Nytt eksporteventyr skal redde verdens matkrise: – Tare er det nye gullet

Hopp til innhold

Regjeringen vil at vi skal spise mer tang- og tare.

Om det skal skje må vi bygge opp næringen. I Nordland satses det stort.

Nærmere bestemt i idylliske omgivelser på Sandhornøy i Gildeskål.

– Nord-Norge har god infrastruktur når det gjelder eksport, så med tog- og båtforbindelser kan vi dyrke og produsere et kjempevolum her oppe, sier Hermann Peter Schips.

Han er daglig leder i tareselskapet Kelpinor. Sammen med tre gamle studievenner fra NTNU skal han redde verden:

– Vi er hundre prosent sikker på at vi er med på redde verden, litt for hver dag, med all den taren vi vil produsere.

Det nye gullet

I det leide lokalet på Sandhornøy har gründerne utviklet en ny dyrkingsteknologi som reduserer kostnadene med inntil 40 prosent.

På den måten vil de bygge opp en storskala industriproduksjon av sukkertare. Første prøveproduksjon er i gang og 17 kilometer tau er allerede i havet.

– Vi ser at tare er det nye gullet – det har til og med gullfarge når du ser på det opp mot lyset. Vi ønsker å gjøre en forskjell, og tareproduksjon er en av de viktigste tingene som kan gjøres, sier en engasjert økonomiansvarlig, Johan Ludvig Holst.

I dag opererer tareselskapet i et område de har fått tildelt gjennom en konsesjon. I fremtiden ønsker de imidlertid å skape et samarbeid med en annen sjømatnæring:

– Når forskningen indikerer at det er en sterk sammenheng med lakseoppdrett kan vi jo se for oss at vi samlokaliserer oss med laksemerder etter hvert.

Taren vokser nemlig godt i områder hvor det også finnes lakseoppdrett på grunn av næringsstoffene som dannes der.

Hvert år produseres 32 millioner tonn tare. Mesteparten kommer fra Asia.

Innen 2033 er målet at Norge skal produsere 10 millioner tonn. Kelpinor ønsker å stå i bresjen for dette:

– Vi vil være samlingspunktet for alle kreftene som vil være med å dra lasset.

Kelpinor skal ikke stå for all produksjonen. Men heller danne et slags nettverk av taredyrkere.

Sammen skal de konkurrere med laksen om å bli den nye store eksportnæringen her i landet.

I tillegg til at infrastrukturen legger godt til rette for en fremtidig eksportnæring, var også kystklimaet viktig da de valgte å etablere seg i Nordland.

– Det kalde arktiske klimaet vil gi veldig gode vekstforhold for taren. Temperatur, rent vann og mye næring blant annet fra oppdrettsnæringa.

Sliter med å finne bolig

– For at vi skal lykkes med å produsere 10 millioner tonn innen 2033 er vi er helt avhengige av at andre vil være med. Med lokal forankring kan vi løse globale problem som matmangel og klima- og miljøutfordringer, sier Schips.

I dag er de 5 ansatte, men innen året er omme skal de være 10. Og om tre år håper de å være 30 til 50 ansatte.

Problemet nå er å finne bolig til de som de skal ansette, det er ingen ledige boliger på øya. Selv bor de i enkle brakker ved siden av.

– Men hva gjør vel det når man kan redde verden, og har en så artig jobb, sier gründerne nesten i kor.

– Behovet er nesten umettelig

Noen andre som har troa på taredyrking er stortingsrepresentant fra Nordland Høyre, Bård Ludvig Thorheim.

– Det spises mer tang og tare enn laks og det sier litt.

Han peker spesielt på det asiatiske markedet, men legger til at etterspørselen fra både det amerikanske og europeiske markedet er i vekst.

– Behovet for tang og tare er nesten umettelig.

Per nå ser ikke Thorheim noen nedsider ved tareoppdrett om har stor tro på at Sandhornøy kan bli et Nav for næringen.

– Det er ungdommen som tenker nytt, ønsker å satse og ser mulighetene i naturressursene vi har i området.

Om næringen skal bli så stor som både Thorheim og Kelpinor ønsker – så hjelper det at tang og tare trolig tas inn i markedsføringen til Norges sjømatråd nå i år.

Et forslag om å inkludere tang og tare i loven for fiskeeksport ligger nemlig inne til behandling på Stortinget.

Tang- og tare under sjømatrådets paraply

– Det er bred enighet fra forskere om at det i framtiden må dyrkes mer mat fra havet – og tang- og tare er jo en ressurseffektiv og klimavennlig kilde til næring.

Det sier kommunikasjonsdirektør i Norges sjømatråd, Martin Skaug.

Regjeringen har foreslått at tang- og tarenæringen skal inn under Sjømatrådets paraply. Det betyr at næringen vil få tilgang på apparatet av fagavdelinger – samt deres markedsekspertise i form av våre sjømatutsendinger ute i verden.

Det vil ikke bare være godt nytt for næringen selv, men også hele sjømatnorge:

– Det vil bety at vi som sjømatnasjon får flere strenger å spille på ute i markedene. Vi vil kunne få et enda mer rikholdig tilbud av sjømat.

Tang- og tare er en ny næring. Ifølge Skaug vil det derfor ta tid å bygge opp enda mer kunnskap om næringen og dens potensial:

– Det er jo naturlig nok nærmest «fundamentalt» annerledes ved at det ikke er fisk eller skalldyr. Dermed blir det vel også annerledes hvordan vi etter hvert skal arbeidet med dette, men det får vi eventuelt komme tilbake til.