin anerkjennelse, sier barnelegen.
Nå er barnelegen tildelt Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling, blant annet for sitt banebrytende arbeid med å finne svar på hvorfor spedbarn brått og uventet dør i krybbedød.
Panikkstemning
I forhold til folketallet var Norge blant landene i verden som på 1980-tallet hadde flest tilfeller av krybbedød. Stemningen blant småbarnsforeldre var nærmest panikkartet, og teoriene sprikte i alle retninger.
DENNE SIDEN OPP: Mange husker kampanjen der alle nyfødte babyer fikk body med en klar oppfordring. Kampanjen har bidratt til å redusere forekomsten av krybbedød i Norge, og bodyen deles fortsatt ut ved norske sykehus.
Foto: Junge, Heiko / SCANPIXI 1987 begynte Markestad systematisk å samle opplysninger om barna som døde, og to år senere gikk han som første lege ut og advarte foreldre og fagfolk mot å la spedbarn sove på magen.
– Av et 20-talls barn som ble undersøkt fant vi ut at alle unntatt ett ble funnet på magen med ansiktet ned i madrassen eller puta, sier Markestad.
- Les også: – Ikke farlig å sove sammen med barna
Videre studier viste at i fylker hvor man hadde gått bort fra den gamle tradisjonen om at barna skulle ligge på siden, men i stedet la dem på magen, økte dødeligheten markant.
– Vi ble nesten litt skremt av hvor hjelpeløse spedbarn mellom to og fire måneder er når de havner på magen. De klarer ikke å snu ansiktet vekk fra madrassen, forklarer Markestad.
Dramatisk nedgang
Rådet hadde umiddelbar effekt. I 1989 døde 144 barn i krybbedød, året etter var antall tilfeller halvert.
LIVSVIKTIG: Trine Giving Kalstad i Landsforeningen uventet barnedød frykter tallene vil stige hvis vi slutter å informere om krybbedød.
Foto: Landsforeningen uventet barnedødI dag dør rundt 15 barn hvert år.
Fagsjef Trine Giving Kalstad i Landsforeningen uventet barnedød, sier det er viktig å holde fokuset oppe, selv om langt færre i dag dør i krybbedød.
– Vi får ukentlig henvendelser fra nybakte foreldre som stiller spørsmål rundt dette, så frykten er der fortsatt. At sykehusene fremdeles deler ut bodyer til de nyfødte er livsviktig forebygging, sier Kalstad til NRK.
Nyere forskning
Ingen er helt sikre på hvorfor noen rammes av krybbedød, men de ytre risikofaktorene er nå kjent.
– Det er godt dokumentert at mageleie, overoppheting og røyking øker risikoen for krybbedød, sier professor i rettsmedisin, Torleiv Rognum.
Han leder ei forskningsgruppe som siden 1980-tallet har jobbet med å finne ut hvorfor disse barna dør. Svaret kan ligge i hjernen.
– Noen av tilfellene er oppklart som stoffskifte- eller hjerterytmeforstyrrelser, men vi fortsetter letingen etter arvelige risikofaktorer, sier Rognum.
- Les også: Bakterie kobles til krybbedød
