Den nye ordningen «Brødskala´n» fungerer fint på de tradisjonelle norske brødene. De består nemlig stort sett bare av mel og vann. Da vil høy prosentandel sammalt mel også bety at det er mye sammalt mel i brødet.
Men det behøver faktisk ikke være slik. Prosenten sier nemlig bare noe om hvor stor andel av melmengden som er sammalt, ikke hvor stor mengde av brødet totalt. Så dersom et brød inneholder andre ting enn mel, vil prosenten kunne «lyve».
Eksempel: Mange nye brødsorter er inspirert fra utlandet. Der er det ikke uvanlig å lage brød av poteter, mais og frø som ikke har noe med mel å gjøre. Slike ingredienser kan for eksempel utgjøre 80 prosent av brødet, mens bare 20 prosent er mel. Da vil det være nok å tilsette 10 prosent sammalt mel for å oppnå 50 prosent grovhetsmerking!
Men ordningen har også andre svakheter. Den sier ingenting om hvor mye salt, sukker og fett som er i brødet. Tradisjonelt har norske brød lite av dette. Men også her kan nye impulser utenfra påvirke. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å finne brød som inneholder store mengder sukker.
Konklusjon: Les fortsatt innholdsfortegnelsen. Der skal alle ingredienser stå listet opp i fallende rekkefølge etter mengde.
Skorpen kan bedra deg...Foto: NRK/FBI
Andre misforståelser om grovbrød
Nei, vekten sier lite eller ingenting om hvor grovt brødet er. Det er fint mulig å lage et tungt brød uten så mye som et fnugg av sammalt mel.
Nei, sammalt mel ser ikke så veldig mørkt ut. De aller mørkeste brødene er ofte tilsatt brunt sukker (maltmel). Slik kan et mørkebrunt brød faktisk være en loff.
Nei, siktet rugmel er ikke grovere enn siktet hvetemel. Skal det være grovt, må det være sammalt, enten det er hvetemel eller rugmel.